Cupfinaler, Derby og Hockeytirsdag

29.10.2019 av under Gjetord | 1 kommentar

Det er en begivenhetsrik helg vi har lagt bak oss som vi tøyer litt i begge ender. To fotballag har gått til cupfinale, så klubben totalt har tre lag i finalene. Derbykampen blei omtalt som skandale i andre medier, men med unntak av en sikkerhetsdelegat, en håndfull idioter på tribunene og to neandertalere på en veranda var dette bare moro etter Sotahjørnets mening. I kveld kommer Canada til Furuset Forum for å få deng av iskrigerne. Så får vi se om det dukker opp noen fredrikstanere også. De ga litt tribunekamp i gamle dager i hvert fall…

Herlig tifo. Foto: Hjesus.

 

Cupfinale #1

Vålerengas damelag spilte søndag om cupfinale borte mot Arna-Bjørnar i Berget. En god bataljon av vålerengasupportere hadde tatt turen. Vi var litt overraska over at Vålerenga valgte å starte med Rikke Marie Madsen som midtspiss. Riktignok har hu vært god i år, men score mål har hu ikke gjort ennå; men det betydde at Ajara Njoya var tilbake i tierrollen.

 

Arna Stadion har naturgress og det så ut til å ta tid før Vålerenga fant ut av underlaget. Arna-Bjørnar starta klart best. Forvarselet kom etter seks minutter da Elise Stenevik skøyt et frispark via hånda til Hannah Seabert og i tverrliggeren. Bare minuttet seinere sto det 1 – 0 til  hjemmelaget. Mimi Omosefe Asom vendte bort Stine Ballisager langs høyrekanten ved midtstreken og storma i angrep. Inn i straffefeltet møtte hu Maruschka Waldus som lot seg lure alt for enkelt og Asom fikk gå innover i banen. Tina Dalgård var kommi tilbake men skuddet fra Asom gikk mellom beina hennes og endra vel også litt retning, noe som satte ut Seabert.

 

Like etter burde Augustine Ejangue blitt utvist – i det minste hatt gult kort – da hu feide ned Marie Dølvik uten noen som helst mulighet til å nå ballen. Ikke uvanlig fra den kanten – hu er vel mest kjent for å ha spytta på Toni Duggan under VM i sommer. Det blei ikke kort og heldigvis kom etter hvert Dølvik seg på beina igjen også. I stedet skulle Arna-Bjørnar få en ny stor målsjanse etter at Sherida Spitse lagde hjørnespark. Milicia Mijatovic fant Stenevik på et nesten tilsvarende hjørnespark som undulatene scora på i flyhangaren på Kjeller. Skuddet hadde fin retning, men Veronica Ludvigsen fikk et bein på avslutninga og fikk styrt den utafor stolpa.

 

Det var lite som stemte for Vålerenga det første kvarteret, men så fikk de satt et press og Arna-Bjørnar fikk store problemer med å spille seg ut, men da skulle de sjølsagt få hjelp av dommeren. Det tok tyve minutter før Vålerenga skapte en målsjanse. Dølvik vant igjen ballen på femogtredve meter, ga den til Spitse som spilte tilbake til Ballisager inne i midtsirkelen. Arna-Bjørnar la veldig dypt og etterlot seg et stort rom for dansken, som tok med seg ballen framover, dry av en spiller på femogtyve meter og skøyt fra tyve. Skuddet gikk via Stenevik og stang inn. Vålerenga utligna ut av nærmest ut av ingen ting. Hennes første mål for sesongen.

