Neste kamp – en hundreårskrønike fra Vålerenga!

09.09.2013 av under Vålerenga | 2 kommentater

Denne anmeldelsen er fra generalprøven av teaterforestillinga «Neste kamp!» på Oslo Nye, fredag 06. september 2013. Generalprøver pleier å være en perfekt aften for å se teaterforestillinger, da er skuespillerne mer avslappa enn på premieren. Ofte er faktisk generalprøven den beste forestillinga. Vel, den får du ikke se – men vi har sett den og skal gi en kort anmeldelse.

 

Historien fortelles fra den oppdikta personen Henry Abelsen, født 29.07.1913, til en journalist. Det er en historiefortelling fra Vålerenga. Så vel bydelen som de store øyeblikka i idrettsforeningas historie. Vil følger Abelsens liv på Vålerenga – et rotete liv kan man trygt si, uten at vi røper for mye. Men det er en god historie som fortelles. En historie du ikke trenger å være vålerengasupporter for å få fullt utbytte av – men kjenner du vålerenghistoria godt nok, så får du ekstra krydder oppå det hele.

Journalisten intervjuer 100-åringen Henry Abelsen. Foto: L-P Lorentz.

 

Stykket er full av humor, morsomme replikker og sanger som inviterer publikum med på allsang. Akkurat det siste er viktig. Dette er ikke en forestilling der du kun sitter og ser på og lar deg underholde. Nei, du blir involvert. Litt som på et barneteater – du blir med på supportersangene. Og som fotball- eller hockeysupporter er det jo nettopp det man er vant med. Involvere seg i den kunsten som skjer foran seg.

Det mangler ikke på engasjement. Foto: L-P Lorentz.

 

Litt uvanlig var det dog at vi kunne kjøpe øl i pausa, vi fikk til og med ta den med inn på stadion – eller teatersalen – og nyte den i plastglass slik man ofte kan på europacupkamper. Og sjølsagt varte kampen – eller forestillinga – i to omganger. Noe annet skulle tatt seg ut og alt bygger seg opp mot en ting det var Abelsen skulle huske.

 

Spekket sammen i en musikalsk opplevelse, skapt av et dyktig orkester og en fantastisk musiker og vokalist i Unni Wilhelsen. Dette er en musikal med flere vålerengasanger og tribunesanger i vakker samklang med historien.

 

For de som tenker tilbake på fredag, så tror dere kanskje at vi gikk glipp av hvordan det gikk med Norge mot Kypros; men nei da. Midt inne i andre omgang – eller akt – så kom det, helt naturlig fra scenen at Norge hadde vinni 2 – 0. Dette er en forestilling av folket – for folket.

 

Vi var veldig spent på hvordan dette skulle bli, men ekstatiske over resultatet. «Neste kamp!» er nær, intim, folkelig og morsom. Den passer til så vel gamle som unge og effektene er utrolige. Vi må sjølsagt ha med et par sitater vi synes var ekstra gode. Vi begynner med et sitat av Kyter’n: «Én pinne på Sotahjørnet greier du!» og fortsetter med et sitat av Henry Abelsen – definitivt det fineste sitatet under hele kampen – eller forestillinga: «Sotahjørnet er det fineste hjørnet i by’n det!»

 

Terningkast

Alle anmeldere med respekt for sitt publikum kaster terninger over forestillinger. Vi er ikke dårligere, faktisk har vi så mye respekt for våre lesere at vi ikke bare kaster én terning, men vi velger å kaste seks. Her er våre terningkast.

 

Fortellinga

Historieflyten er kronologisk, morsom, spennende og kunne like gjerne vært sann, sjøl om den ikke er det. Flyten er fin og overgangene naturlige og full av humor. Følelsen vi hadde var at vi lo lenger og oftere enn på et stand-up show. Dette er rett og slett en morsom forestilling.

Terningkast 6.

Historisk

Vålerengas historie både som bydel og fotball- og ishockeyklubb er ivaretatt på beste måte. Alt det viktigste er med, masse er skrelt bort, men det som må med – det er der. Og enkelte frysninger over øyeblikk i vålerenghistorien kom det.

Terningkast 6.

Språket

Språket var røft og reinspikka vålerengelsk. Her har skuespillerne gjort et godt stykke forarbeid og det skaper østkantstemninga aleine.

Terningkast 6.

Skuespillerne

Finn Schau er hovedpersonen i sitt gamle jeg, og spiller rollen så godt at man egentlig skulle tru han spiller seg sjøl. Undertegnede satt på andre rad og fikk med oss mimikken til skuespillerne og den var svært god. Skuespillerne klarte også å engasjere publikum uten at de egentlig ba om det. Plutselig var det allsang.

Terningkast 6.

Kulissene

Kulissene var enkle og ei gate i Vålerenga. Bak på storskjermen kom det som ikke foregikk i gata – og en av disse filmene som blei vist, vel den har de lasta ned fra Sotahjørnets youtube-konto. Her er det ikke annet å si enn:

Terningkast 6.

Musikken

Orkesteret gjør en god jobb, med riktig bakgrunnsmusikk; men når det kommer til musikk, så kommer man ikke utenom Unni Wilhelmsen. En veldig fin versjon av Mitt Vål’erenga, men versjonen av Shangri-La er så god at det egentlig ikke finnes nok øyer på terningen til å gi riktig terningkast. Så vi får nøye oss med:

Terningkast 6.

Oppsummert:

Vålerenga er 100 år og vi har slått seks seksere med terning. Som seg hør og bør: Det gir MaxiYatzy og 100 poeng! Dette er forestillinga du er nødt til å se. En slik forestilling har aldri vært lagd før noe sted i verden. Og ingen kan toppe den heller…

 

  1. Oddvar Skogsletten sier:

    Hei.
    For at Sotahjærnets vurdering av `Neste kamp` skal være riktig tok jeg som en av Sotahjørnets venner en tur innom og så forestillingen 26. september 2013.
    Med kone, barn og venner tilstede fikk vi virkelig den opplevelsen som herværende kommentator skildret i fra genneralprøven. 
    Historien, typene, sangene, og entusiasmen var galant!!
    Om vi ikke hadde elska Vålerenga tidligere, så måtte den slags virkelig få et løft oppover lykkestigen!!
    Vi takke for en herlig kveld med masse gjenkjennende ting og tang. Takk, takk takk!!
    Dere får flere 6'ere av oss også!!