Oppsummering av januar, Häcken og Grüner

03.02.2020 av under Gjetord | Ingen kommentarer

Ettersom Sotahjørnet har hatt bloggeferie i hele januar, må vi ta en liten status på hva som har skjedd etter nyttår med spillerlogistikk og trenerlogistikk på både dame- og herrelaget. Optimismen er stigende og det samme er entusiasmen rundt klubben og laget. På damesida har det kommi inn flere nye spillere, mens det på herresida kun har vært fokusert på trenerspørsmålet. Det er nå avklart og gutta har reist til Atlantic Cup i Portugal med ny trener. Kampen mot Häcken får sjølsagt også litt oppmerksomhet, sammen med gårsdagens hockeykamp mot Grüner.

Damelaget

Jack Majgaard er damelagets nye trener og der er også trenerteamet med Raymond Mikkelsen som assistenttrener, Stian Tjærnås Dahl som spillerutvikler og Ken Eiliv Nielsen som keepertrener klart. På keepersida har det dog skjedd litt. Hannah Seabert var fjorårets førstekeeper og er fortsatt i klubben, mens Guro Pettersen har gjort svenske av seg. Dermed står Vålerenga igjen med sisteårsjunior Sara Kilen fra hospitantgruppa som reservekeeper. Vi forventer at det kommer inn en ny keeper. Det er riktignok ingen krise i henhold til toppserien, Kilen tok store steg mot toppserieklasse i løpet av fjoråret og kan godt ta det siste steget innen sesongstart; men til sommeren når Champions League starter, så ser vi helst at Vålerenga har to erfarne keepere i stallen.

 

På midtstopperplass har Ingrid Søndenå og Stine Pettersen Reinås forsvinni. Strengt tatt har klubben kun to reine midtstoppere. Stine Ballisager og Maruschka Waldus. Dejana Stefanović og andreårsjunior Eline Gulliksen spilte midtstoppere på slutten mot Øvrevoll Hosle. Sigrid Heien Hansen og Victoria Ludvigsen har spilt midtstoppere i toppserien før, så det er ingen krise. Fra hospitantgruppa er det vel også klart at andreårsjunior Emilie Østerås er på vei til å omskoleres fra midtbanespiller til midtstopper.

 

På backplass er Andrine Tomter igjen litt småskada etter at hu måtte opereres etter sesongen. Årsaken var den knallharde banen i Arna i siste serierunde som nok også ødela for Vålerenga inn mot cupfinalen. Tomter skal være klar til treningssamlinga 20. februar. I hennes fravær har Majgaard Synne Sofie Christiansen på venstreback og sjøl om hu aldri har spilt back før har det vært et glimrende valg så langt. Christiansen har rett og slett sett mye bedre ut som venstreback enn det hu har gjort i offensive posisjoner. På høyrebacken sliter Svanhild Sand fortsatt med hjernerystelsen og Vålerenga har henta Catherine Bott fra Vittsjö. Hu har seksten kamper for New Zealand, men vi har ikke sett henne ennå. Hu skal dog ikke få det lett. Supporternes spiller i fjor, Tina Dalgård, har fortsatt der hu var i fjor, scora mot Øvrevoll Hosle og har vært Vålerengas beste spiller totalt sett i de tre treningskampa som har vært. Mot Øvrevoll Hosle var også Adriana Imeri tilbake i godt gammelt slag og en stor offensiv trussel som høyreback i første omgang.

 

Midtbanen har Vålerenga overdekka, det på tross av at Jenna Dear forsvant i løpet av fjorårssesongen og at Ingrid Schjelderup har lagt opp. Sherida Spitse, Ludvigsen, Heien Hansen og Stefanović kjenner vi godt til. Heien Hansen og Stefanović scora mot Øvrevoll Hosle, men siden har Stefanović vært ute. Ludvigsen har ikke spilt noen av treningskampa, men vi har ikke hørt noe om langtidsskade på henne heller. Vi antar både Stefanović og Ludvigsen er med til La Manga. Tilbake etter noen år på vestkanten er Ina Skaug. Mot ØHIL starta Skaug og Stefanović i 4 – 3 – 3 med Synne Jensen i tierrollen. Mot Kolbotn var det 4 – 4 – 2 med Spitse og Heien Hansen sentralt, mens mot Göteborg var det 4 – 3 – 3  med Spitse som anker og Heien Hansen og Jensen som indreløpere. Majgaard har med andre ord variert, men ennå ikke brukt Ajara Njoya i tierrollen der hu fungerte best i fjor. Sisteårsjunior Mia Huse var god som anker da hu kom inn mot ØHIL, sisteårsjunior Tine Celine Karstensen likeså i tierrollen der hu fikk med seg en målgivende pasning. Også sisteårsjunior Kine Fløtre er på vei tilbake etter operasjon og skal rekke sesongstart. I tillegg kan Østerås spille på midtbanen, så her er det mange å ta av.

