Slaget om Jordal Amfi!

07.06.2016 av under Gjetord | 5 kommentater

Det nærmer seg tida der Oslos politikere skal bestemme Jordal Amfis framtid. Ikke om det skal bygges. Det må til for hallen lever allerede på lånt tid og trues med stenging av så vel brannvesenet som helsevesenet. Slaget om Jordal Amfi handler om hvilket alternativ som skal bygges. Det slaget står den 22. juni og er et slag om langt mer enn ishockey. Det er slaget om Oslo indre øst.

Fra OL-anlegg til ruin?

Det opprinnelige OL-anlegget var på 17 500 kvadratmeter. Dette blei slått fast at skulle bygges og selv da den første nytegninga kom og det var justert ned til 17 000 kvadratmeter var det full ekstase. Ett herlig byggverk, framtidas leikegrind, som Vålerenga, idrettskretsen og bydelen jubla for. Et løft for hele bydelen, et løft for tilbudet til barn og unge. Et løft for tilbudet til de fattige i bydelen.

 

Men byrådspartiene Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de Grønne likte ikke det de så. Rikmannsfesten i Holmenkollen kosta 600 millioner over budsjett. De ville kutte i kostnadene på Jordal Amfi – uten å fortelle det til noen. Uten å gi innsyn til brukerne av stadion, Vålerenga Ishockey. En skummel plan blei lagt på bakrommet. Den såkalte sosiale venstresida i Oslo, byrådspartiene, stjeler nå fra de fattige og gir til de rike. Vi anslår at 150 millioner av overskridelsene for fiffen i Holmenkollen nå må betales av et hardt belasta barne- og ungdomsmiljø rundt Jordal Skole.

 

Byrådet krevde anlegget mindre. Så da kom det fram et forslag på 14 000 kvadratmeter fra arkitektene som vi ikke ønsker å henge ut, da de bare gjør som de får beskjed om og har levert så godt de kan etter forutsetningene byrådet har satt. 14 000 kvadratmeter er ikke lenger ei leikegrind, men det er fortsatt et idrettsanlegg som står i nåtidas lys; men kun et idrettsanlegg og ikke noe mer. Godt nok for Vålerenga Ishockey Elite, men ikke et løft for tilbudet de fattige i bydelen vil få.

 

Fortsatt satte Arbeiderpartiet, Sosialistiske Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne seg på bakbeina. «Mindre!» De ropte i kor med hviskestemmer over til arkitektene. Og arkitektene blei tvingi til å kutte enda mer. Tilbake sto et forslag på 11 500 kvadratmeter. I bunn og grunn er anlegget en publikumsmessig overdimensjonert breddehall. En hall av fortid. En ruinpark fra 1980.

 

Fritidstilbud

På 17 000 kvadratmeter er det plass til mye. Mye som er sårt trengende i en bydel som allerede er hardt pressa på fritidstilbud til barn og ungdom, og hvor det snart kommer 20 – 30 000 nye barn og ungdom til gjennom 25 000 nye boliger i Ensjøbyen – et boligprosjekt som ikke legger igjen et eneste rom for fritidstilbud til barn og unge. Det på tross av at antall barn og ungdom vil øke med i størrelsesorden et sted mellom bygdene Molde og Tromsø. Det er uansvarlig byplanlegging. Det virker som om Miljøpartiet de Grønnes byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen ikke klarer å se sammenhengen mellom flere boliger, flere barn og ungdom og manglende fritidstilbud; eller i hvert fall lukker øynene så godt hu kan.

 

Jordal Amfi kommer inn og kan redde hele denne uansvarligheten, som strengt tatt det forrige byrådet står for; men bare hvis leikegrinda på 17 000 kvadratmeter blir bygd. For det er de ekstra rommene som ligger i dette alternativet, som legger grunnlaget for en bydel i vekst. Det er dette som legger grunnlaget for bydelens barn og ungdom.

 

På plan 1 er det tegna inn et treningsrom på 122 kvadratmeter og to oppholdsrom på henholdsvis 548 og 281 kvadratmeter. Tilsvarende på plan 4 finnes det et oppholdsrom på 170 kvadratmeter. Dette er viktige rom for store arrangementer som OL, VM og Champions Hockey League eller backstage-områder for konserter. Uten disse områdene forsvinner mulighetene for slike arrangementer.

 

Men disse oppholdsrommene er ikke bare brukbare til slike formål. I det dagligdagse vil disse romma kunne fungere som gymsal på dagen i et Vålerenga Akademi knytta til den nye Valle-Hovin Skole som åpner i Vålerengas nye Stadion i august 2017. Her kan det være barnehage og skolefritidsordning på dagtid. På kveldstid er de perfekte for fritidstilbud for barn og ungdom i nærområdet.

