En ildsjel gir seg

08.11.2012 av under 2012, Damer, Fotball | 1 kommentar

For de som vil lese om fotballsparkende jenter har det ikke vært veldig mange nyhetsmedier å velge i. Til stadighet har vi dog sett noen artikler, gjerne i medier som er drifta på dugnad. Svært ofte har det stått Jan Reidar Vågsdalen bak artikkelen. Nå i den seinere tid har han starta opp sitt eget prøveprosjekt, bloggen kvinnefotballmagasin. At han nå gir seg er ikke overraskende. På sotahjørnet veit vi hvor mye jobb som ligger bak en artikkel, hvor mye fritid som går bort og ser hvor vanskelig det kan være når man hverken er arbeidsledig, trygda eller pensjonist – men faktisk må levere resultater også til en arbeidsgiver for å få råd til bayer i glasset. Allikevel var det sjokkerende lesing det vi fikk se i hans til nå siste innlegg og siden han ikke vil ha noe stort nummer ut av det og nekter oss å skrive, så nekter sjølsagt Sotahjørnet å forholde seg til at noen vil tvinge oss til stillhet og skriver om det allikevel.

 

”PS: Det er ikke bloggerne her som er årsaken til avlutningen min, bare så det er sagt. Det er eksterne krefter, og mailer privat, fra enkeltpersoner i andre skrive og fotballmiljøer. (…) Hvor en Toppserieklubb har brukt alle virkelmidler for å få meg bort fra skriving om kvinnefotball i månedsvis, som påstått fyll på kamper, som er avslørt som løgn selvsagt av andre og klubben i ettertid, og over 100 hemmelige brev sendt rundt til landes toppklubber,NFF, trenere,landslagstrenere,venner mm, samt advarende telefoner fra samme klubb. (…)”

 

Snakk om å skyte seg sjøl i foten – toppserieklubben det her er snakk om altså. Å ha ildsjeler som gidder å skrive, genererer økt interesse og dermed også økt fokus på toppserieklubben. På godt og vondt sier noen. Jeg vil sitere Helmuth Steffens berømte ord på slutten av 1950-tallet: ”Det spiller ingen rolle hva som blir skrivi om Vålerenga. Bare det skrives om Vålerenga!” Og skrivi blei det og Vålerengas popularitet og inntekter økte drastisk. Da undertegnede begynte å se på Vålerengas damelag igjen etter noen års pause, så begynte også undertegnede å skrive om laget. Først på klanen.no. Men det finnes alltid noen som er hårsåre og som klager og dessverre får ofte sutrerne vilja si. Etter halvannet år med artikler og kampreferater på klanen.no, økt interesse for damelaget og bortetur til Borgen med blussing på tribunen, så var det brått stopp. Sutrerne fikk vilja si, undertegnede sa opp som journalist for klanen.no med øyeblikkelig virkning. Det gikk også utover andre artikler jeg produserte på sidene.

Tegninger som denne falt tungt for enkeltes bryst… Fra: Hovedstad mot hovedstad.

 

Men i stedet for å gjøre dette til noe negativt, så blei det i stedet svært positivt – for hele Vålerenga og Klanen. Noen måneder seinere blei sotahjornet.no starta. Nå kan jeg sjøl definere hvilke lag jeg vil gi fokus, hvordan jeg vil skrive og folk kan klage så mye dem vil. Og klage det gjør folk fortsatt; men det preller av. Svaret er alltid det samme: Hvis du ikke tåler det jeg skriver, så les et annet sted. Jeg gir en lang beng i antall lesere på sida mi. Jeg lar aldri det styre hvilke artikler det er som skal skrives, jeg lar aldri det styre meg. Jeg belyser det jeg mener bør frem fra mørket.

 

At riksmedier har stjålet dypt fra artikler jeg har skrivi og tjent penger på det uten at jeg har fått ett rødt øre for det og ikke en gang blitt linka opp, gir jeg den samme bengen i. Da er oppdraget uansett utført. Jeg har da fått saken frem fra mørket og noen med langt større rekkevidde har dratt den videre. Selv de gamle trauste gutta i vpn har begynt å skrive om toppserielaget. At det blir flere referater er bare positivt. De fleste som leser undertegnedes referat, leser også vpns referat og damelagets referat. De leser sikkert bøndas referat også og dersom aftenposten gidder å skrive, så leser dem jaggu referata der også. Den enes brød er den andres pålegg. Vi konkurrerer ikke om leserne, all erfaring tilsier at nye leserne genererer trafikk videre også. Til sotahjørnet, vpn, klanen, Vålerenga og til og med riksmedia.

 

Derfor er det svært betenkelig når én av de store ildsjeldene kommer med en slik beskyldning. Dersom det stemmer setter altså en toppserieklubbs ledelse seg sjøl foran sin egen toppserieklubb. De er med på å forringe sin egen klubbs verdi. All erfaring tilsier at toppserieklubbene er avhengig av ildsjeler. Og de som faktisk gidder å produsere stoff der riksmedia ikke ser øyeblikkelig fortjeneste, bør heller sys puter under arma på enn stikkes kjepper i hjula for.

 

Heldigvis har undertegnede bare én toppserieklubb å forholde seg til – den heter Vålerenga og er en bohemklubb der ”påstått fyll på kamper” ikke trenger å være påstått en gang og uten at noen egentlig bryr seg. Da TV2 lagde sak om unifiedfotball mellom Brann og Vålerenga i år, så konkluderte vel Marius Haugen godt da han fikk spørsmål om hvor Klanen var: ”De ligger i en grøft et sted!” og fikk sporenstreks heltestatus blant supporterne. Undertegnede har ikke tall på hvor mye spenn som er gått med på Underberg opp gjennom åra. De små flaskene med urtebrennevin som redder en supporters stemme fra å rakne totalt etter tiår med mishandling av stemmebåndet på tribunene, smugles inn av alle. Men hvem bryr seg? Jo, han ene vakta i LSK-hallen var gretten – det stemmer; men på tippeligakamper, NM-kamper, europacupkamper og getligakamper har det aldri vært et problem. Trond Sollied drekker som en svamp, men er aktuell som trener for tippeligalaget i bohemklubben. Det vil i hvert fall øke omsetninga på Vålerenga Vertshus og Bohemen betraktelig. I den nye DNB-Arena i Stavanger kan man kjøpe øl i pausa. Det samme kan man i svenske Örnsköldsvik der puba rundt tribunen hadde fortreffelige navn som tripping, slashing og roughing. Og hva hadde egentlig folk i termosen da Hjallis fløy rundt på Bislet? Med et rykte om fyll på kamper, så passer Vågsdalen uansett perfekt inn som journalist på Sotahjørnet og for å sitére Kjell Grønningen: En fotballkamp uten øl er en håndballkamp! 

 

  1. jan reidar sier:

    Vil forholde meg kort!!
    Men mange takk for ordene,men viktigst av alt, det du gjør utenom!! Du tør der ingen andre kan eller tør sette sine pennestrøk, der jeg også var.
    Samtidig er du en mester i å blande ord sammen til setninger, som er viktige, humoristiske og litt ertende- du er genial og en man blir missunelig på!
    Bare si takk for hyggelige, ord og jeg tar gjerne ett krus med noe brunt i, ett bord full av mat fra langbord som kan minnes vikingetiden og snakke om guder, politikere , religioner , men ikke minst fotball!!
    Stå på videre for fotballen og også kvinnefotballen….
    Mvh Jan Reidar, for tiden i edru tilstand;)