Reisebrev fra Örnsköldsvik, del 1

20.10.2012 av under Ishockey | 1 kommentar

Det er lørdag formiddag. I går måtte vi stå opp lenge før hanen gol og det var en forholdsvis trøtt gjeng som møtte opp på Jordal for å reise i en splitter ny toetasjers buss, for å spille Europa Womens Champions Cup i Örnsköldsvik. Et håp om å nå eliteseriekampen mellom MoDo og Brynäs hadde vi også, tross alt, hotellet er nærmeste nabo til Fjällräven Center der alle kampa foregår. Men før det hadde vi altså en hyggelig 12-13 timers busstur å se fram til.

 
Ny buss med korrekt tekst. Vålerenga Hockey Damer på tur. Foto: Hjesus.
 
Lite visste vi om hvor galt det skulle gå. Allerede før Gardermoen var passert, stussa Kenneth Myhre over en liten dunkelyd i bussen. Den forsvant heldigvis, eller kanskje uheldigvis. Der og da burde vi ha stoppa og sjekka ut den lyden, men etterhvert så vi Trysil forsvinne, Norge likeså og plutselig befant vi oss i den svenske ødemarka. Dypere og dypere inn i ødemarka kom vi og plutselig kom denne dunkinga tilbake, men mye værre enn før og nå måtte bussen stoppe å sjekke det ut.
 
Trener Thomas Pettersen forsøker å fikse ballongdekket. Foto: Hjesus.
 
Det viste seg å være et skikkelig ballongdekk. Alle dekka på bussen var bytta dagen i forveien, så dette dekket måtte det ha vært noe galt med. Vel, umulig å kjøre videre med, men trener Thomas Pettersen fikk nå omsider stikki høl på dekket med et skikkelig smell. Forsinkringsselskapet blei ringt og de satte noen som skal kunne sånt noe på saken vår. Sjøl rulla bussen i 30 kilometer i timen sakte bortover veien til vi kom til et veikryss, med en liten stopplass der vi kunne stoppe å vente på hjelp.
 
Midt mellom nada niks og ingenting stoppa vi. Foto: Hjesus.
 
Plassen het Fulunäs og det sto en diger soldat, svært lik en japaner, som visstnok hadde liggi der og skutt på nordmenn som forsøkte å flykte fra krigen i Norge på 40-tallet. Akkurat dette veikrysset, som føltes ut som midt mellom ingenting og nada niks, skulle vi bli stående i svært mange timer. Ingen kom, klager blei sendt, ingen kom, til slutt fant vi ut at hele bilbergingsfirmaet hadde gitt fullstendig blaffen i oss, ettersom de trudde bussen bare hadde delkasko. Så feil kan de ta, bussen er sjølsagt forsikra opp og ned i mente, men bilbergingsfirmaet blei sikkert eid av noen bønder fra Storhamar. Men humøret var på topp, spesielt da yngstejenta Mathea Fischer fant sin plass på kjøkkenet og lagde vafler til oss.
 
Denne svenske-japsen har forsvart Sverige mot norske flyktninger. Foto: Hjesus.
 
Etter over tre timer stående mellom nada niks og ingenting, fikk vi vite at en bilberginsbil nå kjørte av gårde fra Malung, 86 kilometer unna oss. Dessuten var det et dekkverksted i Sälen, bare 20 kilometer mot Malung, som sikkert kunne hjelpe oss, dersom vi nådde dit før dem stengte. Bussen rulla sakte men sikkert mot Sälen, bilberginsbilen traff vi bare et par kilometer fra dekkverkstedet som vi nådde fram til klokka 15:55. Litt flaks skal man ha oppi all elendigheten og klokka 16:15 kunne vi rulle ut av Sälen med et nytt og flott dekk som holdt hele veien til Örnsköldsvik.
 
Ikke mye igjen av dette dekket, nei. Foto: Hjesus.
 
Kraftig forsinka kunne vi bare glemme den kampen mellom MoDo og Brynäs. Middag i Örnsköldsvik kunne vi også glemme. I stedet stoppa vi i Mora, der småjentene stakk på McDonalds og vi over 17  på en restaurant med ordentlig mat. Maten var god den, og etterhvert kom vi oss tilbake til bussen. Der kom det plutselig en forskremt gjeng med jenter. En gammel mann hadde sett seg ut de yndige jentene som sine og Madelaine Rognaldsen hadde fått seg en stalker. Jentene kom forskrekka inn i bussen og den gamle mannen blei stående utafor. Sant å si, farlig så han egentlig ikke ut. En liten takling i rundvantet og…
 
Til syvende og sist, etter flere gullkorn fra Maja Thomassen enn vi kan telle uten kuleramme, nærma vi oss Örnsköldsvik. Klanens Webradio har egentlig bestilt hotellrom 4,4 kilometer unna sentrum, men bussjåføren rakk ikke å stoppe der, så plutselig, etter bare 17 timer i buss, sto vi i Örnsköldsvik "sentrum" og til alt hell hadde hotellet der et ekstra rom. Litt nattmat hadde de også ordna for oss og så fort sengene blei inntatt var jo egentlig ikke dette så ille lenger. 17 timer liksom, har vært med på langt værre enn som så, selv om noen fikk litt trøbbel med ryggen etter så mange timer i et bussete..
 
Ryggen til Maja Thomassen får får Shiatsu-massasje av Tina Scott. Foto: Hjesus.
 
I dag er det kamp mot Laima Riga. Den begynner klokka 18:00 og Klanens Webradio starter sendinga omlag klokka 17:50. Jentene skal derimot ha en liten økt på is allerede klokka 11:20 i dag. Etter dem er det Laima som skal på is, så litt lenger hvilepause for jentene våre før kampstart. Det fortjener de etter den korte bussturen. Men nå har vi ikke tid til å skrive mer. Der er på tide å gå ut i gatene å gjøre Örnsköldsvik utrygt.
 
  1. […] Center. Det blei en trøblete tur opp, noe dere kan lese nærmere om i det første reisebrevet fra Örnsköldsvik. Den første kampen gikk mot Laima Riga og Vålerenga vant 4 […]