Ferske fristelser

03.05.2010 av under 2010, Damer, Fotball | Ingen kommentarer

Iført trange, ettersittende kappadrakter, med en banan i kløfta og erklæringa Ferske fristelser strategisk plassert under bysten, erklærer Vålerengajentene at de fortsatt skal glede oss med frekke finter, uanstendig dempinger og sexy fotball. Det var klart for årets første hjemmekamp og på motsatt side av banen sto elever fra bygda med lektoren som ga opphav til go’fot-teorien.

 

Orkla er som de fleste forstår et kjøpelag, ikke så ille som Red Bull Salzburg, men ikke langt unna. Da klubbene Orkdal og Orkanger skulle slå sammen junior- og seniorfotballen, solgte klubben seg til hovedsponsoren. Jada, vi veit at Orkla er ei elv, men vi tror ikke på den forklaringa. Det er vel ingen som har hørt om noen som spiller fotball i ei elv? Det er da ingen vannpoloklubb!

 

Nytt av året er at Vålerenga har valgt å benytte kampuret og gledelig nok var også kiosken åpen. Et stort framskritt organisasjonsmessig, men en tribuneseksjon og et kampprogram er fortsatt sårt savna. Det må da være mulig å få til det?

Anna Fjeld i ny Vålerengadrakt. Foto: Kenneth Myhre.

 

Jentene våre starta bra og var nære på å score allerede etter ett minutt, men så gikk det raskt tråere. Spillet ligna ikke det vi har vært vant til å se og etterhvert blei det en del høye baller og unødvendige balltap. Allikevel skapte de noen målsjanser, men det gjorde også trønderne, og etter fullstendig kaos, panikk og flipperspill innafor vår sekstenmeter, skal vi kanskje prise oss lykkelig over at fruentimmeren i rødt ikke pekte på straffemerket. Jeg er ikke helt sikker på at hu hvitkledde blei slengt i bakken på reglementært hvis. I denne perioden av kampen blei Vålerenga pressa bakover og bare en årvåken Reidun Jensen, som virkelig regjerte i feltet, hindra at vi fikk de aller største målsjanser mot oss. Akkurat det ville Orkla gjerne gjøre noe med, så midtveis i omgangen hoppa spissen deres rett inn i Jensen som var ute på 15,5 meter og plukka ballen. Resultatet var at Jensen slo kolbøtte og havna utafor sekstenmeteren med ballen. Orkla kunne få sin første målsjanse. Ja, fløytetøyta presterte kunststykket å blåse hands i stedet for angrep på keeper, til ville protester fra både spillere og sidelinja naturligvis. Frisparket tok forsåvidt Jensen seg greit av.

 

Halvtimen måtte passeres før ballen endelig gikk i mål. Tone Løkås fossa fram på høyrevingen, dro seg fri helt nede på dødlinja. Ballen blei slått tilbake på femmeter, der Marte Libach kjempa seg foran midtstopperen og ekspederte ballen enkelt i mål. En gledesdreper på linja påsto derimot at ballen hadde vært ute og målet blei således annulert, og det var egentlig det hele som skjedde i 1. omgang og lagene gikk til pause med en målprotokoll like tom som en gresk statskasse.

 

Pauseunderholdning har de også begynt med og det var storslått intervju med Kristian Brix og Gudmund Kongshavn. Det vil si, vi tror i hvert fall det var et intervju. Det vi er sikre på er at det var en mikrofon med ut på banen og at mikrofonhodet annenhver gang blei flytta mellom kjeften på speaker og henholdsvis Brix og Kongshavn. Kan noen huske å skru på mikrofonen neste gang?

Trenerteamet gjorde ett bytte i pausa. Foto: Inge Wallumrød.

 

Til andre omgang hadde Vålerenga gjort et bytte. Ut med Ida Nordby og inn med Ida Kristoffersen. Om det var byttet eller taktisk omlegging som gjorde utslaget er usikkert, men det var i hvert fall et helt annet Vålerengalag som kom på banen i andre omgang. Plutselig var bevegelsesmønstrene til å kjenne igjen fra i fjor, pasningene satt der spillerne var eller løpa kom, ballen gikk hurtig langs bakken og Vålerenga skapte sjanse på sjanse. Først var det flott kombinasjonsspill mellom Silje Kronkvist, Marte Libach og Anna Fjeld som sendte Fjeld aleine med keeper i noe skrå vinkel. Skuddet gikk dessverre i nettveggen, men det var bare starten på hva som skulle komme. Etter flere gode angrep var det på ny duell mellom spiss og keeper; men Orklakeeperen, iført en grufull rosa keepertrøye, kneip beina hardt sammen, da Løkås forsøkte å finne et høl der.

