Sotalupa Toppserien: LSK-Kvinner

10.04.2017 av under 2017, Damer, Fotball, VIF | 4 kommentater

Dagens lupe ser på serievinneren i fire av de siste fem sesongene. LSK Kvinner vant med fire poeng i fjor, fem poeng i både 2015 og 2014, tok sølv i 2013 og vant med seks poeng i 2012. I to sesonger før det var de en middelhavsfarer etter å ha kjøpt seg en toppserieplass fra Team Strømmen som for øvrig kjøpte seg en toppserieplass av Setskog/Høland i 2001. Det skal dog sies at både når det gjelder Team Strømmen og LSK Kvinner, så er det ikke en del av den tradisjonelle klubben, men de har lånt klubblogo, klubbfarger og stadion.

Dette er klubben som har blitt mest rasert av alle toppserieklubba før denne sesongen. De mista seks spillere med a-landslagskamper etter fjorårets sesong, men har fått inn to spillere med a-landslagskamper til denne sesongen. Allikevel – det er 465 a-landskamper færre i troppen som starter årets toppserie enn den som avslutta fjorårets og gjorde det særdeles godt i UEFA Champions League.

 

De har også mista treneren og assistent Hege Riise tar over for Monica Knutsen. Samtidig ga også sportssjef Simon Mesfin seg og dermed er Riise både hovedtrener og sportssjef. Riise har gjort sportssjefjobben tidligere; men det er en administrativ kjempesmell at LSK-Kvinner nå står uten en egen dedikert sportssjef. Sotalupa synes det gjenspeiler seg i spillerutvalget klubben nå står med. Det er ikke bare frafallet av investor Per Berg, Sotalupa mener LSK-Kvinner gjør en grov feilvurdering når de kutta i administrasjonen for å opprettholde en sterk førsteellever.

 

Tolv spillere har gått ut og de har kun erstatta dem med åtte nye spillere, hvilket gjør at stallen til årets LSK Kvinner-lag ser usedvanlig tynn ut. Fakta er at stallen består nå av 17 spillere – delt sisteplass i antall spillere med Medkila. Og LSK-Kvinner skal i tillegg til toppserien og cupen spille i UEFA Champions League. De har altså valgt å benytte de penga som er igjen i klubben på å kjøpe seg kvalitet på bekostning av at de risikerer å måtte benytte en rekke spillere fra rekruttstallen. Det kan være lurt på kort sikt dersom laget holder seg skadefritt og de treffer på spillerne, men dersom det skulle inntre en to til tre skader, så vil LSK Kvinner lide – og uten en sportssjef så er sannsynligheten for å mislykkes på spillerkjøpa betydelig større.

 

Men det er en kalkulert risiko de har valgt å ta. Og i bunkeren på Kjeller er det litt overraskende. Det virker som de prøver å tviholde på en førsteellever som skal kunne vinne serien, men som med noen skadeplager raskt faller ned på nivået der det forventes å være tett, fra en sjette- til en niendeplass. En litt bredere stall, med litt billigere spillere og fortsatt sportssjef til å sørge for at fokuset ligger på den daglige treninga, kunne de raskt ha garantert for en medalje. For det er sannsynlig å tro at mange lag kommer til å gå inn i bunkeren med en forestilling om at dette er selveste LSK Kvinner anno 2012 – 2016 og dermed legge seg bakpå, hvilket vil gagne LSK-Kvinner. Men det de møter er i stedet en tynn stall og en tynn administrasjon og sannsynligvis et langt dårligere fotballag.

 

Keeper

LSK Kvinner skulle i fjor satse på samme keeper som landslaget gjerne vil satse på, Cecilie Fiskerstrand. Ungjenta har tretten landskamper og ser ut til å være førstevalget i år også; men det er slettes ingen styrke at Fiskerstrand står med tretten landskamperkamper. I fjor fikk hu en prolaps i ryggen i april som holdt hu ute til november. Dermed står hu kun med tre kamper i fjor. Det er det samme hu hadde i Stabæk i 2015 og disse seks toppseriekampa er de eneste hu har på øverste nivå. Hvordan det kan kvalifisere til tretten landskamper? Ikke spør – vi setter et stort spørsmålstegn bak hvor stabile keeperprestasjonene til Fiskerstrand blir i toppserien 2017.

 

I fjor hadde de også Erin McNulty som spilte tre kamper, men la opp før årets sesong. Så gikk de ut på fotballkjerkegården og gravde opp Lill Yvonne Karlsrud. Uten treningsgrunnlag, uten å stille opp på treninger underveis i sesongen i det hele tatt, men kun ved å stå kamper – så blei hu førstevalget i fjor. På rutine; men det fungerte jo, stort sett da. Er du overlegen nok, så kan du ha trim for eldre helt bakerst.

