Seriestart og treningskamp

08.05.2021 av under Gjetord | 1 kommentar

Endelig ruller ballen igjen, men når eliteserien starter mot Rosenborg i Vålerenga Kultur- og Idrettspark på søndag kveld er det uten publikum på tribunen. Årsaken er åpenbar, Raymond Johansen og resten av Oslo-politikerne tør ikke å åpne byen for kultur- og restaurantbransjen før etter 17. mai. Det betyr at også tredje runde, hjemme 16. mai mot Kristiansund, går uten publikum, og at det tidligst er 6. runde 30. mai mot Sandefjord som det kan bli noe publikum på. Publikum blir det heller ikke på undulattreningskampen til damene lørdag.

Seriestart herrer
Eliteserien starter altsåa på søndag med fem kamper i første runde og deretter fem kamper i den andre. De to første amputerte ukene skyldes enkelte lags utestenging fra trening på grunn av koronarestriksjoner og blir først spilt i sommer; men Vålerenga starter altså allerede på søndag klokka 20:00 hjemme mot trøndersodd, skinnvest og mokasiner; men den kampen kommer vi tilbake til i en egen artikkel. Nå handler det om Vålerengas sesong.

 

For hvordan gjør egentlig Vålerenga det i år? Det er jo det store spørsmålet. Etter en sesong i fjor der det kun blei spilt serie, er det i år klart for både serie og cup – og som om ikke det var nok – Vålerenga skal endelig ut i europacupen igjen. Der har ikke Vålerengas herrer vært siden de tapte 0 – 3 i Tessaloniki 4. august 2011. Det har gått ti år. Ti magre år, men med fjorårets bronse er det altså klart for spill i Conference League. Vålerenga kommer inn i kvalifiseringsrunde 2.

 

Så har skjedd siden sist gang; Martin Andresen ga seg etter 2012-sesongen. Kjetil Rekdal overtok et konkursbo og forsøkte å rydde opp. I 2016 overtok Ronny Deila og skapte et nytt konkursbo med innkjøp av en drøss spillere og utfasing av egne talenter; men i fjor tok Dag-Eilev Fagermoro fatt på en ny æra, der Norges beste talentutviklingsklubb de siste femten åra satser på nettopp sine egne talenter. Svært overraskende ga det knallsuksess allerede i første sesong. Seriebronse. Den var etterlengta.

 

Troppen som avslutta fjoråret med bronse er mye den samme som årets tropp. Kontinuitet er viktig og nettopp dette er en suksessfaktor som ofte glemmes. Vålerenga avslutta sesongen meget sterkt. Elleve strake kamper uten tap. I rak motsetning til 2019 der Ronny Deila avslutta sesongen med 12 strake kamper uten seier, deretter én seier før det blei ei ny rekke på tre kamper uten seier.

 

Keeperplassen

For en keepertrio – og de to som kommer etter der, førsteårsjuniorene Storm Strand Kolbjørnsen og Morten Stakkeng Vang er om mulig minst like store talenter som de tre førstevalga. Det gror – og det gror godt. De nye keepertrenerne i talentavdelinga skal ikke bare hoppe etter Wirkola, eller Kamil Rylka som han het. De må hoppe etter han som hoppa etter Wirkola – Engan, eller Ken Eilif Nilsen som han heter i Vålerenga. Litt av noen keeperhansker å fylle, for hør nå her:

 

Kristoffer Klaesson

Kristoffer Klaesson var strengt tatt førsteårs senior i fjor, men var bare tyve år og fire dager da siste seriekamp blei spilt. Den eneste han ikke var tenåring i. Sesongen starta med en del tabber og feil – iblanda minst like mange matchvinnerredninger; men etter hvert som sesongen gikk blei tabbene sjeldnere og sjeldnere og matchvinnerredningene enda flere. En spiller i utviklingsalder og for keepere er erfaring særdeles viktig. Blei uttatt til landslaget, men havna i koronakarantene. Vi tør garantere at Klaesson er topp to av eliteseriekeeperne i 2021. Den eneste som kanskje kan matche ham er rutinerte André Hansen i Rosenborg.

