Ørn på besøk

19.04.2011 av under 2011, Fotball, Herrer | Ingen kommentarer

Det var klart for årets første rekruttkamp i Vallhall. Vålerenga stilte et purungt lag, der de to eldste, Dawda Leigh og Lamin Bojang med sine 24 år, så vidt greide å trekke snittalderen opp i 20 år. Fem spillere fra a-troppen var tatt ut til kveldens batalje, som skulle bli et gjensyn med den gamle Vålerengaspilleren Jørgen Jalland, som for øvrig trakk Ørns snittalderen opp i hele 25 år. 33-åringen var langt fra den eneste rutinerte på Ørn, av de som starta var det bare spissen Jarle Belaska som var i tenårene av de tilreisende fra Horten. Det er han for så vidt ikke lenger i dag. Til sammenligning hadde Vålerenga seks tenåringer på banen fra start.

Vålerengas beste Chuma Anene – Foto: vif-fotball

 

Vålerenga 2 – Ørn Horten  3 – 5 (1-1)

Mandag 18.04.2011 19:00, Fair Play Ligaen, Vallhall

Dommer: Tommy Frydenlund, Gjøvik-Lyn

Tilskuere: Ca 150 tilskuere

 

Mål:

1-0 Adnan Haidar (6)

1-1 Jarle Belaska (30, straffe)

1-2 Kristoffer Silberg  (47)

1-3 Rune Larsen (57)

2-3 Sidoine Oussou (61)

2-4 Jarle Belaska (67)

2-5 Jarle Belaska (70)

3-5 Adnan Haidar (73)

 

Vålerenga 2

#1 Gudmund Taksdal Kongshavn

#2 Fadi Aziz – #5 Lamin Bojang – #6 Alexander Solli – #3 Lars Vincent Andersen

#8 Kamer Qaka – #10 Ahmed El-Amrani – #4 Adnan Haidar

#7 Dawda Leigh –  #9 Sidoine Oussou – #11 Chuma Anene

#16 Marcus Kveen fra 42. min. for Bojang

#15 Shola Akinyemi fra 57. min for Qaka

#13 Shåresh Ahmadi fra 86. min for El-Amrani

 

Ørn Horten

#1 Pål Stensholt

#3 Alexander Vordal – #4 Kjell Andre Thu – #8 Thomas Knutsen – #11 Fredrik Martinsen

#7 Jørgen Jalland – #6 Kristoffer Silberg

#14 Evan Patros – #20 Rune Larsen – #19 Alen Patros

#10 Jarle Belaska

#23 Adrian Wiike Dahlen fra 74. min for E. Patros

#18 Stein Erik Spro Johansen fra 81. min for A. Patros

#16 Patrick Søderstrøm fra 89. min for Belaska

 

Kampen starta veldig bra for Vålerenga. Klokka hadde så vidt rukket å passere seks minutter før Haidar snappa opp en feilpasning på Ørns banehalvdel. Haidar fikk forsere merkelig upressa i ti meter og fra tretti meters hold lada han godfoten og sendte et ballistisk missil opp i ørnkeeperens venstre kryss. Det er ingen vits i å vente langt utover i sesongen på å lage årets mål. Det er like greit å gjøre det med en gang. Der og da var det mange som undra seg over at Haidar ikke får starte i tippeligaen. Vålerenga fortsatte å dominere og knappe tre minutter seinere hadde vi igjen en stor sjanse. Qaka finta bort Jalland, skapte seg et lite rom og fyra av mot det lengste hjørnet. Dessverre sto målet et par meter for langt mot høyre og ballen fikk lov til å snike seg utafor stolpen.

Tomålsscorer Adnan Haidar – Foto: Knut G. Bjerva

 

Belaska skulle vise seg å bli en farlig mann. Allerede etter ti minutter fikk han sin første mulighet etter å ha blitt spilt igjennom med Solli halsende etter tett i ryggen. Det var tydelig kontakt mellom spillerne og Belaska falt, for lett i følge dommeren og vi unngikk i hvert fall straffe imot; men nå begynte Ørn å ta over presset og et par minutter seinere var de nære på igjen ved et hjørnespark. En ørnspiller vant en duell på femmeteren og stussa ballen like utafor Kongshavns lengste hjørne. Minuttet seinere fikk de frispark i farlig posisjon, men innlegget blei for upresist og Haidar kontrollerte det ut over dødlinja.

 

Vålerenga forsøkte seg på kontringer og etter tjueen minutter blei Ossou spilt igjennom aleine med keeper. Til vill protest fra tribunen flagga assistentdommeren av situasjonen. I stedet var det Belaska som atter skulle få en målsjanse. Et lurt gjennomspill fra Evan Patros sendte ham rett igjennom vårt forsvar og han fyrte av en markkryper til venstre for Kongshavn. Kongshavn på sin side var kvikk som en katt og fikk styrt skuddet ut til hjørnespark. Det var starten på en nesten fem minutters lang torpedering av Vålerengaforsvaret, som til stadighet klarte å spille seg i trøbbel, og som tilstadighet delte ut hjørnespark eller innkast under tyve meter fra dødlinja. Vålerenga nekta nemlig å klarere skikkelig, det skulle uansett spilles vakkert ut; men etter å ha feila i fem minutter fikk vi endelig ballen over på Ørns side ved at Ossou og Anene kombinerte fint og skapte et hjørnespark for oss til en forandring. Det ville seg ikke for oss og vi blei avblåst for offside. Ørn slo nådeløst tilbake. Alen Patros kom seg opp på venstre side, dro av Aziz og slo et høyt innlegg inn i boksen. Solli gikk opp i duell med Belaska, men ingen av dem traff ballen og den falt ned på hånda til Andersen – helt uforskyldt. Dommeren valgte å blåse straffe og Belaska satt den til venstre for Kongshavn. Ikke utagbart og i keeperhøyde, men det er vanskelig å kritisere Kongshavn for ikke å redde ei straffe.

