Kunst i Vallhall

04.09.2012 av under 2012, Fotball, Herrer | 3 kommentater

Rekruttgutta forsøkte den samme løsninga som a-laget gjorde noen dager tidligere. De kjørte over bønda i fra det øyeblikket dommeren blåste i fløyta for første gang. Den store forskjellen på laga, var derimot sjanseuttellinga. Akkurat der har rekruttgutta fortsatt mye å gå på og sannsynligvis er det nettopp den manglende uttellinga som gjør at de foreløpig ligger i den sumpa som fortsatt kan ende med nedrykk.

 

Men kombinasjonene mellom gamle og nye ungkalver så ut til å stemme på en prikk helt fra dag én i Vallhall. Allerede etter fem minutter slo Kamer Qaka en utsøkt femtimeters pasning mot Aaron Samuel. Samuel la igjen til Suleiman Ahmed som løfta ballen 30 centimeter for høyt fra sekstenmeterstreken. Det var forvarselet, for tre minutter seinere starta et oppløp mot Lillehammer som det nærmest er utrolig at ikke endte i både to og tre mål.

 

Først var det Ghayas Zahid og Chuma Anene som kombinerte fint på høyresida. Innlegget til Anene traff Samuel på første stolpe, men ballen sneik seg tre centimeter på feil side av stolpen. Men bare minuttet seinere ville Qaka være med på ballet og klinka til fra atten meter. Henrik Bakke fikk med en feberredning avverga til corner. En corner som Martin Andresen slo over hele feltet og ned på det lengste hjørnet av femmeteren. Der sto Andreas Nordvik og hamra ballen på volley i nettveggen.

 

Bønda forsøkte å gå i angrep, men Andreas Solli brøyt dem på vei framover og satte i gang Qaka i løpsretninga, og da gikk det fort. Qaka forserte bortimot 50 meter før han slo en hard pasning ut på høyrekanten til Anene som la igjen til Shola Akinyemi på første touch. Inne i midten stakk Zahid på et skrått løp i mellom stopperne og ut mot kanten. Pasninga kom og fant Zahid hjørnet av femmeteren. Kula gikk på første touch ut til Anene som dro av en mann, mens Zahid vendte opp og plasserte seg på femmetersstreken midt foran mål. Innlegg kom, men på nærmest tomt mål kom Zahid litt bakpå i vendinga og med ryggsekken på gikk ballen en fingerbredd på feil side av tverrliggeren.

 

I skuffelsen over Zahids bom lot Vålerenga være å produsere en målsjanse i noe som føltes som en evighet. En evighet har det minst gått, for i følge klokka gikk det faktisk hele tre minutter før Vålerenga igjen var på farta i angrepet. Denne gangen fra venstre kant. Deniz Payasli satte i gang Zahid som dribla at to mann ute ved sidelinja og skrådde inn mot målet. Fra syv meters avstand, omtrent på høyde med femmeteren, fyrte han av – knallhardt mot lengste stolpe, mens backen Sigve With fortvila kasta fram et bein for å blokkere skuddet. Blokkeringa kom for seint, og keeper Henrik Bakke gjorde en flott beinparade og sendte ballen som ei flipperkule tilbake i leggen på With og videre inn i korthjørnet av målet. Flippermål er også mål og dermed leda Vålerenga 1 – 0 og sannelig min hatt får Zahid kreditert målgivende skudd på det litt spesielle sjølmålet. Da var det så vidt spilt et kvarter og Vålerenga hadde putta på sin sjette store målsjanse.

Ghayas Zahid var stor i kampen. Her fra Brumunddal tidligere i år. Foto: Anders Grydeland.