 

Kjetil Haug

Reservekeeper Kjetil Haug starta, som Klaesson, med en god del tabber. Han gjorde faktisk minst to tabber i hver eneste rekruttkamp; men redda stort sett opp i hver eneste en av dem sjøl. Det skyldtes nok sløvhet i løpet av nitti minutter. Da han fikk sjansen i eliteserien var han derimot som en rutinert fjellstø innfødt fra Pangboche – sherpa. Også Haug er i utviklingsalder og vi tror at han, som Klaesson, har vokst av seg juniorfeila i løpet av fjoråret. Dermed erklærer vi – Vålerenga har den beste keeperduoen i eliterserien.

 

Magnus Sjøeng

Det er lite trolig at det vil bli behov for tredjekeeperen, men skulle det skje har Vålerenga bytta ut Jørgen Johnsen, som i fjor var sisteårs junior og i landslagsdiskusjonen, med Magnus Sjøeng. Også han sisteårs junior. Sjøeng har nesten hele rekkevidden til Pa Dembo Touray. Han er faktisk bare to centimeter lavere. Riktignok 24 kilo muskelmasse mindre; men det tar vi på kappa for å være junior. Han har vært i landslagsdiskusjonen før og vi mener det er vanskelig å kunne ha en bedre tredjekeeper enn Sjøeng.

 

Forsvaret

Der Deila henta inn en skada Felipe Carvalho, Joäo Meira, Efrain Juárez, Pierre Kanstrup, Johan Lædre Bjørdal, Amin Nouri og Sam Adekugbe på tre sesonger, har Fagermoro valgt å satse på egne spillere. Av de nevnte er Adekugbe og Nouri igjen, mens Lædre Bjørdal er ut siden i fjor. Det samme skjer med Felix Horn Myhre i sommer. Det skal satses på unggutta og fjorårets suksess var unggutta og de etablerte i samspill. Lædre Bjørdal gjorde omtrent like mange juniorfeil som en junior og da kan man jo saktens skjønne at Fagermoro mener det er like greit å utvikle en junior inn i rollen. Vålerenga slapp inn nest færrest mål i fjor; med 33 var blei det kun ett mål mer enn Bodø/Glimt, men to færre baklengs enn Rosenborg. Det var ganske så tett i fjor – i år blir det potte tett. Forsvarsfireren er den samme, men alle – med unntak av Nation – er i en alder der de mest sannsynlig er ett år bedre enn i fjor. De to som er ut, var altså andrevalg som midtstopper og andrevalg som back. Det borger for at Vålerenga i år faktisk har ligaens beste forsvar. Nei, vi har ikke glemt tromsøkampen; men det var greit å gjøre unna den kampen der før sesongstart.

 

Jonatan Tollås Nation

Skadefri bør han være helt i vannskorpa til landslaget. Nå skal vi ikke skryte av midtstopperne til landslaget, så akkurat det var kanskje ikke verdens største prestasjon; men til å være midtstopper i eliteserien er det i ypperste klasse. Den rutinerte er førsteårs gamling – ut av gullalderen forsvant ham i fjor sommer; men han er den eneste gamlingen i forsvaret. I fjor var han også lite skada. Det blir tøffere med flere kamper i år, men holder Nation seg skadefri, så blir det få baklengs. Akkurat det er en nøkkel. En kamp eller tre ute er ikke noe problem – men blir det et langtidsavbrekk sliter vi. Da må det i tilfelle handles i sommervinduet.

 

Ivan Näsberg

Vålerenggutten har vært vår beste forsvarsspiller i en årrekke, men egentlig først blitt skikkelig satsa på i fjor. I år er han ute av talentalder og inn i gullalderen til en fotballspiller. De presise lissepasningene på seksti meter til Aron Dønnum blir et angrepskort, likeså markkryperne gjennom på Amor Layouni. Nå har han også begynt å score mål. Näsberg er en bauta og kommer til å sørge for at det er tett bakover i vålerengforsvaret. Også Näsberg er Vålerenga avhengige av at ikke går på en langtidsskade; men unngås det er ikke én til tre kamper ute noe problem.