 

Tre minutter seinere fikk Bojang en skikkelig smell og blei liggende på banen. Det tok hele seks minutter før han blei båret av banen og kjørt rett på legevakta med kneet ute av ledd. Dommeren lot ikke Vålerenga bytte direkte selv om Kveen sto klar. Heller ikke da det blei stopp i spillet minuttet seinere fikk Vålerenga gjøre byttet, men måtte spille med ti mann i tre minutter. Kveen fikk dog ingen god start for etter å ha vært på banen i under seksti sekunder takla han en ørnspiller bakra på tjue meters hold. Kongshavn slo frisparket til hjørnespark. Hjørnesparket endte i et ørn skudd fra tjue meters hold, men det traff rett på Kongshavn som tok ballen i fast grep. Hvor dommeren hadde lært seg å telle er derimot litt merkelig, etter seks minutters avbrekk på skaden til Bojang la han til hysteriske ett minutt.

 

Andre omgang starta særdeles dårlig for Vålerenga. Kveen skapte et forholdsvis unødvendig frispark på hjørnet av sekstenmeteren og etter litt klabb og babb i feltet endte ballen opp hos Silberg som sendte av gårde et langskudd nede i det venstre hjørnet. Heller ikke utagbart for en dyktig keeper, men ingen tabbe av Kongshavn at det blei baklengs. Vålerenga gikk nå rett i angrep og Anene dro av tre spillere på vei inn i sekstenmeteren hvor han blei rivi ned. Dommeren valgte å trekke situasjonen rett utafor sekstenmeteren og det kan nok forsvares. Forseelsen starta rett utafor feltet selv om Anene klarte å holde seg på beina en stund.

 

Etter 56 minutter gjorde Solli en grov tabbe. I det han upressa skulle spille ballen tilbake til Kongshavn tråkka han på ballen, snubla og dermed var Larsen aleine med Kongshavn. Kongshavn kom ut og fikk en lobb over seg, ballen traff tverrligger, ned på streken, opp i tverrligger igjen før Kongshavn fikk slått den ut. I følge assistentdommeren var allikevel ballen over linja og det blei dømt mål. Vålerenga svarte på dette med å sette inn Akinyemi for Qaka, men det var Anene som fortsatt skapte det meste framover med fine dribleraid på venstre kant. Dribleraid på dribleraid, det var allikevel en gjennombrudspasning fra Leigh som skulle sette ham i scoringsposisjon. Anene plasserte ballen på innsida av nærmeste stolpe, ballen spratt ut på tre meter midt foran mål, der en forsvarsspiller forsøkte å klarere den ut over sidelinja. Men ballen var bevisst sitt mål om å treffe denne stolpa og returnerte nok en gang tilbake midt foran målet. Alle gode ting er tre og Ossou fikk breisida ballen i åpen kasse. Vålerenga var inne i kampen igjen etter en drøy times spill.

 

Det varte ikke lenge. Drøye fem minutter seinere var det panikk i Vålerengas felt. Ørn skøyt fra fem meters hold, men Aziz fikk blokkert. Ballen gikk rett i beina på en ørnspiller, nytt skudd, denne gangen blokkerte Kongshavn. Nok en gang gikk blokkeringa rett ut i feltet og Ørn var kvikkest på labben. Nytt skudd fyrtes av, Kongshavn gjorde nå en kjemperedning og forsøkte samtidig å styre ballen vekk fra farlig område. Dessverre hadde Belaska sniki seg inn i den posisjonen og fikk styrt den inn i mål. Og som om ikke det var nok, tre minutter seinere fikk Vålerenga nok et baklengsmål. Evan Patros og Johansen kombinerte fint på venstrekanten og Johansen spilte til, nok en gang, Belaska. Belaska må ha stått i offsideposisjon i følge alle bortsett fra assistendommeren, men det spiller jo mindre rolle om man taper med ett eller to mål.

 

Da det var et drøyt kvarter igjen å spille var det duka for nok en suser fra Haidar. Denne gang med skeiva. Det er vannvittig hvor hardt den gutten skyter med begge bein. Uansett, det gjorde lite annet enn å pynte på resultatet. For selv om Anene holdt show ved dødlinja fikk Ørn lov til å stanse ham med alle midler, særlig de som heter klipping av hæler. Straffespark? Nei, det er ikke oss forunt. På slutten kom også Ahmadi inn for El-Amrani uten at det utgjorde noen stor forskjell. Kampen ebba ut og de forholdsvis mange fremmøtte fra Horten fikk en hyggelig busstur hjem og vi andre måtte drukne sorgene i gravøl.

 

Vålerenga beste: Chuma Anene.