Reisebrev fra Örnsköldsvik, del 2

21.10.2012 av under Ishockey | 2 kommentater

 

Når dette skrives er det søndag, men lørdag morgen var vi klare for første kampdag i Europa Womens Champions Cup. I Örnsköldsvik var det sol og iskald trekk fra fjorden som skjærer inn fra Bottenhavet. Vi fikk i oss frokost før vi tok turen bort til Fjällräven Center, for å ta en kikk på Vålerengas trening. Den starta 11:20 og rett etterpå skulle vår motstander Laima Riga ut på isen. Spionene fra Klanens Webradio var på plass der også.
Fjällräven Centers ståtribune med egen capo-plass. Foto: Hjesus.
 
Fjällräven Center er en fantastisk ishall. Når du kommer inn hovedinngangen, så har du en pub til venstre og supportershopen til MoDo rett fram. I supportershopen hadde de blant annet en mindre vakker One-Piece og ei trøye som ga visuell lydsupport til MoDo. I en ene svingen er det en restaurant som serverer buffét. Helt grei mat og et flott sted å sitte. Bor og stoler og ganske forseggjort, uten at det ser ut til å ha kosta skjorta. I motsatt sving var det ståtribune og genialt nok, de har til og med laget en liten ekstra ståplass midt på feltet, festa på den ene bølgebryteren, der capoen til Lumberjack kan stå å dirigere kläcken.
Supporterskjorte for stumme supportere. Foto: Hjesus.
 
Vi merka oss også alle pubene rundt i ishallen. Hver inngang til tribunen hadde sitt eget lille vannhull med fortreffelige navn. De het hooking, slashing, tripping og min lille favoritt — roughing. De hadde noen flotte kommentatorbuer på femte plan også, men vi valgte etterhvert og plassere oss nederst på fjerde plan for å komme nærmere spillet. Uansett, Sverige kan hockeyhaller.
Roughing Sportbar var dessverre stengt da vi var der. Foto: Hjesus.
 
Treninga i seg selv er kanskje ikke så spennende, men det gir et lite inntrykk av hvem som er i form — og på Laimas trening studerte vi keeperne særdeles nøye. De redda så og si alt som kom høyere enn ti centimeter over isen. Det som kom lavere rant inn. Under lunsjen fikk sjølsagt jentene beskjed om dette. Etter en kort shoppingrunde i sentrum satt vi oss ned på restauranten i hallen for å se på Hvidovre mot MoDo. Var laga noe å frykte?
Mathea Fischer og laget lytter til Thomas Pettersens instruksjoner. Foto: Hjesus.
 
Hvidovre hang ufattelig godt med MoDo i første periode, men uten at vi blei nevneverdig skremt av noen av laga — det på tross av at MoDo er helt overlegne i den svenske eliteserien og har rundspilt alle i de første åtte kampa. De tok ledelsen 1 — 0 og så ut som et høyst overkommelig lag. Mest bemerka i første periode var det svenske sekretariatet. Jernhenry ulte allerede etter 18 minutter. Kremt, det skal da virkelig spilles 20 minutter. To minutter blei lagt til og hoderystende følte vi svenskene som en gjeng amatører.
Hvidovre i blått, Modo i hvitt. Foto: Hjesus.
 
Den andre perioden var derimot helt annerledes spillmessig. Hvidovre så ut til å være tomme for krefter og MoDo gjorde stort sett som de ville. Perioden blei vinni 3 — 0 av svenskene og i den siste perioden putta de på ytterligere to mål. Med sifrene 6 — 0 har MoDo fått en svært god start på Europa Champions Cup, mens Hvidovre er utslått nær sagt før moroa har begynt.
Hvidovre hang ikke med hele kampen. Foto: Hjesus.
 
Presse kan dem heller ikke i MoDo. Før vi reiste var det vanskelig å få bekreftelse på at akkrediteringer var i orden, det svaret måtte vi purre på flere ganger og til slutt fikk vi svar fra lagets trener. De offisielle svara fra arrangørene kom først mens vi satt på bussen til Örnsköldsvik. Bedre var det ikke når vi kom fram. Ei liste med lagoppstilling? Rekkesammensetning? Ikke mulig å oppdrive. Vålerengas lagleder Gro Haraldsen kom oss til unnsetning og fant ei liste med rekkesammensetninga. Da var vi klare for kamp.
 
