Sliteseier i vinterland

28.04.2014 av under 2014, Fotball, Herrer, VIF | 1 kommentar

Vålerengas rekrutter har havna i den nordnorske oddsenligaserien og følgelig har de fire borteturer til Hålogaland. Årets første tur gikk til nordlandspilsbygda Medkila, den litt harry lillebroren til Harstad. Etter en intimkontroll på Gardermoen som aldri i villeste verden hadde finni blussa mine og en engstelig sikkerhetskontrollør som syntes jack-kabler så ut som patroner, så fikk vi etter hvert plass på flyet som skulle ta oss til Evenes.

 

Vi tok ingen sjanser og betalte flybussbillett helt inn til Harstad, sjøl om Medkila ligger drøye fem kilometer nærmere Evenes, og guds lykke var det. Det viste seg nemlig at våre antakelser om Medkila var ganske riktige. Her fantes ikke et vannhull som våre øyne kunne skimte og vi satt på til Harstad i stedet. Apostlenes hester blei tatt i bruk. Det var fire og en halv time til kampstart og på tide å få seg både mat og øl; men sjøl om åpningstidene hadde mange spennende dager, var det ikke lett å oppdrive noen søndagsåpne steder.

Mange fine dager, men ingen Fotball Søndag. Foto: Hjesus.

 

Sterkere krefter måtte tas i bruk og stor var overraskelsen da vi fant ut at internett faktisk fungerte i Harstad – til og med 4G. Etter litt søk fant vi en Egon-restaurant i tilknytning til et hotell som var åpent og vi fikk oss en diger lunsj og Nordlandspils. Plutselig var ikke Harstad så ille allikevel.

 

Det var tre timer til kampstart og på tide å sjekke bussruter tilbake til Medkila. Søndagsrutene gikk én gang annethvert tiår, så vi skjønte at her blei det taxi eller apostlenes hester. Fem kilometer på to timer burde vel egentlig gå ganske greit, så vi dreit i taxi når vi ikke fant noen allikevel og tok beina fatt. Det gikk helt fint til vi var om lag halvveis. Da kom det første problemet, vi kunne ikke lenger følge riksveien langs fjorden og måtte klatre over et digert fjell. Etter å ha forsert ett fjell kom vi ned til riksveien langs fjorden igjen og fikk heldigvis flatmark å gå på. Vi skulle ta av en avstikker visste vi og stor var overraskelsen over at det var merka mot hjemlige strøk.

Merka mot Nordmarka. Plutselig litt hjemmefølelse. Foto: Hjesus.

 

Dessverre viste det seg at banen lå på et nytt fjell og det blei en tung affære å komme seg opp; men til slutt så vi endelig noe som minte om flomlys. Også Medkila viste det seg at hadde internett. En tvilsom 3G-dekning holdt akkurat til at Klanens Webradio hadde stabil stream. Nå kunne kampen bare begynne og etter hvert dukka da også Vålerengas spillere opp. Den første som viste seg var Kristofer Hæstad og det var herlig å høre innstillinga hans. I fjor var vi vant til at spillere i tredveåra blei sjukemeldt så fort de hørte at de skulle spille for rekruttlaget. Hæstad var overlykkelig over å få sjansen til å spille seg i kampform med rekruttlaget som mangla midtstopperduoen Ivan Näsberg og Simen Olafsen på grunn av landslagsoppdrag. Banen var spenstig. En liten kunstgressflekk mellom metervis av snø.

Det var visst ikke over hele landet snøen forsvant i mars. Foto: Hjesus.

 

Og Hæstad viste fra start at han mente alvor. Som defensivt anker tok han tak og jobba knallhardt. Etter bare fem minutter var Riki Alba svært nære å sette et innlegg fra Ali Iqbal i kassa; men bare minuttet seinere skulle det bli uttelling. Keeper Marcus Engebretsen spilte kort ut på Markus Nakkim. Medkila satte inn et svært høyt press og Nakkim spilte tilbake til Engebretsen som blei hardt pressa. Engebretsen lot seg ikke stresse. Rolig som skjæra på tunet leita han etter en fornuftig løsning og rett før han blei takla fant han den. Ut til venstre til Dodou Gaye, som raskt sendte kula framover til Moussa Nije, ti meter inn på egen banehalvdel. Høyrebacken Aleksander Mathisen var i ryggen på Nije og blei vendt vekk med første touch, før Nije skrudde på turboen.