 

På vingene har Maren Hauge gått til vest. Marie Dølvik og Celin Bizet starta på kantene mot ØHIL og Bizet scora. Rikke Marie Madsen scora også og fikk starte mot Göteborg. I tillegg kan Jensen og Njoya spille på kantene. Et meget godt innhopp av Marit Flaa mot ØHIL førte til både målgivende pasning og andrepasning. Helt på topp har Natasha Dowie forlatt klubben og Isabell Herlovsen kommi tilbake. Hu sliter med en skade i leggen og har ikke spilt noe ennå. Dermed har Ajara Njoya vært det klare valget. Da de spilte to spisser mot Kolbotn var det Madsen som var der framme. I tillegg har Bizet vært midtspiss og Jensen kan også bekle den rollen. Sisteårsjunior Nadia Pinto har også fått prøve seg og er den spilleren som kan erstatte Herlovsen dersom det er muskler som trengs på topp.

 

5 – 0 over ØHIL, 0 – 0 mot Kolbotn og 0 – 2 mot Göteborg er fasit på de tre treningskampa. Jentene trener knallhardt for tida, så det er mange tunge bein og det synes på spillet. Vålerenga har 20 spillere i a-lagstroppen, så langt fire i hospitantgruppa og har i tillegg brukt Gulliksen, Flaa og Pinto fra juniorlaget i oppkjøringa. Vi tror alle tre er i hospitantgruppa før sesongstart. Det vil si 27 spillere og med en keeper til inn så blir det 28. Selv med noen skader, sjukdom og belastningsstyring vil laget da være i stand til å spille to fullgode toppserieellevere mot hverandre på trening. Det lukter seriegull av dette laget.

 

Fagermo

Fredag presenterte Vålerenga Dag-Eilev Fagermo som ny trener etter at Ronny Deila har tatt en bit av det sure eplet. Det blei en gledelig pressekonferanse, der Fagermo kom inn med smil, humor og gjennomgående breiale replikker. Han er også kjent for 4 – 3 – 3 og bør kunne gå rett inn å videreutvikle den stallen laget har.

 

I følge styreleder Thomas Baardseng var de viktigste kriteriene for valget av trener:

  • Utvikle en ung, spennende stall
  • Tidligere vist fram resultater med unge spillere
  • Ledererfaring og være robust i pressa situasjoner

 

For oss supportere er Fagermo definitivt rett mann i rett klubb. I det som har blitt en innelukka og inneslutta klubb som på alle måter har gått bort i fra sjela i klubben, så er Fagermo en mann som kan få skuta tilbake på rett sjel. For der det er har satt opp et gjerde mellom klubb og supportere, der det mangler en klar mediestrategi – noe som for så vidt var veldig tydelig da pressekonferansen blei forsinka av at klubben ikke klarte å streame pressekonferansen sjøl, noe de hadde tenkt å gjøre gjennom facebook – men der mediesjefen, Tina Wulf, er sykemeldt og assistenten, Freddy dos Santos, fikk sparken, er det stillhet som gjelder fra klubben. De har gjemt bort treningene og treningskamper holdes i LSK-hallen – riktignok har årets milde januar ført treninger tilbake utendørs på Valle, men det er takket være været. De har valgt tre treningssamlinger i utlandet, hvilket for oss som hører de sliter økonomisk ikke akkurat virker som et sparetiltak. Alt dette tror jeg vi får se en endring på til neste år.

 

En ting vi ikke har sett under Deila er filosofien om å bruke egenutvikla spillere for å få resultater. Vi synes Vålerenga har framstått med for lite bevegelse på midtbanen. Fagermos ord «Vålerenga skal trene best» er musikk i supporterører. «Vålerenga skal ikke trene på Lillestrøm» – er et klassisk mesterverk i våre ører. Det minner om da Edvard Grieg flytta fra Skien til Oslo og overtok det Philarmoniske Selskap. Han vil heller ikke ha tre treningsleire. Det virker rett og slett som om ćVålerenga har fått en trener med beina planta gått på jorda. En trener uten stjernenykker – og dessuten en mann med humør og replikker. Fagermos førsteopptreden i Vålerenga var en pressekonferanse vi må tilbake til Helmuth Steffens tid for å finne maken til.