 

Og det er sårt tiltrengt i et område der ungdommen mangler tilbud. Mange begynner å røyke hasj i tenårene. De har lite annet å ta seg til. Et område der Odalsgata alltid har vært knivstikkergata og der det ligger kniver i depoter rundt om i mørklagte skogsområder. Dette er nabolaget til Jordal Amfi. Et nabolag som er ødelagt av politikernes mangel på villighet til å gi barn og unge det tilbudet de sårt trenger på Oslos indre østkant. For halvannet år sida gikk osloborgere i fakkeltog for å redde Jordal Fritidsklubb. Den blei redda i siste sekund. Sotahjørnet var på alerten da også og skreiv om oppropet mot nedleggelsen i gjetordet 5. desember 2013 og hadde en fyldigere oppfølgingssak 11. desember 2013.

 

Men vi er altså langt fra fornøyd med kun å ha redda et av de få tilbudene som finnes.  Vi anser det som både ansvarsløst og planløst av politikerne å unnlate Vålerenga som ishockeyklubb og andre ressurser i området å drive ungdomsaktiviteter for barn, ved å skulle spinke og spare på noen få meter ekstra sving på ytterveggen, som vil gi de nødvendige kvadratmeterne. Det blei krangla på samme måte om fire meter ekstra på Bislet Stadion. Da ga politikerne til slutt etter og kan i etterkant slå seg på brøstet og vise til at Bislet Stadion er et av Europas mest brukte idrettsanlegg med 1 700 brukere. Gratis!

 

Legger man oslokartet utover bordet og setter passernåla midt på Jordal Amfi og slår en sirkel på 2,5 kilometer – eller grensa for skolebuss – rundt amfiet, så omfavner det et område med et innbyggertall større enn oljebygda Stavanger. Fritidstilbudene i området er det derimot ikke særlig mange av. Nettopp derfor vil denne hallen, hvis det bygges 17 000 kvadratmeter, bli en sentral del av en positiv byutvikling og et positivt barne- og ungdomsmiljø i Gamle Oslo og nærliggende bydeler.

Klikk for større bilde.

 

Derfor virker det helt bak mål når arbeiderpartiet som har byråden for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl, ikke ønsker et løft for barne- og ungdomstilbudet som vi kan få til med leikegrinda på 17 000 kvadratmeter. I stedet, ved å unnlate å bygge Jordal Amfi fullt ut, legger de et enda dårligere tilbud til grunn for barn og unge. Miljøet på Jordal hardner fra år til år. Ungdom uten noe å ta seg til tyr ofte til vold og fandenskap. Faren for at politikerne er på vei til å bidra til et Oslos svar på Rosengård i Malmö ved å bygge en ruinpark på 11 500 kvadratmeter er overhengende. Vil Tellevik Dahl være bekjent av dette?

 

Sosialt skille og integrering

I dag er det store sosiale forskjeller i området rundt Jordal Amfi. Det er intet problem å plukke ut hvem som går på Jordal Skole og hvem som går på Kampen Skole. Forskjellene er enorme. Slik er det også i ishockeyen. Den er ikke til for den nye generasjonen innvandrere. Det finnes sjølsagt unntak – to unntak. I 2001-2002-sesongen og i 2002-2003-sesongen spilte Kim Ceesay for Vålerengas a-lag og i fjor reiste Kanwar Singh fra Vålerengas U20-lag for å spille for Tønsberg i toppen av førstedivisjon; men dette er de to eneste. Resten av innvandrergenerasjonene er helt fraværende.

 

Dette synes ved første øyekast merkelig ut, for når Vålerenga holder skøyteskole, så kryr det av andregenerasjons og tredjegenerasjons innvandrere der. Og de elsker å gå på skøyter. De elsker å spille hockey. De trives med fysisk aktivitet og de trives sosialt. Så hvorfor gjør de det ikke utenom disse skøyteskolene? Fakta er den at på tross av at Oslo Kommune ikke krever isleie og på tross av at Oslo Kommune ikke tar garderobeavgift, så koster det 30 000 kroner i året for en tolvåring som ønsker å være med på alt med laget sitt i Vålerenga Ishockey. Dette er tall vi har fått fra Vålerenga og innbefatter blant annet spillerlisens, reiser og overnattinger i forbindelse med bortekamper og treningssamlinger for å nevne noe.