 

Orkla blei nå virkelig pressa langt tilbake og forsvaret måtte trå til med tilbakespill. Det er ikke en spesielt god taktikk, med en giftig Fjeld på Vålerengas venstre kant og da midtstopperen blei bittelittegrann upresis i tilbakespillet, etter 58 minutters spill, var frøken Fjeld brått aleine med keeper for andre gang i kampen. Denne gangen gjorde hu ingen feil og Vålerenga tok ledelsen. Fem minutter seinere var det nære igjen. Løkås kom igjennom på høyrekanten og skøyt en hard markkryper til side for keeper. En fotparade en håndballkeeper verdig stoppa skuddet og sendte ballen helt ut på 25 meter igjen, men keeperen blei liggende på ryggen å sprike, så Bente Velde dro til på direkten. Skuddet gikk dessverre like over.

Anna Fjeld scorer for Vålerenga. Foto: Inge Wallumrød.

 

Så kom det en ny stygg dommertabbe. Orkla hadde virkelig ingenting å komme med, men etter å ha klarert en ball framover, gikk de to spissene inn i duell mot hverandre og kunstgresset fikk brått besøk av to hvitkledde crash test dummies. Vålerengaforsvaret fikk en enkel jobb og skulle akkurat til å starte et nytt angrep da fløytetøyta presterte kunststykket å gi Orkla frispark for kollisjon mellom to egne spillere. Att på til i en farlig posisjon. Det er vel egentlig unødvendig å si det, men som nesten alltid i sånne tilfeller – totalt mot spilles gang – førte det til baklengs og en høyst ufortjent utligning.

 

Etter dette bytta Vålerenga først ut Libach og seinere Velde. Inn kom 16 år gamle Kristin Haugstad og Camilla Stranger. Vålerenga fortsatte kjøret mot den rosa keepertrøya og Fjeld fikk tre sjanser aleine med keeper. Først et innlegg fra Løkås som Fjeld utrolig nok satt over fra seks meters hold. Deretter en gjennomløping der avslutninga sneik seg 20 cm utafor lengste stolpe. På den tredje sjansen valgte hu å spille tversover og fikk se Haugstad spasere ballen inn i målet bak et totalt rundspilt Orklaforsvar. 2-1 i det uret sto på 88 minutter og det holdt kampen ut. Vålerenga vant sin første seier i 1. divisjon, er fortsatt ubeseira og klatra opp til 5. plass på tabellen.

Matchvinner Kristin Haugstad. Foto: Kenneth Myhre.

 

Så til slutt kommer man ikke utenom en kommentar om de nye trøyene. Detaljene skal være røde, ikke hvite, og i tillegg er blåfargen for lys. Trøyene ser ut som Moldedrakter og det er vel ikke helt meninga, eller?

 

Vålerenga Damer A – Orkla 2 –  1 (0 –  0)

1. divisjon damer, Valle, 2. mai 2010, 150 tilskuere

 

Mål:

  1. Anna Fjeld (60), 1-1 Astri Haugen (80), 2-1 Kristin Haugstad (88)

 

Gule kort:

Cecilie Berg Hansen (VIF) og Karianne Kulø (Orkla).

 

Vålerengas lag (4-3-3):

Reidun Jensen – Susanne Johnsen, Hilde Ånneland, Hanne Mellingsæter, Silje Kronkvist – Bente Velde (Camilla Stranger fra 82), Cecilie Berg-Hansen, Ida Nordby (Ida Kristoffersen fra 46) – Tone Løkås, Marte Libach (Kristin Haugstad fra 77), Anna Fjeld

 

Orklas lag (4-4-2):

Mari Høiseth – Mali Næss, Eli Tretøy, Mari Bø, Marianne Øien – Lena Sundli, Gunn Siri Bye, Karianne Kulø, Astri Haugen – Marte Stene, Jannicke Holmseth (Laila Singsdal fra 70)

Jenene feirer seier’n. Foto: Inge Wallumrød.

 

Opprinnelig publisert på klanen.no.