 

Med hele Medkilas midtbane halsende etter seg kom Vålerenga tre mot tre. Nije utfordra midtstopper Joakim Kvist, dro seg innover og sendte kula resolutt i korthjørnet fra sekstenmeterstreken. Og Vålerenga fortsatte kjøret. Bare tre minutter seinere lå kula i nettet igjen. Denne gangen var det høyt press fra Vålerenga som gjorde susen. Hassan Rahmani brøyt en medkilapasning på 22 meter og spilte fram til Jesper Solli på sekstenmeterstreken. Solli dro av midtstopper Sigurd Madsen og plasserte kula klinisk nede i stolperota til venstre for seg sjøl. For en start.

 

Men Medkila kom tilbake. De fikk et frispark ute på venstresida. Einar Moheim slo inn i feltet og Engebretsen gikk ut i duell med Madsen. Engebretsen boksa kula rett i nøtta på Madsen og kula gikk i sakte film inn helt inne ved målstolpen. Engebretsen blei liggende med en lårskade og måtte ut. Reservekeeper Nima Danai måtte stå resten av kampen.

 

Etter en drøy halvtime dro Markus Brændsrød seg fri ned til dødlinja. Innlegget på første stolpe blei møtt av Alba, men styringa blei blokkert til hjørnespark. Vålerenga fortsatte å dominere i første omgang og både Rahmani og Brændsrud fikk sine sjanser uten at det blei uttelling. 1 – 2 til pause var for øvrig helt greit i forhold til målsjanser.

 

Medkila gjorde et bytte og endra drastisk på laget i andre omgang. Samtidig begynte Hæstad å bli sliten. Det førte til at Danai fikk mye å gjøre i løpet av de første ti minuttene av andre omgang og det så ut til at Vålerenga var på vei til å rote det bort. Johan Ørnfjell hadde en kjempeavslutning nede i stolperota, men Danai var som en tiger nede i hjørnet og fikk slått til hjørnespark. Men også Vålerenga produserte en stor målsjanse da Jesper Solli dro seg fri på sekstenmeterstreken i samme posisjon som han scora i første omgang. Denne gang strøyk derimot avslutninga hans stolpa på feil side.

 

Vålerenga måtte gjøre et bytte og Rino Falk Larsen kom inn for Hæstad og Rahmani fikk tilbake sin vante posisjon som defensivt anker. Det hjalp betraktelig sjøl om Vålerengas kaptein Anders Plassen måtte ofre kronjuvelene for å blokkere et skudd fra Espen Berthung.

 

Da et kvarter gjensto av kampen begynte Vålerenga å ta ordentlig over igjen. Solli klinka til på et frispark fra drøye tyve meter. Ballen flakka og en feberredning av keeperen hindra scoring. Bare et par minutter seinere var det Alba som la ut førtifem grader til Solli. Skuddet var godt, hardt og en markkryper som vanligvis går inn, men keeper Maris Eltermanis var i det umulige hjørnet og en enorm beinparade hindra Sollis andre for dagen. Minuttet seinere forsøkte han seg fra tyve meter igjen, men heller ikke nå ville Eltermanis slippe inn kula.

 

Vålerenga satte inn Niklas Castro for Markus Brændsrød og flytta Alba ut på høyrekanten. Castro åpna med å pådra seg gult kort. Så, etter å ha vært på banen i fire minutter blei han grisetakla av Madsen ute på venstrekanten. Soleklart rødt kort, men stor var overraskelsen da dommerjævelen fant på å vise ut Castro også. Han mente Castro hadde tråkka på Madsen etterpå, noe Castro sjølsagt ikke gjorde. Begge lag redusert til ti mann og det skulle bli mer åpent igjen i det som så ut som en kamp Vålerenga var på vei til å lukke.