 

Martin Andresen har sett Nordvik i mange tippeligaoppgjør, men jaggu ville han ikke se åssen han løser vanskelige situasjoner i oddsenligaen også. Derfor var det helt naturlig å slå et løst tilbakespill slik at Nordvik blei feilvendt med to lillehamringer på seg. Hardt pressa løste Nordvik det på den mest elegante måten han kunne. I stedet for å dunke ballen ut over sidelinja, vifta han litt med hofta og fant tre centimeter å tre kula igjennom til Zahid på. Det var som å gå fra trengselen i pølsekioskkøen på Ullevaal og ut på de nesten tomme tribunene. Plutselig var det et enormt rom for Zahid som alltid er villig til å vende opp i angrep og sette full fart framover. Nesten framme ved offsidelinja slo han hardt ut mot Anene som igjen slo på første touch inn mot første stolpe. Zahid fossa inn gjennom forsvaret og nådde ballen på femmeteren, men Eirik Granli hang på som ei gjedde under mjøsfisket, trakk litt i armen til Zahid og klarte å komme inn på baksida og blokkere chipen mot krysset med brøstkassa si.

 

En så god avslutter som Anene burde nok ha gått ut til pause med minst ett mål, men det ville seg ikke i avslutninga for spilleren som egentlig senka Manchester United i sommer. Qaka fant ham i én mot én situasjon ute på høyrekanten. Anene dro av backen Numan Øzdemir og kom seg godt inn mot femmeteren. Skuddet gikk derimot i nettveggen. Og bare tre minutter seinere så det ut til å kunne bli en kopi. Andresen slo pasninga denne gang og Øzdemir gikk på akkurat den samme finta som forrige gang. Denne gangen valgte derimot Anene ikke å skyte, men slo et hardt innlegg mot Samuel i stedet. Samuel styrte ballen elegant mot stolperota, men flipper-With fikk endra retninga et par grader så ballen bare strøyk utsida av stanga og endte i et hjørnespark.

 

Det slo forøvrig ikke Andresen spesielt bra, men Vålerenga hadde flytta opp mye folk og klarte å etablere et trykk på tyve meter. I det påfølgende angrepet fant Qaka atter en gang Anene. Anene slo inn på et gjennomløp fra Samuel og stakk selv på tvers inn bak ham. Med såla la Samuel igjen ballen og Anene dro til fra drøye elleve meters hold. Et hardt skudd mot stolperota i korthjørnet, men keeper Bakke var med på alle notene i Tsjaikovskijs årstider og styrte ballen ut til nok et hjørnespark. Det tok Qaka raskt og kort til Zahid som dro seg innover og bakover i banen, før han dro av et hardt skudd. Denne gang mot lengste stolpe, men Bakke var der også. Og etter elleve målsjanser måtte altså Vålerenga gå til pause med en knepen ettmåls ledelse.

 

Det er mulig noen synes elleve målsjanser i én omgang er mye. Lillehammers trener Jan Rune Teigen prøvde sannsynligvis å rette på det i pausa – sjølsagt uten at det nytta så veldig mye. Vålerenga skapte ti målsjanser i andre omgang og den ene i manko var nok kun fordi syvende far i huset – Martin Andresen – blei grådig sliten på slutten og at Aleksander Olsen helt hadde glemt at det faktisk er lov til å utføre bytter i fotball. Tre spillere kan man faktisk bytte ut i løpet av kampens gang, aller helst de som begynner å bli slitne både i bein og ikke minst i huet.

 

Også i den andre omgangen var det Zahid og Qaka som var arkitekten bak de fleste av Vålerengas mønsterangrep. Først forsøkte Zahid å spille fri Ahmed på venstresida. Innlegget fra Ahmed blei blokkert, ballen spratt rett opp i lufta og Ahmed var raskt frampå og fikk stussa kula videre til Samuel. Dessverre fikk ikke Samuel noe kraft i sitt hodestøt på læret og Bakke hadde lite problemer med å rekke ut til sida og holde kula i fast grep. Overivrig blei han derimot. Dristig, men tankeløst, slang han læret ut mot en feilvendt medspiller. Zahid leste det som en lydbok og brøyt ballbanen og fyrte av et prosjektil mot målet. Bakke spratt som en frosk mot høyre, fikk ei hånd bak ballen og styrte den rett mot Samuels løp inn mot returen. Men slik frosken rekker tunge og sluker fluer i umiddelbar nærhet, slik slukte også Bakke opp den returen.