 

Brage Skaret

Har gjort sine saker sterkt i oppkjøringa. Junioren skal tydelig satses på og ut ifra oppkjøringa er han klar. Vi tør påstå at han ser ut til å være et sterkere kort enn Lædre Bjørdal var i fjor. Det lover godt for den høyvokste stopperen, med godt driv og en god pasningsfot. Dessuten kan han også score mål. Det er viktig. Han mangler rutinen, men kommer først andredivisjon i gang så tror vi at han skal spille seg til både den nødvendige rutinen og sjøltilliten.

 

Fredrik Holmé

Holmé har ikke fått spille i oppkjøringa, rett og slett fordi det har blitt for få kamper til at Fagermoro syntes det var verdt det. Han har nå prioritert å få tre stoppere i form, men valget av Skaret foran Homé er ikke et lett valg. Førsteårssenioren er rask, høy, har en frykta skuddfot og bøtter inn mål på cornere. Det er det samme med Holmé som med Skaret. Han mangler rutine, men kommer andredivisjon godt i gang før han må i aksjon i eliterserien, så er vi ikke veldig nervøse på at han skal falle igjennom. Holmé kan også ta en ekstra dekning på backplassen, som blir noe tynnere etter at Felix Horn Myhre forsvinner i sommer.

 

Christian Borchgrevink

Et soleklart førstevalg på høyrebacken og ikke bare et sikkert forsvarskort, men et farlig angrepsvåpen. En fantastisk innleggs- og dødballfot og med sine utrettelige løp opp og ned høyrekanten blir han et viktig kort i Vålerengas angrepsspill. Borchgrevink er et kapteinsemne og nettopp det er viktig for en så ung spiller i en såpass utsatt posisjon som det bakre leddet er. En spiller i utviklingsalder som blir bedre i år enn i fjor – begge veier.

 

Sam Adekugbe

Den raske venstrebacken er i nærheten av toppen av sin fotballkarriere – sånn aldersstatistikkmessig. Treningskampa så langt virker å ha retta opp i én av de to svakhetene han har hatt, nemlig innleggene. Ja, folkens. Adekugbe har begynt å treffe medspillere på innlegga sine. Og kan Adekugbe levere målpoeng, så blir dette bra. For han også retta opp i de defensive markeringsglippene som litt mer enn bare innimellom har skjedd, så er han en klassespiller. Vel, han er jo landslagsspiller – så en god del klasse har han jo hatt allerede; men da er han plutselig i en klasse over eliteserien.

 

Felix Horn Myhre

Mest sannsynlig andrevalget på høyre- og venstreback i vårsesongen før han brenner i helvete. Han skal altså rett vest, til stedet der folk som står i brann bor; men ikke før til sommeren. Det er viktig. Det kan jo tenkes, ikke så rent lite sannsynlig heller, at det kommer en erstatter for Horn Myhre i det vinduet. Han viste i fjor at han var en kløpper på begge backene, så han er vi trygg på. Han kan også være backup på midtbanen og på høyrevingen. Det gjør ham viktig i vårsesongen. Vel, siden Horn Myhre er her til sommeren så kan det jo hende at Tor Olav Trøim ikke trenger å vippse speciedaler til ny back. Vi har da noen måneder på oss til å foredle talenta våre.

 

Amin Nouri

Har ikke spilt i sesongoppkjøringa, men det skyldes – som i Holmé sitt tilfelle – det lite antallet tilgjengelige treningskamper før serien smeller i gang. Nouri er rutinert og skeiva hans er nesten like god som høyrefoten. Han er altså dekning på begge backa. Når vi tenker etter, kommer Nouri tilbake til gammelt godt slag, så kan Trøim overføre backbudsjettet til en annen post.

 

Oskar Opsahl

Venstrebacken er utvilsomt et av landets største talenter, men ut ifra treningskampa har han fortsatt et lite stykke igjen før han kan utfordre Adekugbe. Særlig merkes det at doblinga på venstresida ikke er like effektiv. Vi tar det på alderen og mangel på rutine og hvem veit, før vi rekker å avlyse Norway Cup kan han ha tatt det steget som gjør ham til eliteseriespiller. Han fyker jo ikke ut av tenåra før 25. august.