 

Fire minutter før slutt var dommeren på bærtur igjen. Christopher Mbamba utfordra Iqbal, trakk seg innover og skulle skyte. Midtstopper Nakkim var på plass og blokkerte skuddet fra knappe to meters hold. Skuddet traff armen til Nakkim som var langs kroppen. Det blei allikevel en kjempeavslutning som Danai slo til hjørnespark, men dommeren vurderte det til å være en straffbar hands og blåste straffespark. Hva skulle Nakkim gjort? Kutta av seg armen? En håpløs vurdering av dommerjævelen.

 

Torkild Nilsen skøyt straffa hardt til høyre for Danai, ganske høyt, men ikke helt oppe i krysset. Danai var på kula, men mangla to millimeter på å få slått den ut av målet. Det var plutselig utligning og svært tungt å svelge på et feilaktig straffespark.

 

Men Vålerenga visste råd. Høyt press tvang fram en feilpasning i forsvarsfireren til Medkila igjen. Alba snappa kula og spilte igjennom Rahmani som med første touch tuppa kula forbi Eltermanis og i sakte film gikk kula mot målstreken og strøyk seg inn ved stolperota. To minutter og seksogtyve sekunder på overtid. En fantastisk opptur – et herlig innsatsmål og verdt hele turen til Nord-Norge aleine.

 

Som eneste supporter i Medkila fikk jeg sitte med spillerbussen ned fjellet til riksveien og rakk flybussen ut til Evenes, der seieren blei feira med middag og Nordlandspils. Det var en meget fornøyd supporter som satte seg på flyet hjem til Oslo denne søndagskvelden. Tre poeng, avgjørelse på overtid etter en kamp der alle spillerne ga hundre prosent innsats og kollektivet Vålerenga til slutt kunne dra i land en seier.

 

Medkila – Vålerenga 2 Herrer 2 – 3 (1 – 2)

27.04.2014 16:00

Medkila kunstgress

Oddsenligaen avdeling 4

228 tilskuere

 

Medkilas lag:

Maris Eltermanis

Aleksander Mathisen – Joakim Kvist – Sigurd Madsen – Espen Berthung

Stian Pettersen – Einar Moheim – Torkild Nilsen – Odd Henning Skog

Christopher Mbamba

Johan Ørnfjell

 

Vålerengas lag:

Marcus Engebretsen

Ali Iqbal – Markus Nakkim – Anders Plassen – Dodou Gaye

Kristofer Hæstad

Hassan Rahmani – Jesper Solli

Markus Brændsrød – Riki Alba – Moussa Nije

 

Vålerengas beste: Jesper Solli

 

Kampfakta:

7 0 – 1 Spill Moussa Nije (Dodou Gaye, Marcus Engebretsen)
10 0 – 2 Spill Jesper Solli (Hassan Rahmani)
18 1 – 2 Frispark Sigurd Madsen
20   Ut Marcus Engebretsen (Vålerenga)
20   Inn Nima Danai (Vålerenga)
46   Ut Odd Henning Skog (Medkila)
46   Inn Jan Hugo Simonsen (Medkila)
63   Gult Torkild Nilsen (Medkila)
66   Ut Einar Moheim (Medkila)
66   Inn Jonas Ramstad (Medkila)
67   Gult Moussa Nije (Vålerenga)
79   Ut Johan Ørnfjell (Medkila)
79   Inn Domantas Neulibskus (Medkila)
79   Ut Markus Brændsrød (Vålerenga)
79   Inn Niklas Castro (Vålerenga)
81   Gult Niklas Castro (Vålerenga)
83   Rødt Sigurd Madsen (Medkila)
83   Rødt Niklas Castro (Vålerenga)
86 2 – 2 Straffe Torkild Nilsen
90   Gult Torkild Nilsen (Medkila)
90 2 – 3 Spill Hassan Rahmani (Riki Alba)

 

Målsjanser  Medkila Vålerenga 2  
1. omgang 4 7  
2. omgang 10 7  
Totalt 14 14  

 

Cornere Medkila Vålerenga 2  
1. omgang 0 1  
2. omgang 7 3  
Totalt 7 4  

 

Spillerbørs:

Nima Danai – 7

Sterk kandidat til Vålerengas beste. Sterk i feltet, stor på streken. Hadde et par feberredninger og tok nesten straffa. Et par slurvete utspill trekker dog litt ned helhetsinntrykket.