 

Og der står vi. Både Mumien og McNulty har altså lagt opp. Inn har LSK Kvinner henta Lene Lauve fra Urædd. Det som kan sies positivt om Lauve var at hu spilte på et så ræva toppserielag i fjor at hu i det minste hadde svært mye å gjøre i kampa sine og fikk god matchtrening; men at keeperplassen til LSK-Kvinner ikke ser ut til å være helt ypperste klasse i toppserien – det er fakta.

 

Forsvar

I forsvaret har de vært forspent med spillere som aldri er skada og spiller nær sagt hvert minutt i hver eneste seriekamp de siste åra. To av disse forsvant før årets sesong. Midtstopper Marita Skammelsrud Lund med 81 landskamper og venstreback Marit Sandvei med elleve landskamper. Disse er erstatta med Ida Fjordbakk fra Medkila og andreårsjunioren Emilie Woldvik som er henta opp fra rekruttlaget.

 

Det er fortsatt kvalitet i forsvaret til LSK-Kvinner. Høyreback Ingrid Moe Wold er av toppseriens aller beste. Anja Sønstevold på den andre backen er litt tilsvarende. Sentralt har de fortsatt rutinerte Anna Olivia Westerlund. Det er stabilitet. Hvem som tar plassen ved siden av Sønstevold er derimot litt mer uklart. Fjordbakk er det mest åpenbare, den rutinerte og kjente spilleren. Hu hadde en god sesong for Avaldsnes i 2014; men har etter hvert ikke tatt de stega man trudde hu kunne ta som tyveåring.

 

Lupa mener dog at Malin Johnsen Brenn har det som skal til for å ta plassen på permanent basis. Brenn er andreårs junior og er sånn sett en urutinert spiller og vil være en større risiko bak der enn Fjordbakk; men spillerforståelsen er allerede gått utvikla hos Brenn. Det som taler til hennes fordel er en langt bedre pasningsfot og dessuten hurtigheta. Det blir kanskje mer usikkert og noen tapte poeng på juniorfeil, men på sitt beste er Brenn bedre enn Fjordbakk og det igjen kan vinne tilbake noen poeng. Defor tror vi Brenn blir førstevalget.

 

Det er tynn backup med bare to forsvarsspillere i stallen. Fordelen for LSK Kvinner her er at historien viser at tre av spillerne ikke blir skada og derfor tror vi ikke at det blir et problem med to spillere som backup; men det er allikevel en viss risiko forbindi med det.

 

Midtbane

Sherida Spitze forlot klubben til fordel for nederlandske Twente. Et enormt tap med sine 126 landskamper og ikke minst ti mål i fjorårets toppserie. En indreløper det virkelig lukta svidd av i fjor. At de også mista Lene Mykjåland med 91 landskamper og syv mål i fjorårets toppserie gjør at midtbanen på langt nær er i nærheten av den samme som i fjor Mykjåland har valgt å legge opp. De henta inn Ingrid Marie Spord i fjor sommer og sammen med Isabell Bachor danner hu indreløperparet i årets toppserie.

 

Guro Reiten har kommi inn fra Trondheims-Ørn som den eneste i denne lagdelen. Hu vil ta tierrollen etter Mykjåland og vil nok fylle den til fulle. Backup har de ikke. Celine Kommandantvold Pettersen som fikk tretten opptredener i fjor har også lagt opp. Dermed skjønner vi absolutt ingen ting av at de har lånt ut Silje Kittilsen til Kolbotn.

 

Tre sentrale plasser på midtbanen skal altså dekkes opp av tre spillere. Ingen har råd til å pådra seg karantene, bli syke og i hvert fall ikke pådra seg en langtidsskade. Dette er syltynt. LSK-Kvinner stiller med en midtbane på anoreksi og vi tror de tvinges til å bruke rekruttspillere ofte i denne posisjonen.

 

Angrep

Isabell Herlovsen scora tredve ganger i fjorårets toppserie. Nå har hu reist til Jiangsu Suning i Kina. Samtidig har de mista Emilie Haavi som putta tretten mål i fjor til Boston Breakers. Med en gravid Mimmi Matilda Löfwesius må de starte helt på nytt med angrepet også. Marte Berget la opprinnelig opp etter fjorårssesongen, men rett før sesongen i år skulle ta til, så ombestemte hu seg. Droppa den kjipe treningsperioden med knallhard oppkjøring. Det hjelper ikke akkurat på at hu skal prestere bedre enn fjorårets tre mål.