 

Vålerenga dominerte banespillet etter dette, men et halvslapt skudd av Dølvik var det eneste som ligna på en trussel mot mål, mens Arna-Bjørnar kontra inn to målsjanser til ved Rikke Nygard og Asom. 5 – 1 i målsjanser fordel skarrepakket, men 1 – 1 i målprotokollen. En svak omgang av Vålerenga og langrennsskia gjorde endringer i pausa. Ajara Njoya hadde vært helt usynlig før pause og blei flytta fram som spiss, Rikke Marie Madsen trakk ut på høyrekanten og Ludvigsen inn i tierrollen. Og på tross av at det ikke blei gjort noen bytter, det så ut som et helt annet lag som kom  på banen etter pause.

 

Vålerenga gikk rett i strupa på Arna-Bjørnar og et skudd fra Stefanović blei blokkert til hjørnespark. Det havna etter hvert hos Ludvigsen som saksesparka ballen mot mål, men dessverre blei den heada unna på målstreken. Da var det kun  spilt et drøyt minutt av andre omgang. Tre minutter seinere var det Dølvik som testa skuddfoten fra tyve meter, men skuddet gikk en meter over krysset. Det tok ti minutters spill før Dølvik testa skuddfoten igjen og på returen var Njoya og forsøkte å sette kula i korthjørnet. Den gikk via keeper og ut, men intet hjørnespark blei gitt. Svakt av assistentdommeren.

 

Rett etter timen var passert fyra Spitse for første gang i kampen, men skuddet gikk meteren utafor og over. Arna-Bjørnar kontra og Lais Dos Santos fyra av. En sterk redning av Seabert som ikke ga retur i situasjonen. Spitse fyra igjen og plutselig var det full fyr i kampen igjen. Det skulle ta 73 minutter før det virkelig eksploderte på Arna Stadion. Ballisager slo en herlig gjennombruddspasning til Dølvik som tok den ned med en minst like god touch med utsida av foten uten å miste farta framover. Hu spilte inn til Njoya som tok imot ballen med ryggen mot mål, vendte vekk Helene Lokøy Gloppen og sendte kula inn i det lengste hjørnet med venstrefoten. Det var vel egentlig stang inn den også. Tida for scoring er viktig: 73:04.

 

Spitse skøyt for tredje gang i kampen, men kom lenger og lenger unna mål. Denne gangen var det bom med fem meter. Etter at Vålerenga hadde trilla ball i to minutter fyra Stefanović av og keeper Sandra Stavenes måtte slå til hjørnespark fra venstre som endte i et hjørnespark fra høyre. Spitse slo inn og Stavenes fikk så vidt en hånd på ballen før Waldus stanga til kula. De fleste så den i mål, men kula traff stanga og føyk ut på banen igjen. Der sto Njoya og fyra av med høyrefoten og fant den eneste åpninga som var. Tid for scoring: 78:42.

 

Celin Bizet kom inn for Dølvik og skaffa et hjørnespark. Det så ut til å bli avverga, men Njoya spilte tilbake til Madsen i midtsirkelen og Vålerenga beholdt trøkket. Madsen spilte fram til Njoya igjen på femogtyve meter. Førstetouchen satte ut Kristin Jondahl Risnæs, så vant hu duellen mot Gloppen, før hu finta Risnæs for andre gang. Skuddet fra atten meter satt nesten oppe i krysset. Tid for scoring 84:21. På elleve minutter og syv sekunder scora Njoya hattrick.

 

Dermed har vålerengadamene spilt seg fram til sin andre cupfinale noen sinne. Motstander blir undulatene. Dermed er det altså tre kamper igjen av årets sesong. En sesong som kan ende i cupgull, seriesølv og Champions League-kvalifisering; men det er altså først neste år Vålerenga har satt seg som mål å være ledende i Norge.

 

Vålerenga stilte med følgende lag.:

Hannah Seabert

Tina Dalgård – Stine Ballisager – Maruschka Waldus – Andrine Tomter

Dejana Stefanović – Sherida Spitse

Ajara Njoya

Victoria Ludvigsen – Rikke Marie Madsen – Marie Dølvik

Innbyttere: Celin Bizet (11 min for Dølvik), Synne Sofie Christiansen (overtid for Madsen) og Ingrid Søndenå (overtid for Stefanović).