 

Ali Iqbal – 5

Regjerte framover på banen, blei lurt et par ganger defensivt, særlig i andre omgang. Var dog involvert i begge baklengsmåla, lagde frisparket på det første og blei dratt av da de fikk straffe. Allikevel gjorde han det meste bra og særlig det offensive trekker opp.

 

Markus Nakkim – 5

En forholdsvis god kamp av Nakkim. Blokkerte mange skudd, brukbar i duellspillet, men fikk det tøft mot Mbamba som var ganske diger og Madsen som blei flytta fram. Har noen utsøkte pasninger innimellom. Uheldig med straffa.

 

Anders Plassen – 6

Duellspillet er Plassens store styrke og igjen vant han nesten alle duellene. Blir også med framover til tider når Vålerenga sliter med å bryte igjennom. Det overtallet han da lager sentralt i banen fører ofte til målsjanser. En ny god prestasjon av Plassen som viser at juniorspillere også kan vinne dueller mot digre bamser.

 

Dodou Gaye – 6

Langt mer forsiktig framover enn Iqbal. Det skaper ikke så mange overtall og sjanser fra venstrekanten; men heller ikke så mange innlegg i mot fra den sida. Målgivende på Nije sitt mål, sjøl om det kanskje var av de billigere målgivende pasningene.

 

Kristofer Hæstad – 5

Jobba knallhardt og var veldig god den første halvtimen. Så blei han mer borte og burde kanskje vært bytta ut allerede i pausa. Har et stykke igjen til tippeligaform, men en stort skritt framover siden torsdagens cupkamp var dette. Profesjonaliteten og innsatsen er det aldri noe å si på fra den kanten.

 

Hassan Rahmani – 6

Var ikke så synlig som vanlig og trives nok best som defensivt anker. Allikevel, han gjenvant kula som Solli scora på og han framtvang feilpasningen og scora det avgjørende målet. Det gir et ekstra poeng på børsen.

 

Jesper Solli – 7

Vålerengas beste. Satte sjøl ett mål og var svært nære å score flere. Kom til seks kvalifiserte målsjanser og bare en god keeper og litt uflaks resulterte i at han ikke scora mer enn ett mål. Dekker store områder.

 

Markus Brændsrød – 5

En kamp på det jevne av Brændsrød. Utfordra mye, men det blei ofte bare nesten. Innlegget er ofte ikke godt nok. Der har han litt å jobbe med, for antall ganger han kom rundt var mange.

 

Riki Alba – 5

Gjorde en viktig jobb på topp, sjøl om han sjeldent kom til de store målsjansene. Er allikevel involvert i det som skjer, både som oppspillspunkt og når det kom til ballgjenvinning. Snappa kula som blei matchavgjørende.

 

Moussa Nije – 6

Det første målet var en stilstudie av det potensialet som ligger i Nije. Utfordra mange ganger på kanten, men også han sleit med dårlig presisjon i innlegga sine. For Nije sin del kan det skyldes at han ofte må slå inn med feil fot; men viser at han er en mann for framtida og også takler slitekamper som denne.

 

Rino Falk Larsen – 5

Innhoppet hans snudde andreomgangen uten at han egentlig viste seg så mye fram; men løpskapasiteten hans ødela roen med ballen i laget for Medkila. En viktig egenskap å ha for et lag. Litt humor da han vant to hodedueller på halvannet sekund mot en midtstopper som var tre hoder høyere enn ham, noe som nesten ga ham målgivende pasning; men avslutninga fra Solli gikk en meter for høyt.

 

  1. […] Det kan vi bevise for vi var der i 2014 og kommenterte for Klanens Webradio og skreiv et kombinert kampreferat og reisebrev etterpå. Og det minner oss på det neste kriteriet for å kunne kalle seg en bydel […]