 

Dagsavisa stilte spørsmål om støtteapparatet og direkte om Haakon Lunov som jo har vært ute i media og annonsert seg sjøl som hovedtrener. Lunov har kontrakt ut 2020 og vi ser vel egentlig ikke at han kommer til å fortsette i klubben ut over den kontrakta. Det kan godt hende han forsvinner tidligere. Lunov uttalte tidlig i prosessen at det var et tidspunkt der han og Fagermo ikke gikk felles vei lenger – på direkte spørsmål om hvordan han ville se på det å jobbe under Fagermo som han brøyt samarbeidet med i 2010. Skulle det gå som de fleste tror –  at Lunov tar en hovedtrenerjobb et annet sted i stedet for å fortsette i assistentjobben i Vålerenga – så sparer nok Vålerenga inn enda flere kroner på treneransettelsene.

 

I Odd hadde Fagermo to assistenttrenere, én keepertrener og en fysioterapaut. Det er riktignok en ny fysisk trener på vei inn. Fagermo ønska i hvert fall det og etter at Ole Martin Viken har gitt seg, så er det nok å tenke i de baner. Men på fagsida har Vålerenga allerede én trener mer enn det Odd hadde. I tillegg til to assistenttrenere i Lunov og Johannes Moesgaard og keepertrener Gjermund Østby, så har Vålerenga spillerutvikler og analysesjef Igor Aase. Den dyreste er definitivt Lunov og som en del av drammensmafiaen som har dratt inn nykkene i sportslig ledelse – så ser vi det som utopi at han er vålerengatrener når vi skriver 2021. Lunov er nemlig på utgående kontrakt i år.

 

Vi er usikre på hvor lang kontrakt sportsdirektør Jørgen Ingebrigtsen har. Da han kom i januar 2017 var det på treårskontrakt, men Ingebrigtsen kom som fysisk trener. Et virke han knapt nok har utført i klubben fordi Kjetil Rekdal trakk seg som sportsdirektør og Deila innsatte Ingebrigtsen som en kompisansettelse i den viktigste stillinga i klubben å ha størst mulig fotballfaglig kompetanse. Det er vel ingen hemmelighet at på Sotahjørnet håpes det at han fortsatt har ei kontrakt som løper ut etter denne sesongen. Ingebrigtsen er dyr, tilfører ikke klubben kompetanse på å hente spillertyper og han har ikke evna å sette seg inn i regelverket for spilleberettigelse. To feil på a-laget og to feil på b-laget i løpet av 2019 ga klare svar på det. En type feil klubben ikke har gjort sida Juro Kuvicek i 1996 – og så kommer det altså fire saker i løpet av sesongen. Da har ikke sportsdirektøren skjønt alvoret, på tross av at rekruttlaget i den tredje saken som oppsto blei satt til papirtap 0 – 3.

 

Herrelaget

Hva så med laget Fagermo skal styre. Mot Mjøndalen i årets første treningskamp sto Kristoffer Klaesson og Kjetil Haug én omgang hver. Det samme gjorde de mot Ullensaker/Kisa. Adam Larsen Kwarasey har vært skada og med kun kontrakt ut sesongen tror vi han får det vanskelig. Vi tror Klaesson blir førstevalg i år, Fagermo har vist tidligere at han tør å satse på unge keepere. Vålerenga reiste til Portugal med kun to keepere.

 

Jonatan Tollås Nation er på vei tilbake fra sin kneskade og har vært med på noen treninger. Så har Vålerenga fått sin sak med sør-amerikanere som ikke dukker opp igjen etter ferie. Felipe Carvalho er heller ikke med til Portugal. Vi ser ikke på det som noen stor krise. Johan Lædre Bjørdal og oslogutta Ivan Näsberg og Markus Nakkim er våre klare valg med Tollås skada. En spennende spiller er også Sakarias Opsahl som viste seg virkelig fram som midtstopper i førsteomgang mot Kisa. Han er en Sander Berge-type, men bedre offensivt enn Berge. Sisteårsjunior Fredrik Holme kom inn på rekruttlaget i fjor høst og tok Norsk-Tippingligaen med storm. Rapportene fra Nedre Eiker tilsier at han også spilte meget solid der og overraskelsen var derfor stor da han ikke fikk være med til Portugal. Holme har internasjonalt snitt som midtstopper. Han er høy og sterk, god i duellene og den beste hodespilleren Vålerenga har hatt siden Raijo Piirjoha. Han er i tillegg veldig rask og spilte lenge sideback på grunn av hurtigheta. Andreårsjunior Brage Skaret fikk én omgang mot Mjøndalen og en ny mot Ullensaker/Kisa. I tillegg spilte Amin Nouri en omgang som midtstopper mot Mjøndalen.

