Warning: getimagesize(): Filename cannot be empty in /home/4/s/sotahjornet/www/wp-content/plugins/wp-open-graph/output.class.php on line 308
 

VIF – Linderud/Grei 1-3

01.03.2011 av under 2011, Damer, Fotball | Ingen kommentarer

Søndag 27.01.2011 kl 19:30
Treningskamp, Vallhall Arena

Undertegnede tok turen fra hockeykamp i Jordal Amfi og opp til Vallhall for å se treningskampen mellom damelaget i fotball og det som påstås å være snille piker fra groruddalen. LGT som de kaller seg, spiller i toppserien, hvilket de også gjorde i fjor. Motstanden var dermed regnet for å være hard, Vålerenga ligger jo som sagt på nivået under; men har som mål å spille i toppserien allerede til neste år.

 

Kampen starta forrykende. Dessverre var det LGT som skulle få den første muligheten. Vår keeper, Reidun Jensen, sto litt langt ute og forsvaret blei litt for opptatt av å se på ballen. Dermed fikk Helene Karset hos LGT stå helt upressa på 25 meters hold og lobbe ballen over vår keeper. En dyktig avslutning mot et sovende forsvar. Og det var bare gått to minutter. Frykten for et stygt resultat var overhengende, LGT har jo tross alt spilt uavgjort mot Stabæk (eller Asker som de egentlig heter) tidligere i vinter.

 

Men om forsvarsspillet ikke var det helt store, så var angrepsspillet desto mye bedre. To minutter seinere blei Marianne Hanssen spilt igjennom aleine med keeper, i et angrep der Vålerenga spilte seg til et overtall fem mot fire. Hanssen gjorde ingen feil og ekspederte ballen til side for keeper, men trygt innafor stolpen. Utligninga var et faktum og det beste av alt var måten Vålerenga spilte ut midtbanen til LGT på før gjennomspillet kom. Elegant og estetisk vakkert. Omtrent som et fotografi skutt av Morten Krogvold. Et øyeblikk du ønsker å henge opp på stueveggen og nyte i tiår framover.

 

Og førsteomgangen fortonte seg egentlig slik. Vålerenga spilte vakkert angrepsspill; med dertil ujavnt dybdesyn, manglende oversikt og gjentakende tellefeil i forsvarsrekka. Det blei med andre ord svært mange målsjanser – begge veier. Og etter ni minutter gikk det nok en gang galt. LGT dro seg oppover på høyre kant og et uorganisert Vålerengaforsvar forskjøv seg i alt for stor grad etter. Ingen tenkte på venstrevingen, Stine Høglie, som fikk kilometervis med kvadratmetere å utfolde seg på. Innlegget gikk også over alle våre forsvarsspillere og nedtaket til Høglie var det ikke noe å si på. Høyreback Ida Nordby sprinta til for å blokkere skuddet og med en enkel skuddfinte var Nordby borte. Høglie satte ballen utagbart helt inne ved stolpen og Vålerenga var igjen bakpå.

 

Men Vålerenga skapte mye framover. Først blei Tone Løkås spilt igjennom, men en overivrig linjedommer vinka offside på midtspiss Hanssen. Selvfølgelig feilaktig, men det er greit at dette går mot oss i treningskamper. I prinsippet skal det da være vår tur til å få fordel i seriespillet. Like etterpå fikk vi ballen i mål. Hanne Mellingsæter spilte igjennom Karen Kamsvåg på venstre kant. Kamsvåg satt ballen kontant i mål; men nok en gang var linjedommeren oppe med flagget. Mistankene om en feilaktig avgjørelse var der igjen; men vinkelen til situasjonen gir ikke grunnlag for å overprøve dommerens assistent i den situasjonen. Allikevel, Vålerenga viste med tydelighet at de har noe på gang i angrepsspillet sitt. Det skal vel også nevnes at LGT fikk et par farlige sjanser, men skudda gikk enten utafor eller Reidun Jensen redda. Pausesignalet gikk dermed på stillinga 1-2 til feil lag.

 

I pausa blei Kamsvåg bytta ut med Marthe Libach. Det utgjorde ikke den helt store effekten, selv om Libach i perioder pressa LGT forsvaret nærmest som en hel angrepsstreer aleine; men etter fem minutter missa Vålerenga nok en gang i markeringene. LGT kom på kontring på høyre kant. De hadde to spillere mot våre tre i feltet, men alle våre blei opptatt av jenta som løp inn i femmeteren. På straffemerket fikk dermed Mari Solstad stå udekka og nok en gang måtte Jensen plukke ballen ut av nettmaskene.

 

Det blei gjort flere feil bakover og seieren til LGT kunne fort ha vært større; men også Vålerenga skapte noen store sjanser også i andre omgang uten at de blei omsatt i mål. Konklusjonen etter kampen er at angrepsspillet og midtbanespillet fungerer godt om dagen, men at forsvaret har svært mye å gå på. Det positive er at forsvarsspillet er det enkleste å rette opp i, dessuten skal det tillegges at motstandernes offensive kvaliteter er av en høyere grad enn det jentene skal møte i 1. divisjon; men allikevel noe bekymringsverdig er det. Kanskje vil det hjelpe om Melling flyttes ned på midtstopperplass igjen, men det vil også ødelegge for gjennvinning og kreativitet i midtbaneleddet. En vanskelig vurdering som jeg er glad for at det er andre enn meg som skal ta. Målet er opprykk og da bør kanskje laget slippe inn litt færre mål enn treningskampene så langt har vist; på den annen side er jo motstanden også litt lavere.

 

Laget:
Reidun Jensen
Susanne Johnsen (Marit Haslie, 70 min) – Nora Eie – Hilde Ånneland – Ida Nordby
Bente Velde – Sharon Hansen – Hanne Mellingsæter
Tone Løkås – Marianne Hanssen – Karen Kamsvåg (Marthe Libach, 45 min)

 

Mål:
02 min: 0-1 Helene Karset
04 min: 1-1 Marianne Hanssen
09 min: 1-2 Stine Høglie
50 min: 1-3 Mari Solstad

 

Vålerengas mest verdifulle spiller:
Hanne Mellingsæter