 

Det er ikke alle foreldre som har råd til dette og det skaper et sosialt klasseskille mellom de unga med foreldre som har god inntekt og de med lav inntekt. Et klasseskille som ikke burde ramme unger – i hvert fall ikke sett i en sosialistisk tankegang. I Skjellefteå AIK har de klart å presse denne prisen helt ned til null. Måten de gjorde det på var formidabel. Gjennom en stor og flott ishall har de skapt et stort bydelsmiljø rundt ishallen. Inntektene fra matservering aleine finansierer hele breddeklubben. De omsetter for 260 millioner kroner og ishallen Skjellefteå Kraft Arena er blitt selve samlingspunktet i området. Det genererer arbeidsplasser og et utviklende og godt ungdomsmiljø, god kontakt med den eldre garde og er en solskinnshistorie. Sjølsagt måtte det en privat pådriver inn. Norkraft A bygde hallen, med alle mulighetene for ungdomsaktiviteter, slik sosialistene i byrådet tydeligvis ikke vil gjøre på Jordal.

 

For i denne bydelen måtte Jordal Skole legge ned hockeylinja fordi skolen ikke hadde råd til å betale 200 000 kroner for lærerne på linja og Vålerenga Ishockey dessverre ikke hadde økonomi til å dekke dette sjøl. Dette er ett av de mange tilbud til ungdom i bydelen som er blitt kutta fordi politikerne ikke ønsker å satse på ungdommen og regner med at de ikke forstår eller husker hvorfor tilbudet blei borte når de en gang blir gamle nok til å stemme i lokalpolitikken sjøl; men er ett av tiltakene Vålerenga Ishockey nå ser for seg at de kan fullfinansiere og sågar øke – vel og merke dersom bydelen får ei leikegrind på 17 000 kvadratmeter.

 

For Skjellefteås modell blei Vålerengas visjon da de så tegningene på 17 000 kvadratmeter.  På plan 2 er det tegna inn en kafeteria, med uteservering og en sportspub. På arrangementer er det åtte kiosker til del for de 3 521 tilskuerne det er plass til på dette nivået. Det er godt med toaletter til både herrer og damer – totalt 146 tilskuere per dametoalett. Her er det mulig å gå etter periodeslutt, kjøpe seg en pølse og ta seg en pils, ta en hamburger i kafeteriaen, gå på toalettet og være på plass i god tid før neste periode starter.

 

Da blir dette et sted folk ønsker å være. Et sted de voksne trives med å være, mens poden spiller hockey eller driver med andre ting rundt i de forskjellige aktivitetsrommene. Et sted der foreldre og besteforeldre kan stikke innom kafeteriaen i hallen, kjøpe seg en kaffe og en kake, prate litt med andre foreldre, mens unga aker i bakken utafor eller holder på i skateparken.

 

Inntektene går slettes ikke til lønninger til Roy Johansen eller innkjøp av en stjerne som Justin Donati. Penga går tilbake til skattebetalerne gjennom ungdomsarbeid, trivsel og nye arbeidsplasser. I tillegg får kommunen inntekter både fra de forskjellige arrangementene, arbeidsplassene som blir skapt og merverdiavgiftene. Det er en vinn – vinn – vinn situasjon. Seier for Vålerenga Hockey! Seier for bydelen og dens unge! Seier for Oslo kommune og byrådet! Kanskje skaper til og med leikegrinda flere OL-deltakere fra bydelen – sjøl om akkurat de lekene tydeligvis ikke skal gå av stabelen i Oslo…

 

Ubrukelig ishall

På tegninga av ruinparken som rommer 11 500 kvadratmeter er det ett dametoalett per tusen tilskuere i deler av hallen. Det er lange avstander og umulig å gå rundt anlegget. Det blir én kiosk et sted, men du må gå et kvarter for å komme til den og en halvtime i kø for å få kjøpt en brus. Det er merkelig at ordføreren i Oslo, Sosialistiske Venstrepartis Marianne Borgen, ønsker å miste hele midtperioden fordi hu tilfeldigvis må på toalettet etter første periode og køen er såpass lang at hu ikke er tilbake før den tredje, eller fordi hu har lyst på en brus. Hu er jo stort sett på hver eneste getligakamp i Jordal Amfi. Eller er det bare for å vise seg fram?

 

Vi forkaster herved utkastet på 11 500 kvadratmeter som en useriøs og ubrukelig ruinpark, et fordums gufs av åttitallet; men samtidig bekrefter vi at tegningene som ligger til grunn for 14 000 kvadratmeter holder mål som en ishockeyarena for eliteklubben Vålerenga. Men Vålerenga, Jordal og Kampen bydel er så mye mer enn en eliteklubb. Vi ønsker oss en samfunnsengasjert ishockeyklubb som gjør Jordal til et flott sted å være, og Gamle Oslo til et flott sted å bo og ha både oppveksten, ungdomstida, voksenlivet og pensjonisttilværelsen i. Til det formålet trengs det fortsatt ei leikegrind til 17 000 kvadratmeter. Så hvorfor er det egentlig kutta ned?

