Det handler om respekt!

29.09.2014 av under Vålerenga, VIF | Ingen kommentarer

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å begi meg ut på det som skjedde på tribunen i Karlstad. Det er et vanskelig tema og undertegnede satt på pressetribunen og sto ikke oppe i det sjøl. Uansett er det leit å se hvordan gjensidig skyttergravstaktikk benyttes av alle parter i debatten, når det heller burde vært en debatt rundt hvor moro det var med Vålerenga i Champions League. Men det handler om mangel på respekt for hverandre.

Sånn så det ut fra pressetribunen. Foto: Robin Grov.

 

Journalister og kommentatorer gikk amok i avisene og på nettfora skytes det med kanoner mot hverandre. Hva gikk egentlig galt? Det finnes noen som har forsøkt på klanens debattforum å stille spørsmålet, men i stedet for nyanserte og gjennomtenkte svar, så er det barnehageterminologien som får råde. Undertegnede har sett deler med egne øyne og snakka med mange av partene i saken. Det har danna seg et bilde i huet mitt – et nyansert bilde. Og det bildet fortjener å komme fram – for det har ikke kommi fram noe annet sted.

 

Hvor forberedt var Färjestad?

I Värmlands Folkblad kan man lese om sikkerhetssjef Tobias Anderberg som tydeligvis er tatt på senga. Det er bare å himle med øya, finne fram gode gamle svenskevitser og le seg skakk. «Fram till i morse var signalerna från Oslo att det inte skulle komma några supportrar alls, därför värderade vi säkerhetsstyrkan utefter det i vår planering.»

 

Hvis svensker fra Karlstad ikke veit hva Vålerenga er, så har de gjort en dårlig research. De har ikke en gang giddi å google motstanderne sine. Seks dager før «i morse» la Klanen ut reiseartikkel til Färjestad. Vertshusbussen, Supportbussen og Ultrasbussen er nevnt. I tillegg gikk det en buss med «de alternative» grupperingene. Vi siterer litt vi da: «Billettdama vil gjerne at bussene ringer inn antall billetter når de er på vei til stadion så hun kan gjøre klart mest mulig for oss.» Klanen har altså allerede tatt kontakt med Färjestad og fortalt at Klanen kommer. Anderbergs ord er altså direkte løgn. De visste at Klanen kom i hvert fall. At billettdama stengte luka klokka 16:00, én time etter at bussa forlot verdens navle, er i seg sjøl ganske morsomt; men for så vidt uvesentlig for denne saken.

 

«Sen vid 19.10 fick vi veta att det fanns fotbollssupportrar bland de som skulle komma så då förstod vi vad som skulle kunna ske» fortsetter denne Anderberg. Det kommer altså et ishockeylag fra Norge, med den største hockey- og fotballfanskaren i landet – tilsvarende for eksempel svenske AIK. Er det da noe å bli overraska over? For å være helt ærlig Färjestad: Litt hjernevirksomhet er det lov å kreve også av dere – sjøl om dere er svenske. At dere er uforberedt får dere skylde på dere sjøl for. Dere har ikke utvist respekt for at det faktisk var en Champions Hockey League-kamp mot et lag som er kjent for å ha en stor tilskuerskare også på bortekamper, og som bare ligger fire timer unna med buss. Man må liksom le litt også da.

 

VG-Sportens dekning

«Hva gjør denne gjengen på en ishockey-kamp?» Orda sto på VG-sportens forside og var illustrert med et bilde av tildekte vålerengasupportere blant røyk og flagg. Inni blekka benytta de hele syv sider til å skrive om «bråket i Karlstad.» I utgangspunktet virker VGs dekning som om en sinnsyk mann med kraftige vrangforestillinger hadde drept 69 hockeysupportere i Løfbergs Arena med «bengalske lys, bluss og pyro» som de kaller det for liksom å understreke hvor mye vålerengasupporterne røykla arenaen. Smør på flesk på fett! Dårlig journalistikk og en typisk overdrivelsestaktikk som skal skremme, selge aviser og lage krangling på debattforaer i dagevis, så Øystein Jarlsbo kan melke det videre i hockeybloggen sin og fyre ytterligere oppunder det som i utgangspunktet kun skulle være en hockeyfest.

 

Vålerengas svar

I utgangspunktet er ikke Jan Tore Kjærs svar så hakkenes galt – i starten. Det begynner rolig og pent med hva han så, uten at han legger noe mer dramatikk i det; men det er én setning som ikke er spesielt heldig – vel og merke om han er sitert riktig. «Vi tar avstand fra disse grupperingene.» Ouch! Hvilke grupperinger? Klanen? Ikaros? Miniklanen?

 

Bare setninga får det til å gå kaldt nedover ryggen. I det øyeblikket man tar avstand fra en gruppering så er man – i mine øyne – på skikkelig villspor. Da legger man seg i skyttergrava og besvarer røyken med ild. «Utestenging» er det neste ordet og vips har pressen enda mer skyts å fyre av med. Det er mulig det er taktisk riktig i henhold til å forminske Vålerengas straff i Champions Hockey League, men det legger betydelig mer dramatikk i hendelsen enn nødvendig.