 

Vålerengas beste
   Ajara Njoya
  Stine Ballisager
Andrine Tomter

 

Cupfinale #2

Vålerengas juniorjenter tok seg til NM-finale etter en spennende og sjansefull kamp mot Trondheims-Ørn. Det tok tredve minutter før det første målet kom. Tine Celine Karstensen slo en ball framover langs kanten og Kine Fløtre tvang fram et lite dårlig tilbakespill. En feilvendt midtstopper forsøkte deretter å spille tilbake til keeper og sant og si kan vi si at Tuva Minde med en alt for løs pasning til egen keeper serverte bursdagspresangen til Celin Bizet i glansa papir. Bizet gjorde ingen feil aleine med keeper. Dro seg innover og finta keeper ned før hu trilla ballen enkelt inn i nettmaskene.

 

Det sto seg til pause. Etter 73 minutter fikk Vålerenga innkast tyve meter fra dødlinja. Adriana Imeri kasta til Mia Huse som ga ballen videre sentralt inn i banen til Julia Caroprese som spilte vegg med Karstensen før hu dytta ballen ut til Bizet som fikk en åpen skuddmulighet fra elleve meter. Hu satte ballen klinisk i langhjørnet og med kun seksten minutter igjen av kampen hadde Vålerenga fått en trygg ledelse.

 

Men med ti minutter igjen av kampen blei det ny spenning. Sara Kilen spilte ut, men ballen blei heada fra midtbanen av Andrea Broholm og langt fram til Siri Berg-Johansen som la igjen til Laura Gashi. Vålerenga telte ikke riktig i forsvar og plutselig var Martyna Sobczyk igjennom på vår høyreside. Hu satte ballen mot langhjørnet. Emilie Østerås kasta seg inn for å stanse ballen, men klarte bare å sparke den sikkert inn i nettmaskene.

 

Dermed blei det spennende på slutten og det blei markert fire minutter tillegg. Etter to minutter og 40 sekunder ut i tilleggstida falt plutselig Ørns beste spiller Gashi sammen på banen i det hu skulle slå ballen inn i feltet fra tredve meter. Karstensen snappa kula og fikk med seg Bizet og Fløtre i angrep. De var tre mot én men Karstensen var for sliten til å få ballen over til Bizet og Tiril Olsen fikk avklart. Ørn slo ballen langt fram mot en offsideplassert Berg-Johansen, men Østerås steg til værs og stussa ballen bakover. Réz tapte den første duellen, men fikk tvingi Berg-Johansen litt ut på sida. Til alt hell blei midtspiss  Christine Rismark stående igjen ved lagvenninne Gashi. Hadde hu valgt å løpe inn i straffefeltet ville hu hatt tom kasse, men Berg-Johansen måtte skyte sjøl og Kilen redda skuddet sikkert.

 

Først da valgte dommeren å blåse i fløyta si, nesten et halvt minutt etter at Gashi falt sammen. Gashi blei båret ut på båre og på tross av at det var gått 3 minutter da dommeren blåste av for skade og 5:45 da hu satte i gang spillet igjen, lot hu kun spillet gå i femten sekunder til. Dermed er Vålerenga i sin første J19-finale noen sinne. Og det ett år før tida. Det er kun Adriana Imeri som er sisteårs junior på laget som spilte i går. Syv av jentene i startelleveren samt tre på innbytterbenken er andreårsjuniorer, mens de tre siste i startelleveren samt reservekeeperen er førsteårsjuniorer. I tillegg var to sekstenåringer og én femtenåring med; men det er altså først neste år at dette laget egentlig bør være gammelt nok til å komme til NM-finale. Det jobbes med andre ord svært godt i Vålerenga rekruttavdeling.