Litt trøbbel med ei sending som krasja rett før kampstart, og vips så leda Laima Riga allerede før Klanens Webradio fikk starta sendinga. 7 sekunder tok det og før Inese Geca-Miljone satte den første pucken inn bak Toini Nilsen. Og etter 3:27 var det navnesøster Liga Miljone som pressa pucken inn mellom beina på Nilsen. Helvete! Det så ut som om Europacup-eventyret var over før det var begynt. Men så våkna Vålerenga og kjørte over latvierne. Skuddstatistikken endte 17 — 6, men på tross av en bråte skudd, så gikk ikke pucken inn. Ikke så rart. Jentene skøyt høyt.
 
De fikk tydelig beskjed i pausa om å skyte nede og fortsatte overkjøringa. Martine Henriksen slo en pasning til Tina Scott som glei over rødlinja, dro av et par spillere på vei inn i feltet, fortsatte med å dra av siste backen og fyrte av et godt skudd. Evija Tetina redda den også, men på returen sto Mathea Fischer og endelig kom det en avslutning langs isen. 24:43 ut i kampen og 1 — 2. Vi var i gang. Vi begynte å savne Maja Thomassen på isen og ganske riktig hadde hu allerede gått i dusjen i første pause. Flere mål blei det ikke i andre periode, men Vålerenga vant nok en gang skuddstatistikken. Denne gang 13 — 9.
 
I tredje og siste periode var det klart for Vålerengashow. Først starta latvierne fryktelig urutinert. Klanens Webradio sto og telte ned sekundene og jubla. 15 minutters pause var over, garderobedøra til Laima var ennå ikke åpna. To minutters lagsstraff. Laima krangla lenge på det, men til slutt måtte Miljone sette seg i boksen. Vålerenga klarte ikke å utnytte det, men etter 52:48 kom endelig utligninga. Thea Øvregaard kjempa til seg pucken langs vantet på høyresida. Slo ut gjennom målgården der Madelen Rognaldsen sto på bakre og kitta pucken over skinnet til Tetina.
 
52 sekunder før 3. periode var over tok det av på seksjon fire, der Klanens Webradio befant seg. Trener Thomas Pettersen vurderte å ta timeout og hadde gjort det om droppen kom på venstresida. Droppen kom på høyresida og Pettersen viste seg klok og lot være å ta timeot. Det endte med en pasning fra Martine Henriksen til Hege Ask. Dama som aldri blir eldre, bare mer rutinert. Kampen var snudd, Tetina var sjanseløs.
 
Nå var det plutselig Laimas trener, Haralds Ozolinbeiks, som måtte ta timeout. Latvierne kom inn i vår sone og Tetina forlot buret. Ni sekunder før slutt kasta Nilsen seg over pucken og fikk blokkert. Dropp til venstre for Nilsen. Tetina blei i boksen. Ask vant sjølsagt droppen. Kaptein Rikke Tautra titta opp og slo igjennom Mathea Fischer i en mot en situasjon. Yngstejenta på laget tok med seg pucken og i siste spillesekund viste hu seg like iskald som hu er ung. Pucken satt mellom beina på Anna Kublina og Vålerenga vant det første oppgjøret 4 — 2. Vålerenga vant skuddstatistikken 9 — 6 offisielt, men de glemte å telle Fischers siste mål, så det skal nok være 10 — 6. Uansett, en herlig kveld for norsk hockey og Vålerenga.
Vålerenga vant en herlig seier på slutten av kampen. Foto: Hjesus.
 
I dag er det svenskene som står på motsatt side. Hjemmelaget MoDo, gruppas favoritter. I løpet av natta har Therese Strømstad blitt sjuk og Maja Thomassen er fortsatt ikke i spillehumør. Dermed har vi fem backer og 14 løpere disponible; men vi gir oss ikke. Det viktigste er ikke å vinne, men å slå svenskene. Klanens Webradio er på plass. Kampstart er 18:00, sendestart omlag 17:50. Og husk — i dag kan Vålerenga skrive norgeshistorie.
Det står mellom Norge og Sverige, slik flagga i Fjällräven Center antyder. Foto: Hjesus.
 
  1. […] to mål av Mathea Fischer, samt ett av Madelen Rognaldsen og Hege Ask. Mer om dette i det andre reisebrevet. I den andre kampen våkna ikke Vålerenga før i tredje periode. Dermed blei det 6 […]

  2. […] denne i debutsesongen. Året etter spilte hu forsåvidt europacup for Vålerenga mot Laima Riga, MoDo og Hvidovre i Fjällrävens Center i Örnsköldsvik. […]