 

Mistenkelig korrupsjon

Vi oppfatter at Arbeiderpartiets byråd for kultur, idrett og frivillighet Rina Mariann Hansen har bestemt seg for å spare penger på Jordal Amfi. Dette gjør hu under dekke av budsjettsprekken i Holmenkollen på 600 millioner kroner; men det er ikke hold i det hu sier. Vi benytter oss av Holte prisbase som er den beste basen som hele byggebransjen i Norge benytter og legger inn en ishall lik OL-anlegget, 17 500 kvadratmeter. På et sparsommelig byggeprosjekt koster dette 334 millioner kroner. Bygges det middels dyrt tilsvarer dette 390 millioner kroner, mens det feiende flotte kunstanlegget vil komme på 481 millioner kroner. Dette passer godt inn med det sparsommelige byggeprosjektet i Stavanger.

 

Dette er også langt under de 553 millionene som ligger i bevillinga og sjøl med riving og midlertidig hall og ombygging av Manglerud eller Furuset. Det mistenkes derfor at Hansen forsøker å unnlate å bruke bevillingskronene. Kanskje ønsker hu å bygge en ruinpark til om lag 350 millioner kroner. Og det er ikke grunnløse beskyldninger vi kaster ut. Vålerenga Ishockey, som bruker av hallen, har som nevnt blitt nekta innsyn i planene. At hallen har krympi – først til 14 000 kvadratmeter og deretter til 11 500 kvadratmeter – er gjort i skjul. Utenfor offentlighetens lys. I et forsøk på hemmelighold. Lik metoden Sepp Blatter og maFIFA holdt på. Lik de regler Stortinget nå ønsker å vedta for å skjule egne askjeinteresser.

 

Men skaden har skjedd. Vålerenga fikk til slutt innsyn og Roy Johansen har fått det fram i lyset; mens skinnhellige Rina Mariann Hansen bortforklarer seg i øst og vest – mest i vest, der hu sitter og nipper til en kaffe latte på St. Hanshaugen og nyter muligheten til å være en motsatt Robin Hood. Av de 600 millionene vestkantfiffen fikk ekstra i Holmenkollen – stort sett kun til glede for eliten og pampene – skal hu ta inn 150 av dem ved å ofre fattige østkantunger på Jordal. Det høres ut som noe finanseliten i Høyre kunne finni på, men det er altså sosialistene i Arbeiderpartiet denne gang.

 

Det virker som de eneste som har en ideell tanke og ikke kun vil mele sin egen kake er de som driver idrett på grasrotnivå og supportermiljøet. Forhåpentligvis klarer – eller tvinger vi – Oslos byrådsal til den tankegangen den 22. juli også. For der er det tydeligvis mye grums å ta tak i. Og måten de driver byutvikling på kan rett og slett ende opp i total katastrofe – som i Rosengård. Vil de da stå til ansvar – politikerne altså?

 

Fortid eller framtid

En ruinpark på 11 500 kvadratmeter er som nevnt den store skrekken; men ishallen til 14 000 kvadratmeter vil ikke holde mål for området som helhet når nye Ensjøbyen står ferdig. Derfor er det eneste forsvarlige at ishallen som bygges er leikegrinda på 17 000 kvadratmeter. Det grunnlaget byrådet har å velge i den 22. juni i år er altså enten fortida (11 500 kvm), nåtida (14 000 kvm) eller framtida (17 000 kvm). Den avgjørelsen de tar da rammer en fjerdedel av de stemmeberettigede i Oslo som altså bor innafor gangavstand av Jordal Amfi. Åtte måneder etter at en ny Jordal Amfi står ferdig er det nytt byrådsvalg i denne byen. Valget byrådet tar 22. juni er sannsynligvis også et valg som avgjør byrådsleder Raymond Johansen videre politiske liv. Og det er ingen skam og snu. Vi bare nevner det…

 

  1. Tor Hagenborg sier:

    Hei

     

    Tegningene, er det for alternativet på 11500 kvm?

  2. Tor Hagenborg sier:

    Har dere tilgang til tegningene for 11500 alternativet også. interessant for å kunne se hva de har kuttet ned på .

  3. vålkings sier:

    Men hvordan blir det med flerbruk? Kan f.eks. basketlaget til Vålerenga få nytte av dette?

  4. Tor Hagenborg sier:

    Eli Grimsby sier på Twitter at tegningene viser alternativet på 11500 KVM. Da synes jeg vi får en bra arena.