 

Vålerenga stilte følgende lag mot Trondheims-Ørn:

Sara Kilen

Adriana Imeri – Eline Gulliksen – Emilie Østerås – Sofie Réz

Mia Huse

Tine Celine Karstensen – Kine Fløtre

Julia Caroprese – Celin Bizet – Cornelia Torp-Hansen

Innbyttere: Nadia Pinto (40 min for Caroprese), Caroprese (23 min for Fløtre), Selma Saastad (6 min for Pinto), Fløtre (2 min for Caroprese).

Ubenytta reserver: Elife Salihu, Ingrid Haug, Henriette Velten-Simonsen, Sofie Brændshøi og Emma Iversen.

 

Vålerengas beste
   Celin Bizet
  Adriana Imeri
Sara Kilen

 

Cupfinale #3

Vålerenga Fotball har levert en fantastisk sesong med tre av fire lag til cupinale. G16, J19 og Damelaget. Norges Fotballforbund har nå endra på oppsettet for 16-årsfinalen fredag 22. november, slik at Vålerengas to kamper går rett etter hverandre. For J16, Vålerenga røyk ut i siste regionale runde – noe skuffende etter å ha vært i semifinale i fjor, er det Viking og Stabæk som møtes klokka 13:00, for G16 er det Viking og Vålerenga som møtes 16:00, mens det klokka 19:30 blir J19-finale mellom Klepp og Vålerenga. Så lørdag 23. november er det først G19 finale, der laga ikke er klare, men Vålerenga røyk for Sogndal i åttendelsfinalen, før det er damemes tur og undulatene mot Vålerenga klokka 16:00. Alt går i gymsalen på Fornebu.

 

Derbykamp

Stemninga på årets derbykamp var elektrisk før start og Klanens tifo var mektig. Et stort banner dekka av et inferno av bluss og med et flagghav som bakgrunn satte en skikkelig derbyramme og det var utvilsomt Vålerenga som vant tifoduellen i årets kamp. Vi starter med en liten teaser som vi tok før spillerne kom inn på banen og blussa blei tent. Et mektig flagghav.H

 Flaggtifoen før innmarsjen starta. Video: Hjesus.

 

Noen av blussa blei kasta inn på banen og vi merka oss at allerede før kampen starta hadde NFFs udugelige sikkerhetssjef Geir Ellefsen, som av alle idiotiske ting hadde satt seg opp som sikkerhetsdelegat, vært inne på banen, gestikulert noe voldsomt og veiva med arma i begge retninger. Ellefsen har ingen ting inne  på banen å gjøre, men han snakka med både dommere og spillere og var som vanlig den største sikkerhetsrisikoen i de områdene der han oppholder seg. Uansett klarer ikke en sikkerhetsuansvarlig forbundspamp å få oss til å endre mening i at denne tifoen var rett og slett dritfet! Kanon! Konge! Dette er derby!

Selve tifoen med banner, bluss og flagghav. Video: Hjesus.

 

Kampen kom i gang tre minutter forsinka og etter drøyt tre minutters spill blei det fyrt av en nyttårsrakett fra tribunen. Dommer Tommy Skjerven måtte stoppe kampen et øyeblikk og det blei fyrt opp mer bluss. Igjen blei et par bluss kasta inn på banen og kampen var stoppa i fire minutter. Igjen var døgenikten Ellefsen inne og ville si sine ting om å stoppe kampen, men heldigvis var det en voksen dommer som dømte kampen og spillet kom igjen. Vitsen Ellefsen klarte derimot å få speaker til å ytre at kampen ville bli avlyst dersom det kom flere bluss på banen. For en tåpe!

Joda, det blei kasta inn bluss seinere også. Foto: Hjesus. 

