#23 Kristofer Hæstad, han er en av oss

05.06.2014 av under Vålerenga, VIF | Ingen kommentarer

Snufs… Snufs… Snufs… Tørke en tåre… Snufs… Snufs… Snufs… Tramp, tramp, tramp på en fugl… Snufs… Snufs… Snufs… Tørke en tåre… Snufs… Snufs… Snufs… Det er bare én Kristofer… Snufs… Snufs… Snufs… Tørke en tåre… Snufs… Snufs… Snufs… Han speller i blått, han speller så flott, han speller så vi aldri blir slått… Snufs… Snufs… Snufs…

Tifoen før kampstart var dedikert til Kristofer Hæstad. Foto: Anders Grydeland.

 

Klokka passerte søtti minutter. Kristofer Hæstad hadde varma opp hele omgangen. Det tok ennå tredve sekunder til. Jeg husker jeg snudde meg mot sidemannen og sa: «Nå er det på tide å sette in Hæstad.» Fem sekunder til gikk. Kjetil Rekdal tenkte helt klart samme tanke, for da slutta Hæstad å varme opp, gikk mot spillerboksen og dro av seg jakka. Responsen kom umiddelbart. «Det er bare én Kristofer! Det er bare én Kristofer. Han speller i blått, han speller så flott, han speller så vi aldri blir slått!»

 

Noen magiske minutter. Alle venter på at han skal komme inn. Hæstad står klar. Det blir femmeter for Lyn. Fjerdedommeren og linjemann på hovedtribunesida er treigere enn snegler til å prate til dommeren. Lyn rakk å ta femmeteren. Det blei stille på tribunen. Hæstad skulle jo faen meg inn – nå! Det gikk ett minutt med stillhet. Så kom det tilbake. Det var faen ingen vits å stoppe. «Det er bare én Kristofer! Det er bare én Kristofer. Han speller i blått, han speller så flott, han speller så vi aldri blir slått!»

Kristofer Hæstad venta en evighet på å komme inn. Foto: Anders Grydeland.

 

Det drøyde. Klanen ga seg ikke. Faen. Ballen ville aldri ut over linja. Til slutt ga Simon Larsen opp. Nå må faen meg Hæstad inn på banen. Larsen lagde et hjørnespark for Lyn. Endelig! Fire minutter etter at han dro av seg jakka, til øredøvende jubel. Kristofer Hæstad entra manesjen. Selv Fort Ullevaals så perfekte gressmatte gjorde seg enda litt mjukere for å skåne skjøre bein. Klanen oppildna stikk motsatt. «Tramp, tramp, tramp på en fugl! Tramp, tramp, tramp på en kanarifugl!»

Endelig. Legende bytta mot legende. Foto: Anders Grydeland.

 

Banneret fra tifoshowet før kampstart kom opp igjen. «Kristofer Hæstad, han er en av oss» sier alt i én setning. Legende! Helt! Hedersmann! Når en fotballspiller fra Randesund utafor Kristiansand – med myge konsonanter, som kun har vært i klubben i seks og et halvt år – får en sånn avskjed fra østkantens pøbelvelde i Oslo… Det er da man skjønner hvor stor han er. Som fotballspiller. Som person. Som vålerenggutt. Og nå er det altså over. Snufs…

 

Det var få øyne som var tørre da de forlot Ullevaal stadion i går. I så fall må de ha tilhørt det tapende laget. For siste gang har Hæstad tatt kampropet. «Vål’enggutt hei!» Og dessverre kun i en alder av tredve år. Han hadde fortjent så mye mer. Men skadene gjør at han sjøl mener han ikke klarer å komme opp på det nivået der han kan kjempe om en plass i startelleveren.

 

Da måtte han ta betenkningstid. Å fortsette å mishandle kroppen sin for å forsøke å komme opp på nivået eller endelig å kunne stå opp om morgenen uten å ha smerter. Valgets kval. Å tjene masse penger på det morsomste som finnes eller å fullføre studiene. Å hjelpe klubben han elsker ut av et økonomisk uføre eller å melke penga har krav på av klubben ut kontrakta.

 

Hæstad konkluderte med at det beste for han sjøl og det beste for klubben – det var å gi seg nå. Han tok sjøl initiativet til å avslutte kontrakta. Det er stort. Det er ekte. Så ekte som han har vært hele tida. Det er derfor vi kan si det. «Kristofer Hæstad, han er en av oss!» For alltid!

Kristofer Hæstad er på Hall of fame. Foto: Anders Grydeland.

 

Hva han gjør videre veit han vel ikke sjøl engang. Men på Sotahjørnet håper vi inderlig at han, etter endte studier, kommer tilbake til Vålerenga i en eller annen type stilling. Mediesjef, trener, sosialarbeider, materialforvalter. Både av nostalgi, men ikke minst fordi han nær sagt i en hvilken som helst stilling i klubben vil være en enorm ressurs. «Kristofer Hæstad, han er en av oss!» Og nå til alle spillere i Vålerenga, supportere på tribunen, administrasjonen på Valle og sponsorer: Nå skal vi faen meg blø til vi stirrer mannen med ljåen rakt inn i hvitøyet. Vi skal vinne seriegull! Vi skal vinne bøtta! Vi skal vinne for Kristofer Hæstad. Vi er faen meg Vål'enga!