 

Midtbanen

Det var her Fagermoro henta sine eneste to spillere før fjorårssesongen, Fredrik Oldrup Jensen og Henrik Bjørdal. De blei begge suksesser og i år han fylt på med Tobias Christensen. Ut har Herolind Shala og Magnus Lekven gått. Sistnevnte var viktigere enn de fleste vil innrømme i fjor, som en balanserende spiller. Vi hadde kun to til den rollen i fjor. I år har klubben tre som kan fylle den rollen. Vi tar sats og våger påstanden om at kun Molde har bedre midtbane enn Vålerenga per dags dato, men den midtbanen er gammel; vår har utviklingspotensiale. I tillegg har vel Bodø/Glimt og Rosenborg midtbaner omtrent på Vålerengas nivå. Vi er topp fire her, det er selttes ikke så galt og vi mener også at dekninga ikke er så reint gæli.

 

Fredrik Oldrup Jensen

Mest sannsynlig førstevalget som balanserende spiller på midtbanen. Han hadde den rollen i fjor også, men da han måtte ut med en skade, så mista han plassen til Lekven. De to har én ting til felles. De leverer for lite målpoeng. Det fine med det er at vi slipper å selge ham i sommervinduet og vi trenger jo hans defensive evner på midtbanen. Så får de andre gutta på midten levere målpoenga.

 

Henrik Bjørdal

Tre mål og tre målgivende i fjor. Også han må levere bedre i poengligaen denne sesongen og det fine er at det ser det ut som han kommer til å gjøre – i hvert fall ut ifra treningskampa. Bjørdal er en løpsmaskin, en ballvinner og gjennombruddshissig. Han fylte 24 i februar og er således en ung spiller i utviklingsalder det bør forventes av at leverer enda mer i år enn han gjorde i fjor. Begge veier egentlig.

 

Osame Sahraoui

Blei mye brukt som venstrekant i fjor og kan bekle både den rollen og høyrekanten dersom det skulle være nødvendig, men det er offensiv midtbanespiller han er. Det er der han er best. En målfarlig og pasningsfarlig spiller, som også fort kan drible på seg et straffespark eller frispark i målfarlig posisjon. Vi våger påstanden om at førsteårssenioren minst dobler antallet scoringer fra i fjor. Fra fem til minst tosifra. Vi tror han leverer minst like mange førstepasninger og dessuten andrepasninger også. Han var årets gjennombrudd i fjor – i år blir han årets spiller.

 

Tobias Christensen

En anvendelig midtbanespiller som kan bekle flere roller og Fagermoros eneste avvik av de to innkjøpa han skal gjøre i samme vindu i samme lagdel. Det blei lite spilletid for Molde i fjor, men i både den offensive og i den balanserende midtbanerollen har han vist seg svært målfarlig i årets oppkjøring. Han skal jo egentlig både erstatte Lekven og Shala på samme tid – og det synes vi han takler fint. Att på til kan han spille på høyrevingen – dersom Aroninho skulle snakke på seg gule kort. Han gjør at Vålerenga har dekning på midtbanen.

 

Odin Thiago Holm

Viste seg fram i fjor og er en offensiv spiller det blei forventa mye av før årets sesong. Så røyk han korsbåndet og panikken tok overhånd. Vi kunne jo bli tynt bekledd i midtbaneleddet når Continentalcupkvalifiseringa starter. Trøim åpna vipps-appen og var på vei til å vippse; men så kom tilbakemeldingene. Holm har fysikken til Aksel Lund Svindal. På mirakuløst vis er korsbåndsskaden på vei til å gro på Lund Svindal-tid og i juli eller august er han venta tilbake for full maskin.