 

En lett stryker fra Akinyemi tredde seg melodiøst gjennom statistene fra Lillehammer og endte i et brak da Solli hamra til alt han var god for fra syv meters hold. Vollyen gikk dessverre i nettveggen, slik så mye annet hadde gjort. Så kom en ny elegant stikker fra Zahid. Denne gang var det Ahmed som blei tredd igjennom forsvaret. Fra skrått hold skøyt han hardt og med et treff som fikk ballen til å flakke som en humle på flukt og denne gang måtte Bakke gi en retur. Typisk var det da at Samuel for første gang i kampen sto på hæla da skuddet blei avfyrt og ikke gikk etter rikosjettet som kom. Dermed fikk forsvaret klarert.

 

Så er det bare å trekke pusten. Dette angrepet var så vakkert at til og med speakeren i Vallhall blei helt satt ut og måtte pusse brillene og nevnte feil person på målgivende pasning. Glem læreboka et øyeblikk. Glem alt du har lært om rett og galt. Angrepet var et kunstverk i abstrakt angrepsspill. Kunstneren Zahids evne til å åpne forsvar, slå de rette pasningene og stikke på de rette løpa var helt unik i denne kampen. Vålerenga var i undertall. Tre mot seks, to spillere på hver mann. Det var ingen sak i verden. Zahid dro seg mot høyre og slo en skjult pasning tredd mellom to spillere ut til Ahmed på venstresida. Vips hadde han satt Ahmed opp én mot én. Ahmed nølte ikke. Dro en stoppfinte og slo hardt inn på en feilvendt Samuel med to spillere i ryggen. Samuel spilte vegg tilbake og vendte brått mot målet, mens Ahmed igjen slo ballen inn i feltet på tolv meter. Forsvaret fikk panikk, Zahid hadde løpt fra alle og var på vei igjennom i det hølet ingen andre hadde sett. Tre lillehamringer kasta seg inn for å dekke hølet. Det var først da kunstneren avdekka sitt geniale verk – storslått – perfeksjonert – bohemsk. Akkurat passe arrogant, breialt og vålerengelsk. Med en bulldosers kraft, kirurgs presisjon og hollywood-regissørs dramatikk brysta han ballen elegant ned på skolissa til Samuel på femmeterstreken, aleine med keeper på skrå inn fra venstre. Samuel tok med seg ballen tre meter til sida og breisida den inn i det åpne målet. Og da kan man jo bare spørre seg hvorfor fiffen betaler plasten ut av kredittkortet for å se Svanesjøen eller Nøtteknekkeren i den hvite marmorbygninga nede ved sjøkanten; når Ghayas Zahid byr opp til et impulsivt stykke fotballett for en skarve femtilapp i Vallhall.

 

Etter dette målet blir alt annet en nedtur, så vi nevner fort at to dobbeltmålsjanser seinere – i statistikken bare telt én gang hver – den første signért Anene og Zahid, den andre Ahmed og Zahid var tida kommi da syvende far i huset burde fått inndratt rullatoren, blitt tatt av banen og plassert i hornet på veggen. Et kort utkast fra Gudmund Kongshavn hadde Andresen fullstendig kontroll på. Han vendte opp og tusla oppover i banen med ei rund kule han tydeligvis hadde glemt at det var meninga at man skulle sparke til. Det er mulig batteriene i høreapparatet var utlada. I hvert fall ensa han ikke at Eivind Røstad Følke dukka opp bak ham. Andresen kunne slå til Nordvik, Solli, Akinyemi eller Qaka; men han orka ikke det. I stedet for tuppe borti den kula som lå mellom føttene hans, så prøvde han å skjerme ballen på tyve meter, midt foran eget mål og som bakerste mann. Følke snappa ballen og spilte Magnus Breiland aleine igjennom med Kongshavn. Breiland satte ballen i det lengste hjørnet og takket være en sliten manager og en elendig uttelling skulle det altså bli noen minutters spenning allikevel.