 

På backen er nevnte Nouri et alternativ på både høyre og venstresida. Sam Adekugbe og Oskar Opsahl er begge venstrebeinte, mens Christian Borchgrevink er alternativet på høyrebacken etter at Leo Cornic gikk til Grorud. En overgang vi synes var merkelig. Riktignok trenger Cornic å prøve seg i OBOS-ligaen, men som et klart talent til en overgang til en større liga enn Eliteserien, ville vi tru at utlån var det beste. Så fikk vi ingen glede av Samúel Kári Friđjónsson som blei solgt etter lånet i Viking.

 

På midtbanen er både Mohammed Abu og Magnus Lekven de to som mest sannsynlig kjemper om å være anker på midtbanen; men se opp for eldstebror Opsahl. Han er både raskere og en bedre hodespiller enn de to. Han er også en glitrende ballspiller og vi tror han får gjennombruddet i år. Boks til boks-spilleren var det i utgangspunktet Herolind Shala og Felix Horn Myhre som hadde jobben som i fjor etter at Erik Israelsson blei fryst ut av Deila. Israelsson er sjuk og er ikke med til Portugal. De kommer til å få stor kamp av Brede Sandmoen som blant annet scora to mål mot Kisa og egentlig fortsatte der han herja for rekrutta i fjor. Også junior Osame Sahraoui vil kjempe om en plass her. Sahraoui er også høyaktuell som tier, sammen med Aron Dønnum, Shala og Matthías Vilhjálmsson. Odin Thiago Holm har vært sjuk i oppkjøringa, men er også i utgangspunktet best i denne posisjonen. Foreløpig dekker han litt lite rom, så han trenger nok mer tid før han er klar i den rollen i Eliteserien, men han får nok flere sjanser der i PostNordligaen i år. Også Horn Myhre kan spille i tierrollen, mens det er litt uforståelig at klubben ikke ville la Mohammed Fellah forsøke å spille seg til kontrakt i løpet av årets oppkjøring.

 

På kantene er det Aron Dønnum, Deyver Vega, Bård Finne og Ousmane Camara som er de mest aktuelle, men Sander Werni på amatørkontrakt er med ned til Portugal og bøtta inn mål for rekruttlaget i fjor og forfjor. På topp har Fitim Azemi forlatt klubben og det skal satses på Vilhjálmsson og Peter Michael.

 

Häcken

Gårsdagens kamp mot Häcken viste at Vålerenga i hvert fall har to ellevere som holder mål. Häcken havna på en sjetteplass i allsvenskan i fjor og er en grei målestokk for Vålerenga. Det så solid ut ganske lenge i første omgang, men litt av gjengangeren fra i fjor gufsa til ti minutter før pause. Mohammed Abu hadde i utgangspunktet kontroll på spilleren som kontra for Häcken, men jogga etter helt til forspranget var blitt ti meter og det dermed blei for seint å ta opp jakta. Det førte til et baklengsmål som vi følte kom ut av ingenting i en periode av kampen der Vålerenga var det førende laget.

 

Det blei igjen bytta elleve spillere i pausa og Deyver Vega viste seg fram, slik han også gjorde mot Ullensaker/Kisa. Han frigjorde seg for skudd ved å dra seg innover og bakover på banen. Fra tyve meter dro han til og limte læret oppe i det lengste krysset. Magnus Lekven ville ikke være dårligere og bare noen få minutter seinere plukka han opp en klarering etter hjørnespark fra Christian Borchgrevink. Han la ballen til rette på første touch og limte den i det samme krysset som Vega fant ni minutter tidligere. Dermed vant Vålerenga 2 – 1 i den første kampen med Fagermo som sjef.