 

Det blei jevnlig fyra opp bluss utover i omgangen og det var kjempestemning på begge sider av arenaen. En av de beste kampene i Norge og det bidro til å skape en ekstra ramme rundt kampen som det var morsomt for alle som var på gården på Kjeller fikk oppleve. Med ti minutter igjen til pause blei atter en gang et par bluss kasta inn på banen. Kampen blei stoppa et par minutter igjen og fjotten Ellefsen fløy inn på banen for å få Skjerven til å ta med seg spillerne inn i garderoben. Til stor irritasjon fra både dommer og spillere, men på tross av at kjøtthuet Ellefsen forsøkte å leke sjef, Skjerven var fullstendig rolig og klar over hvem den eneste personen som kunne ta en slik avgjørelse var – nemlig han sjøl. Kampen fortsatte. Vi mislikte dog sterkt at det kom inn en bråte politifolk rett før pause og stilte seg opp som en vegg foran Vålerengas tribune. Totalt unødvendig. Prøvde politiet å framprovosere en krig med supporterne?

Fugla hadde kampens mest spennende formasjon. Foto: Hjesus.

 

Andre omgang gikk tilsynelatende rolig for seg. Joda, det var blussing i allmass, men ingen blei kasta inn på banen. Det var tydelig at Vålerengas egne supporteres indrejustis hadde rydda opp i egne rekker og plukka ut blusskasterne. Riktignok sies det at én av de som tok tak og rydda opp endte opp med knekt nese; men omgangen forløp udramatisk. Det var dog merkbart på tribunen at stemninga ikke var god etter episodene i første omgang. Det er vel første gang undertegnede kan huske at Klanen har tapt sangkampen på Åråsen. Og det var egentlig bare at Klanen hadde levert tribunesang av godt merke som la noe demper på dette derbyet som nok går inn i historien som en av de bedre tribunekampene i Norge – men ikke fotballkampene. Uansett, Rosenborg – Molde dagen etter var en farse. Det er ingen tvil om hvilket derby som er Norges største for øyeblikket (etter som Kringsjå spiller i tredjedivisjon). Vi tar med en liten vg-artikkel der Torstein Helstad tar med sin versjon av det som skjedde.

 

Kampen var som nevnt ikke veldig spennende, men Herolind Shala fikk en kjempestor sjanse i andre omgang som traff stolpa og på returen blei den første blokkert før Mayron George slo en innsidepasning tilbake til keeper. Dessverre blei både Johan Lædre Bjørdal og Bård Finne skada og begge er mest sannsynlig ute for resten av sesongen. Mer er det ikke verdt å nevne. Av de 23 (24 med Ellefsen) som bevega seg ute på matte under kampen, var det dommer Tommy Skjerven som var den overlegent beste.

 

Etter kampen blei det tumulter igjen og den idiotiske plasseringen av verandaer på leilighetene bak bortesupporterne, førte til det. En møkk dritings beboer kasta dartpiler, potteplanter og annet ned på Klanen og til slutt blei det svart med å kaste et bluss tilbake. Dette er ikke første gang og det er ikke bare mot Vålerenga at dette skjer. Enten må bortesupporterne få en annen tribune, eller så må det settes opp en vegg mellom supporterne og disse leilighetene. Et pleksiglass med et fangstnett foran vil for eksempel løse problemet. Vi merker oss at media kun nevner at det blei kasta bluss opp på verandaen, men hvor morsomt er det å få en jævla potteplante i bakhuet?

 

Uavgjort redda på ingen måte plassen, men til alt hell var det kun Tromsø som plukka trepoenger, mens de andre bak oss stort sett bare holdt avstanden til oss. Skulle dog Strømsgodset (Rosenborg) og Sarpsborg 08 (Tromsø) vinne sine hjemmekamper neste runde uten at Vålerenga tar poeng hjemme mot Brann, så vil avstanden ned til kvalikplassen være på kun to poeng. Ronny Deilas Vålerenga har tatt akkurat like mange poeng som Kjetil Rekdals 2016-versjon gjorde på de 26 første kampa.