 

En målsjanse signért Ahmed seinere og gamlefar var på bærtur igjen. Denne gangen produserte han en kjempeovergangsmulighet for Lillehammer, som han blei nødt til å rette opp i ved å holde igjen spilleren og pådra seg et velfortjent gult kort. Da Akinyemi kopierte sjefen et drøyt minutt seinere begynte man å ane en viss sluttspurt fra Lillehammer og angsten kom smygende. Så alt for ofte har dette laget rota bort sikre poeng på slutten av andre omgang; men angsten blei raskt børsta bort igjen. Samuel vant ballen høyt i banen og spilte Qaka ute på venstresida. Zahid løp fra midtstopperne og da innlegget fra Qaka nådde Zahid satt han verdens mest undervurderte kroppsdel til kula. Han tuppa ballen til side for Bakke. Kampen var avgjort. 3 – 1 og Vålerenga har begynt klatringa mot sikker plass.

 

Vålerenga 2 – Lillehammer 3 – 1 (1 – 0)

Søndag 02.09.2012 16:00

Oddsenligaen

Vallhall

86 tilskuere

 

Vålerengas lag:

Gudmund Kongshavn

Shola Akinyemi – Aleksander Solli – Andreas Nordvik – Deniz Payasli

Martin Andresen – Kamer Qaka

Ghayas Zahid

Chuma Anene – Aaron Samuel – Ahmed Suleiman

Lillehammers lag:

Henrik Mathias Bakke

Sindre Tråseth – Sigve With – Eirik Granli – Numan Øzdemir

Andreas Hovemoen – Glenn Strensrud – Lars Torgersen – Magnus Breiland – Stian Nyhus

Morten Harbu Fossum

 

Vålerengas beste: Ghayas Zahid

 

Kampfakta:

16 1-0 Mål Sjølmål Sigve With (Ghayas Zahid)
60 2-0 Mål Aaron Samuel (Ghayas Zahid, Suleiman Ahmed)
62   Gult Lars Lundgren Torgersen (Lillehammer)
68   Ut Glenn Stensrud (Lillehammer)
68   Inn Martin Chutko Bakke (Lillehammer)
81   Ut Stian Nyhus (Lillehammer)
81   Inn Eivind Røstad Følke (Lillehammer)
82 2-1 Mål Magnus Breiland (Eivind Røstad Følke)
86   Gult Martin Andresen (Vålerenga)
87   Gult Shola Akinyemi (Vålerenga)
89 3-1 Mål Ghayas Zahid (Kamer Qaka, Aaron Samuel)

 

Målsjanser Vålerenga 2 Lillehammer  
1. omgang 11 3  
2. omgang 10 4  
Totalt 21 7  

 

Cornere Vålerenga 2 Lillehammer  
1. omgang 4 2  
2. omgang 1 4  
Totalt 5 6  

 

Spillerbørs:

Gudmund Taksdal Kongshavn – 5

Han fikk litt å gjøre etterhvert, men det blei nesten litt for lite til å kunne gi ham en bedre karakter. Ja, så var det hver gang han var ute i feltet og skarra igjen da. Ett poeng minus som vanlig.

 

Shola Akinyemi – 5

Gode offensive bidrag og ikke satt på noen prøver bakover på banen som han ikke takla bra. Gjorde en litt vel overivrig inngripen og satte seg selv ut mot slutten av kampen som gjorde at han måtte ta på seg et gult kort. Ellers en solid kamp uten de store feilene defensivt og som en god støttespiller for Anene på kanten. Savner at han innimellom går på overlap.

 

Andreas Solli – 5

Ikke stilt på de store problemen og løste det defensive veldig greit. Slo dessverre litt for mange feilpasninger i denne kampen. Unormalt fra den kanten. Styrte linja med autoritet.

 

Andreas Nordvik – 6

Det er ikke så mye å utsette på Nordvik heller. Har kun registrert én negativ involvering og det var nede ved eget cornerflag. Solid og plasseringssikker.

 

Deniz Payasli – 3

Det som kom fra Lillehammer kom fra venstre. Et par ganger gjorde Payasli noen feil undertegnede ikke har sett han gjøre tidligere i år; men Payasli har vært ute en stund og det kan være grunnen. Involverte seg lite framover, spesielt i første omgang og det blei ofte for lang avstand mellom han og Ahmed. Det retta seg litt etter pause.