 

Det er alt for tidlig å konkludere med noe etter tre treningskamper og i starten av februar; men Magnus Lekven storspilte og var kampens beste spiller etter vår mening. Han oser trygghet og sprer en ro rundt seg som gjorde at unggutta Felix Horn Myhre og Osame Sahraoui så ut som de alltid spiller på dette nivået, mens det ikke fungerte like godt på midtbanen for Sakarias Opsahl og Brede Sandmoen. Sånn det så ut i fjor og også i gårsdagens kamp, virker det som en klassisk feil av Vålerenga at det er Abu som har kontrakt i 2,5 år, mens Lekven kun har kontrakt ut denne sesongen.

 

Med den unge stallen til Vålerenga var det godt å se at noen av de rutinerte gjorde sine saker bra. Lekven er nevnt, Johan Lædre Bjørdal og Vega sto også bra fram. Mathías Vilhjálmsson viser at han er en god servitør, men feila på den store sjansen han fikk da han kun skulle styre kula i tomt mål med pannebrasken. Bård Finne og Samuel Adekugbe må, som Abu løfte seg flere hakk. Per dags dato, tidlig i oppkjøringa, ser unggutta Aron Dønnum og Oskar Opsahl ut som de som vil være i startelleveren i serieåpninga. Herolind Shala spilte ikke og Adam Larsen Kwarasey, Jonatan Tollås Nation og Erik Israelsson er hjemmeværende med skader og sykdom. Flere spillere født i 1995 eller tidligere har faktisk ikke Vålerenga i stallen.

 

Grüner

Vålerengas hockeygutter hadde små problemer med å beseire løkkegutta i Furuset Forum i går. Det begynner å se ganske bra ut for det som skal skje i sluttspillet også. Martin Røymark er den eneste skadede løperen; men han er på is og ventes tilbake mot Stjernen 13. februar. Da begynner det å se veldig bra ut. Samtidig er det tynt på backplass med både Axel Eidstedt og Daniel Sørvik ute resten av sesongen. I går var også Mats Trygg på skadelista, men vi antar han også er tilbake mot Stjernen. Da er det gledelig å se at unggutta leverer når de får sjansen. Emil Holm Larsen viste virkelig fram klasse i går, en spillende back som vi har stor tru på. Heller ikke Lars-Erik Franchke-Enersen har spilt seg bort.

 

I går scora Kalle Ekelund eller Filip Gunnarsson det første målet. Derom strides de lærde. Ekelund skøyt i hvert fall, men det så ut som om pucken endra retning i Gunnarsson og ikke en back da den lobba seg vakkert over grünerkeeperen. Thomas Olsen limte inn Vålerengas andre mål i spill fem mot tre slik at Vålerenga leda med ett mål til pause. Colin Spaberg Olsen og Gunnarsson økte Vålerengas ledelse i midtperioden og Jonas Oppøyen punkterte oppgjøret da han satte inn 5 – 1. Dermed tok Vålerenga tre oppskriftsmessige poeng. Det er fem poeng opp til Lillehammer på fjerdeplass, men de har spilt én kamp mer enn Vålerenga.

 

Sparta

Også hockeyjentene vant igjen i går. Camilla Bakkene sendte jentene i en 1 – 0 ledelse til første pause. I midtperioden økte Mina Isabell Killingstad ledelsen før Flosrun Vaka Johannesdottir satte inn 3 – 0. Bakkene økte til 4 – 0 i starten av tredje periode før jentene slapp inn et mål helt på tampen av kampen. Det har vært en svak sesong av vålerengajentene som kjemper om seriebronse.

 

Bravo

Håndballgutta har inntatt en andreplass på tabellen i 2. divisjon avdeling 1 så langt. Søndag vant de 44 – 26 mot Bravo og ligger poenget bak serieleder Oslo-studentene. De har dog spilt to kamper mer, så det trengs hjelp dersom de skal klare et opprykk igjen. Henrik Andreas Bremnæs Petersen blei toppscorer med åtte mål.

 

Storhamar

Også damelaget har kommi i flytsonen etter en litt vanskelig start, nyopprykka til andredivisjon som de er; men serietreer Storhamar blei dessverre for sterke og det blei tap med 24 – 29 søndag sjøl om Julie Simarud Tengelsen scora hele ni mål og blei Vålerengas toppscorer. Det er jevnt i serien og jentene ligger på en sjetteplass, men det skiller kun to poeng ned til ellevteplassen og nedrykk.