Dagen før Champions League-debuten

10.02.2021 av under Gjetord | Ingen kommentarer

I morgen spiller Vålerenga klubbens første kamp i Champions League og Sotahjørnet våkner til liv etter et år i coronakarantene. Dette blir et historisk øyeblikk for klubben, den første kampen i en ordinær Champions League-runde; men dessverre har den danske motstanderen Brøndby forsøkt å trekke pløsa ut av ballen før Vålerengas første oppgjør. Og Vålerenga ender opp uten hjemmekamp i sin første opptreden. En skamplett og dessverre belønnes Brøndby for deres dårlig smittevern i desember.

 

Kampene skulle altså spilles som hjemme- og borte i desember. Både Brøndby og Vålerenga hadde dansker på landslagssamling, men mens Vålerenga satte danskene i karantene ved hjemkomst, slapp Brøndby spillerne rett inn i hele troppen. Så dukka et covid-19 tilfelle opp i den danske troppen og dermed var hele Brøndbys lag plutselig i karantene. Brøndby kunne ikke stille lag og fikk utsettelse av UEFA. Det var ikke uten grunn. Brøndby var ute av seriespill og hadde ikke spilt kamp siden oktober, mens Vålerenga var midt i serieavslutninga med cupfinale og dermed i topp matchform. I tillegg visste danskene at Vålerenga ville miste den nederlandske landslagskapteinen Sherida Spitse til Ajax ved nyttår. Brøndby jubla for karantenen.

 

Ettersom den danske sesongen spilles vinter og vår, så har Brøndby ikke mista så mange; så mens Vålerenga i tillegg til Spitse har mista toppscorer Ajara Njoya, Maruschka Waldus, Mia Huse og Nadia Pinto; så er det kun keeper Katrine Abel som la opp i desember som er ute. Det er ingen hvem som helst, men Danmarks landslagskeeper med 17 a-landslagsopptredener siden 2015.

 

Vålerenga søkte UEFA om å få sine nysigneringer, Elise Thorsnes, Ylinn Tennebø, Camilla Huseby og Amanda Andradóttir innmeldt i troppen, så blei det delvis nei. Delvis fordi man kunne enes med Brøndby om et antall, så ville UEFA se på det igjen. Vålerenga sto da på tre, mens Brøndby hardnakka kun ville ha én – de trenger jo kun keeperplassen, selv om de også har signert Katrine Winnem Jørgensen fra Røa. Dermed står vi uten noen nysigneringer, men Brøndby må i det minste klare seg uten Ann-Kathrin Dilfer som kom fra Hoffenheim. Det betyr at de må stå med Naja Bahrenscheer som rykka ned med Ballerup-Skovlunde i fjor og så langt står uten kamper for Brøndby.

 

At det på grunn av restriksjonene i Norge kun blir mulig å spille kamp i Danmark er for oss litt uforståelig. Det er de samme nærkontaktene og de samme som må i karantene uansett om danskene hadde reist til Oslo eller ikke. Smittetrykket i Oslo er dessuten svært lavt nå, men så lenge regjeringa har satt osloborgere i karantene kalt Ring 1, så er jo alt umulig. Vi velger å se det som at det er mest synd for Brøndby, som ikke får spille på Norges beste stadion. Det er kun Winnem Jørgensen og tidligere vålerengaspiller Theresa Nielsen som har fått lov til det av Brøndbys spillere.

 

Dette blir altså Vålerengas første offisielle Champions League-kamp – en sekstendelsfinale – etter at jentene knuste Klaksvik 7 – 0 på Valle og Gintra 0 – 7 i Litauen i kvalifiseringa. Herrene har deltatt i kvalifisering én gang tidligere, i 2005 da Haka blei slått 1 – 0 på Ullevaal og 1 – 4 i Valkeakoski og det blei stopp i siste kvalifiseringsrunde mot Brügge etter at begge vant hjemmekampa 1 – 0, men Vålerenga tapte på straffespark i Brügge etter at Bernt Hulsker og Freddy dos Santos begge bomma på straffespark. Det er forøvrig eneste gang klubben har tapt en straffesparkkonkurranse i en offisiell turnering (norgesmesterskap, europacup eller Royal League).

 

Herrene har også deltatt i forløperne til Champions League, men aldri gått videre. I 1984 blei det 2 – 5 tap på Bislet og 4 – 2 tap i Liverpool mot Everton i Messebycupen. Litt bedre gikk det året etter mot Hearts, men et knepent 0 – 1 tap for Hearts i Edinburgh blei fulgt opp med 1 – 3 tap på Bislet. I 1966 hadde cupen bytta navn til Serievinnercupen og Vålerenga gikk på en kjempesmell på Bislet med 1 – 4 for Linfield; virkelig synd for i Belfast klarte gutta sterke 1 – 1 som altså var klubbens første resultat uten tap i Europa. I 1984 klarte gutta 3 – 3 på Bislet mot Sparta, men i Praha røyk de på 0 – 2 tap og nok en gang måtte de se seg utslått og året etter blei det 0 – 2 både i det som den gang het Leningrad og på Bislet mot Zenit.