 

Sakarias Opsahl

Unggutten er et offensivt talent nesten uten sidestykke i Norge. Dessverre mangler han litt på det defensive ennå, så han er nok ikke vurdert i startelleveren, men skulle laget trenge et mål eller to på slutten kan det fort være duka for eldstebror Opsahl. Med frekke, slu og presise gjennombruddspasninger – som bare Mesut Özil har levert siden D10S la fotballskoa på hylla – kan vi forvente at Vålerenga vil hente hjem overraskende mye poeng på slutten av kampa denne sesongen. Ja, vi spår det. Saka Opsahl vil bli Fagermoros trumfkort når det begynner å bli slitne bein og poenga ser ut til å utebli. Det er da han kommer, som springeren til Magnus Carlsen som fanger konge, dronning og tårn i samme trekk.

 

Mathias Emilsen

Nok en unggutt på Vålerengas midtbane og er nok tredjevalget i ankerrollen på midtbanen. Det er mye fysikk i gutten, men han trenger nok en del flere kamper på rekruttlaget før han er klar for eliteseriespill; men det gjør ikke mye. Vålerenga har tre plasser og vi nevner ham nå som spiller nummer syv. Det er utviklingsspiller og det er vel kun Molde i eliteserien som har en syvende spiller på midtbanen som er særlig bedre enn Emilsen.

 

Magnus Bech Riisnæs

Vi blir overraska om Riisnæs spiller noe som helst i eliteserien før høstsesongen tar til. Da kan det hende han er klar for innhopp, men førsteårsjunioren er nok først og fremst tenkt å utvikles på rekruttlaget denne sesongen. Det er klart, i første runde i cupen så scorer han sikkert.

 

Angrepet

Dette er den eneste lagdelen der vi ikke egentlig kan telle til dobbel dekning i Vålerenga og det er høyrevingen som er problemet. Nå har ikke Aron Dønnum det med å bli skada, men noen gule kort kan han fort få karantene for og skulle han selges til sommeren er det nok her det kniper. I denne lagdelen henta Fagermoro begge spillerne i sommervinduet i fjor, Viðar Örn Kjartansson og Benjamin Stokke. Førstnevnte blei en suksess, sistnevnte fikk tre mål på femten kamper og røyk ut av laget, sammen med Matthías Viljálmsson, Deyver Vega, Bård Finne og Ousmane Camara som er i en tulleliga i Georgia på utlån. Inn har klubben henta fjorårets toppscorer i obosligaen, Henrik Udahl og venstreving Amor Layouni. I fjor var Bodø/Glimt det klart beste angrepet, men de er ikke i nærheten i år og vår mening er at Vålerenga er ubestridt topp én i eliteserien i angrepet.

 

Viðar Örn Kjartansson

Målløs i oppkjøringa, men det bryr vi oss lite om. Kjartansson kommer til å bøtte inn mål. Det er vi sikre på. Vi annonserer ham som toppscorer her og nå; men i motsetning til da han var her sist er også Kjartansson blitt en tilrettelegger. Det har vi sett mye av i oppkjøringa. Det er bare å glede seg til målfest. En klinisk avslutter.

 

Henrik Udahl

Det hjemvendte spisstalentet tok obosligaen med storm i fjor og i år må han kjempe seg til plass på laget. Den kampen tar han garantert og Kjartansson skal ikke gå mange kampa uten målpoeng før Udahl er i startelleveren. Å ha to sånne spillere på samme lag i kamp om én posisjon er gull verdt. Når den ene har løpt seg tom for krefter, kan den andre komme inn og avgjøre kampen. Ingen ny taktikk – bare den samme spillertypen helt uthvilt. Det er bare å stålsette seg. En klinisk avslutter her også.

 

Amor Layouni

Tilfører enorm hurtighet på venstrekanten og dermed har Vålerenga et kontringskort bedre enn noen andre klubber i eliteserien; men Layouni kan mer enn å kontre. Han kan servere, score, skaffe straffer og dessuten løpe opp kontringer imot. Her har Fagermoro skutt gull. Han trenger vel ingen videre presentasjon. Merittene og oppkjøringa taler hans sak.

 

Seedy Jatta

Unggutten er Layounis utfordrer på venstrekanten, men kan til nød også være dekning for høyrekanten. Han er nesten like rask som Layouni og har fysikken til Panzer-Hagen. Andreårsjunioren vil bli en hit allerede denne sesongen og i oppkjøringa har han stått for mål, målgivende og straffer. Det blir rett og slett vanskelig å stoppe den venstrekanten uansett hvem som spiller der.