 

Supporternes svar

Supporterne sjøl er ikke det spor bedre. De fleste er langt verre. Å lese tråden som etterhvert omhandler situasjonen på Klanens debattforum er en studie i skyttergravstaktikk. «Idioter», «terrorister», «flokkdyr», «kommunister». Skjellsord hagler og sjøl om noen forsøker å nyansere bildet underveis, så popper det ut i mer utskjelling, drittslenging, generalisering og i utgangspunktet en total mangel på respekt for hverandre.

 

Det er mulig det er mangel på innsikt. Undertegnede skal prøve å vise litt nyanser og forhåpentligvis gi vålerengasupportere litt mer respekt for hverandre. «Ultrasbussen kaller seg ultras uten at de selv veit hva ordet betyr.» Dette er en setning tatt ut i fra debatten. «Men vil ikke si at Ultrasbussen går under kategorien Ultras» er en annen. Fra den andre fløyen står det så vakkert at «han dusten som sto med flagget og ikke ville lytte til de andre bak, fortjente seg en lusing.» Flott!

 

Respekt!

Jeg er så gammal at jeg har reist med legendariske Blåbussen. Jeg er så gammal at jeg husker da Ultrasbussen starta opp. Jeg var sjøl ung den gang og var mange ganger med bussen på borteturer både på hockey- og fotballkamper. Rett etter at Blåbussen døde hen var det kun to klansbusser, Ultrasbussen og Bohembussen. Det var supportere fra disse miljøene som noen år tidligere tente de første blussa på vålerengakamp. Røykbomber og bluss fra gamle ærverdige Bislett Stadion. Det er gode minner. Og hvem glemmer vel opprykksblussinga noen år seinere i Horten? Hvor mange hundre bluss som blei fyra opp veit nok ingen. At ikke Lystlunden brant ned til grunnen er et under. Og vi var ivrige, svært ivrige. Unge, fulle av energi. Det så ut som vi gikk på speed hele gjengen.

 

Dette var i en tid da mange på dagens felt 223 ennå ikke hadde fått hår rundt krumtappen. Nå har de fått det. Samtidig har mange av de som tente de første blussa på vålerengakamp fått unger som omtrent har nådd alderen dagens ivrigste på felt 223 hadde den gang. I mange av 223-feltets øyne er de blitt gammalt flass. I det gamle flassets øyne er felt 223 ungt flass på speed. Og der står vålerengasupporterne da. Gammalt flass som ser seg i speilet, men helt har glemt hvor gærne de var for femten år sida og det unge flasset som ikke ser hvor på tribunen de sjøl kommer til å være om femten år.

 

Og vi skyter på hverandre. Eller slåss på tribunen. Og vi nekter å respektere hverandre. Det er forbanna synd. Det er trist. Det er skam. Egentlig er det et bevis på hvorfor det er krig i verden. For dette handler ikke om blussing eller ikke blussing. Det handler ikke om flagging eller ikke flagging. Det handler ikke om tromming eller ikke tromming. Det handler om mangel på forståelse og mangel på respekt!

 

På Ullevaal Stadion og på Jordal Amfi går det i all hovedsak smertefritt. Vi har finni våre plasser på tribunen. Vestbredden og felt 223. Vestbredden er igjen delt i flere forskjellige fraksjoner. Alt etter ivriggraden. Det er en plass til alle. På Jordal er det akkurat det samme. Felt E eller felt F. Alt etter som hvor man føler seg mest hjemme. Det er knall! Det synges i kanon mellom felta. Det synges samstemt. Det er sånn vi ønsker å framstå. Forskjellig, men samtidig som en enhet. Vi er tross alt alle Vålerenga.

 

Problemet oppstår på bortebane. Da kommer interessekonfliktene fram. Et flagg blir forbanna irriterende for den som vil se hver eneste pasning. En full kaffekopp blir ødeleggende for dem som vil ha en hel tribuneseksjon i bevegelse. Seksjonen blir ikke stor nok til å romme alles ønske om hvordan de får den ultimate kampopplevelsen. Det nytter ikke å finne sin egen plass. Det blir gnisninger. Det blir slåsskamp. Vi tar det på rim:

 

Når det blir for liten plass

Blir tonen som regel krass

Og svaret som oftest trass

Fra både ungt og gammalt flass

 

Det er da vi må respektere hverandres behov. Gi slipp på litt av standhaftigheten. At et flagg blir sentrum for at mediene får skrive dritt om Vålerenga er trist. At begge sider skyter mot hverandre med kanoner i dagevis etterpå er minst like trist. For i utgangspunktet er vi der alle av den samme grunnen – fordi vi elsker Vålerenga! For hvis bare ungt flass hadde flagga litt mindre. Og gammalt flass hadde tolerert litt mere. Da ville kanskje mediebildet handla om at sånn feira fansen at Vålerenga spilte i Champions League. For det var vel i utgangspunktet det dette handla om. Vålerenga i Champions League. Respekt!