 

Martin Andresen – 3

Løp mer enn undertegnede har sett av ham de siste åra, men blei tydelig sliten etter 75 minutter. Burde ha blitt bytta ut da. Ting tar litt lengre tid med Andresen enn det gjør med de to andre på midtbanen og definitivt den svakeste av de tre sentrale. Har også en lei tendens til å prøve å spille spissa rett igjennom, uten vinkel på pasninga. Da havner ballen nesten alltid i fanget på keeperen i stedet for i beina på spissen. Sløva veldig et par ganger og glemte at Lillehammer også hadde noen fotballspillere på banen. Ville nok fått en femmer om det ikke var for det siste kvarteret.

 

Kamer Qaka – 8

Spiller som Kristofer Hæstad med Mohammed Fellahs teknikk og Bojan Zajícs overblikk. Kan ikke fatte at Hæstad og Diamanka er bedre enn Qaka i indreløperrollen. Slår utsøkte langpasninger, vender spillet og er alltid villig på løp. Rydder opp i stor stil når det trengs og er definitivt moden for tippeligaen. Sammen med Zahid var han involvert i nesten alt det positive som skjedde på banen. Hans beste kamp så langt i år. Negativt? Tja, han pådro seg et frispark 65 meter fra mål helt ute ved sidelinja.

 

Ghayas Zahid – 9

Er involvert nesten hver gang Vålerenga får en målsjanse. Enten i det oppbyggende spillet, som den som vender opp og setter fart, som spilleren som finner et trangt høl å spille en spiller igjennom eller som avslutter sjøl. Han er tredjesist, nest sist eller sist på nesten alt som skjer i denne kampen. Det er ganske utrolig. Sjølsagt involvert i alle tre måla, med assist på de to første og målscorer på det siste. Brenner kanskje litt i overkant mange sjanser til å få en nier, men shit au. Det andre målet var så pent at han får den allikevel.

 

Chuma Anene – 6

Er veldig mye involvert og er flink til å gjøre seg spillbar ute på kanten. Gode innlegg og farlig når han drar seg innover, men avslutningene er skuffende. Å gå fra denne kampen uten et mål holder ikke om han skal tilrive seg en plass i startoppstillinga på tippeligalaget, men er absolutt med i denne kampen.

 

Aaron Samuel – 7

Stor, sterk, rask og løpsvillig. Ser ut til å ha finni ut av spillestilen til Vålerenga med en gang. Scora det andre og involvert også i det tredje målet. Har stor delaktighet i Vålerengas dominans i denne kampen. Veldig bevegelig og det skaper rom både for han selv og andre.

 

Suleiman Ahmed – 5

To vilt forskjellige omganger. I første var han anonym, uinsperert og ikke særlig delaktig i spillet, på tross av at Vålerenga stort sett hadde ballen i angrepet der han jo befant seg. I andre omgang sprudla han, gikk på løp, skapte målsjanser og var en direkte trussel mot Lillehammers eksistens i oddsenligaen.

 

  1. […] Kamer Qaka er nok nødt til å droppe førstkommende rekruttkamp, den krasjer nemlig med den nevnte G18-landskampen, og går borte mot konkursrammede Tønsberg. Enn så lenge klarer Tønsberg å gjennomføre kampene sine, på tross av at de er teknisk konkurs, og et Vålerenga i kjempeform skal nok valse over dem som bare det på lørdag. Dersom det skulle finnes noen snille sjåfører som kan frakte en referent fra Sotahjørnet til Tønsberg og hjem igjen også, så skal man slettes ikke se bort i fra at det blir kampreferat derfra også. I mens kan dere kose dere med kamprefereatet fra kampen på onsdag og forrige søndag. […]

  2. […] uventa blei han også kåra til NTF U19-turneringas beste spiller. Vi sitérer fra kampreferatet mot Lillehammer i 2. september i […]

  3. Thank you a lot for providing individuals with an exceptionally superb opportunity to read from this website. It’s usually so excellent and also jam-packed with a good time for me and my office colleagues to search your web site the equivalent of 3 times a week to learn the latest stuff you have. And of course, I am just actually contented with your unbelievable points you give. Certain 2 ideas in this post are unquestionably the best we’ve ever had.