 

Aron Dønnum

Vår joker og tier på høyrekant ser ut til å gå mot tidenes sesong i år. Avslutningene er i år som i fjor, fortsatt harde, men i år siktes det også. Han er lagets største salgsobjekt, store stjerne; men posisjonen høyreving er også lagets største svakhet. Hvem skal dekke opp Dønnums posisjon ved et salg eller en langtidsskade? Horn Myhre i vårsesongen, Christensen, Jatta og Sahraoui er nok de mest aktuelle; men alle er tiltenkt andre posisjoner i laget. Joda, rekruttlaget har en jobb å gjøre. Det må produseres høyreving – brennkvikt. Eller så må Trøim vippse i sommer.

 

Sesongtips herrer:

Vi spår følgende utfall av årets sesong:

Eliteserien tabelltips
1 Vålerenga
2 Molde
3 Odd
4 Kristiansund
5 Rosenborg
6 Lillestrøm
7 Stabæk
8 Mjøndalen
9 Sarpsborg 08
10 Viking
11 Haugesund
12 Sandefjord
13 Brann
14 Bodø/Glimt
15 Tromsø
16 Strømsgodset

 

Norgesmesterskapet Vålerengas runder:

Seier i 1. runde

Seier i 2. runde

Seier i 3. runde

Seier i 4. runde

Tap i kvartfinale

 

Conference League Vålerengas runder:

Seier i 2. kvalrunde

Seier i 3. kvalrunde
3. plass i gruppespillet

Treningskamp damer

Vålerengas damelag spiller lørdag treningskamp mot undulatene på Valle. Det har vært knytta stor spenning til de regjerende seriemesterne, som tapte gruppespillet i Champions League på straffespark i februar. Sigrid Heien Hansen er ute på ubestemt tid, mens Camilla Huseby, Andrine Tomter og Catherine Bott som alle har vært ute med skader, er tilbake i trening. De er dog ikke kampklare i dag, men sesongstarten skal ikke være i fare for noen av dem.

 

Det har vært mye ungt på damesida også i år, og med forestående serie, cup og Champions League-kvalifikasjon er det ting som tyder på at stallen kanskje er i yngste laget. Tine Celine Karstensen er på utlån, men kan hentes tilbake – og det er nok sannsynlig at gjøres i sommervinduet. Dejana Stefanović er den eneste rutinerte på midtbanen, mens Ylinn Tennebø og Amanda Andradóttir er unge spillere som har kommi inn. Særlig Andradottír har imponert så langt i oppkjøringa.

 

Jack «Bayer» Majgaard og Eli Landsem har nå i hvert fall en klar filosofi på at spillere som hentes må være betydelig bedre enn de unge talentene som er i klubben allerede. Det har ført til at 2004-modellene Emma Iversen og Mari Nyhagen har fått spilletid i oppkjøringa. Spissen «Ivers» i en uvant rolle som høyre- og venstreback, der hu til stadighet har vært nære ved å score på skudd fra seksten til femogtyve meter. Nyhagen har fått innhopp og har vist seg som den giftigste høyrevingen i kamp med Celin Bizet og Rikke Madsen. Hu kan raskt bli årets komet i toppserien. Også 2003-modell Jenny Slåtta har fått noe spilletid, som venstreving.

 

Det savnes vel mest litt backup bak en meget sterk førsteellever, og kanskje en rutinert midtbanespiller – i hvert fall til Champions League. Dagens kamp starter 15:00 og vises på direktesport.

 

Vålerenga i helga:

Lørdag 15:00 Fotball: Vålerenga Damer – LSK Kvinner, Treningskamp, VKIP

Søndag 20:00 Fotball: Vålerenga Herrer – Rosenborg, Eliteserien, VKIP

 

 

  1. Lars Engaas sier:

    OKSA BØYER SEG I HATTEN FOR ALT DU SKRIVER, HJESUS!