 

Ungjenta Sophie Roman Haug blir en svært viktig brikke i årets angrep. Hu fikk kun tretten kamper i fjor, men scora to mål. Dette er den andre junioren som kommer til å bli fast på dette laget. Haug er en meget sterk hodespiller, løpssterk og målfarlig. Om det holder som stabilitet gjennom en hel sesong er dog et spørsmål som bør stilles.

 

De har henta Synne Skinnes Hansen fra Røa. Hu scora fem mål i fjorårets serie og blir nok høyrevingen. Ryoko Takara er henta fra japansk serie og Vegalta Segei Ladies. Hu ser ut til å bli venstreving. Det stiller vi spørsmålstegn bak. Takara er en teknisk god spiller, men er i utgangspunktet venstreback, men som LSK-Kvinner har tenkt å bruke på vingen. Hu blir sannsynligvis forholdsvis enkel å ta ut. 28. februar la agenten hennes ut en skrytevideo på Youtube. Alt den viser er at tempoet er meget svakt der hu har spilt. Det er heller ikke mye å skryte av der. Ut i fra fjorårets hjemmekamper i Vålerenga så skulle vi klart å lage en ti ganger så imponerende video av Maren Hauge som også spilte både sideback og ving.

 

Silje Blakstad er henta fra Vålerenga. Bakromsspilleren som nekta å tyvstarte før pasninga blei slått, klarte fattige fire mål i Vålerenga i fjor. Uten tvil sto hu ikke til forventningene og det var ikke akkurat som at Vålerenga var særlig interessert i å beholde hu heller. Ingrid Kvernvolden fra førstedivisjonslaget Fart scora også kun tre mål i fjor.

 

De fire spillerne som kom inn scora altså totalt tolv mål i fjor. Ett mindre enn Haavi og totalt sett fireogtredve mål færre enn de tre som har forsvinni ut. Det positive som kan sies er at de nå har seks spillere til å dekke opp tre plasser og angrepsposisjonen framstår som det eneste stedet LSK-Kvinner har dekning. Kvaliteten er derimot langt i fra topp.

 

Førsteelleveren

Cecilie Fiskerstrand

Ingrid Moe Vold – Ida Fjordbakk – Anna Olivia Westerlund – Anja Sønstevold

Ingrid Marie Spord – Isabell Bachor

Guro Reiten

Synne Skinnes Hansen – Marte Berget – Ryoko Takara

 

Spillerstall: LSK-Kvinner
Posisjon Navn Klubb 2016 Født Nasjonalitet
Keeper Cecilie Fiskerstrand LSK-Kvinner 20.03.1996 Norge
Lene Lauve Urædd 14.10.1988 Norge
Forsvar Ingrid Moe Wold LSK-Kvinner 29.01.1990 Norge
Anna Olivia Westerlund LSK-Kvinner 09.04.1987 Norge
Malin Johnsen Brenn LSK-Kvinner 13.03.1999 Norge
Anja Sønstevold LSK-Kvinner 21.06.1992 Norge
Ida Fjordbakk Medkila 14.05.1991 Norge
Emilie Woldvik LSK-Kvinner 2 08.01.1999 Norge
Midtbane Ingrid Marie Spord LSK-Kvinner 12.07.1994 Norge
Isabell Bachor LSK-Kvinner 10.07.1983 Tyskland
Guro Reiten Trondheims-Ørn 26.07.1994 Norge
Angrep Sophie Roman Haug LSK-Kvinner 04.06.1999 Norge
Marte Berget LSK-Kvinner 30.06.1988 Norge
Synne Skinnes Hansen Røa 12.08.1995 Norge
Silje Blakstad Vålerenga 11.12.1990 Norge
Ingrid Kvernvolden Fart 01.05.1998 Norge
Ryoko Takara Vegalta Sendai Ladies 09.04.1990 Japan

 

Tabellen

Med en snittalder på 24 år og 126 dager i troppen og 125 dager yngre startellever, tror vi årets toppserie er tidspunktet som starter nedturen for LSK-Kvinner. Fjorårets seksti poeng vil de ikke være i nærheten av og med den tynne stallen tror vi nedturene blir mange i årets sesong. Lupa mener LSK-Kvinner ender opp på 44 poeng.

 

Toppserien 2017
Pl
Logo
Lag Poeng
?
Avaldsnes 45
?
LSK-Kvinner 44
?
Arna-Bjørnar 28
?
Klepp 27
?
Kolbotn 20
?
Grand Bodø 14