 

Vålerenga stilte med følgende lag:

Adam Larsen Kwarasey

Christian Borchgrevink – Johan Lædre Bjørdal – Pierre Kanstrup – Ivan Näsberg

Magnus Lekven

Matthías Vilhjálmsson – Herolind Shala

Deyver Vega – Mayron George – Bård Finne

Innbyttere: Sam Adekugbe (36 min for Bjørdal), Felix Horn Myhre (8 min for George) og Ousmane Camara (overtid for Finne).

 

Vålerengas beste
   Ivan Näsberg
  Christian Borchgrevink
Heroloind Shala

 

Stjernen neste

Vålerenga Hockey kom fra en fryktelig opplevelse i Narvik, men «hjemme» på Furuset viste de at de blir å regne med denne sesongen også. Sjøl om bønda fra Lillehammer scora i fem mot tre og igjen rett etter utvisninga i første periode så slo Vålerenga tilbake med to mål av Kalle Ekelund i midtperioden. Det første etter bare 22 sekunder med et herlig håndleddsskudd. Det siste med 58 sekunder igjen av perioden etter å ha styrt inn pucken i tomt mål etter en vill pasning fra Tobias Lindström.

 

Flere mål blei det ikke og dermed blei det straffeslag. Lillehammer starta med Stephan Vigier, men Steffen Søberg redda. Vålerenga starta med Lindström som skøyt utafor. Søberg redda også Juliuz Perssons forsøk før Thomas Olsen satte pucken opp i langhjørnet for Vålerenga. Nick Dineen limte pucken opp i krysset; Ekelund dro en frekk finte som sendte Christopher Bengtsberg ned på magen og dermed leda Vålerenga med ett mål etter tre straffer. Stian Kaltrud Nystuen prøvde litt av det samme, men var ikke like god som Ekelund og Søberg redda igjen. Dermed hadde Martin Røymark matchpuck, men skuddet blei styrt ut av Bengtsberg. Lillehammers femte straffeskytter hadde uansett presset på seg. Håkon Imset Stormli prøvde å dra seg rundt andre veien, men Søberg lå der med skøyta og redda og dermed var det Søberg som blei matchvinner sammen med Olsen og Ekelund.

 

Vålerenga ligger dermed på en femteplass, men det er kun to poeng opp til de to mjøslaga foran og begge de har spilt én kamp mer enn Vålerenga. Opp til Frisk Asker er det tre poeng, men de har én kamp til gode på Vålerenga. I morgen er det ny hjemmekamp mot Stjernen og vinner de den kampen går de i hvert fall forbi de uringule fra fjøset på Hamar.

 

Stjernen starta sesongen grusomt med fire strake tap, men har kommi seg bra siden det og slo Vålerenga i det første oppgjøret mellom laga i Stjernehallen for fjorten dager sida. Poengkongen deres, Braden Christoffer, kom før sesongen fra Bakersfield Condors i AHL og har tretten poeng fordelt på ni mål og fire assists har han så langt. Med tolv poeng, tre mål og ni assist, står Kyle Farrel. Nok en canadaimport. Fra Acadia University i Usports. Og som om ikke det var nok. Stjernens tredje beste poengplukker er nok en canader. Daniel Ciampini spilte i fjor i Belleville Senators i AHL og Brampton Beast i ECHL. Vi er ikke ferdig med Lille Canada ennå. Andrew O’Brian har kommi fra AHL-klubben Stockton Heat og så henta de keeper Matt Hackett som for øyeblikket er skada og har fått terminert kontrakta si. Stjernen starta sesongen med fem canadiere på laget. Utlendingskvota fylles videre med østerrikeren Maksims Ponomarenko, mens tsjekkeren Daniel Trnavský og svensken David Hallström nå har vært lenge nok i Norge til å ha norsk pass. I tillegg har Jens Henrik Tönjum både norsk og svensk pass.

 

Det er med andre ord ikke mye som ligner på norsk spillerutvikling i Stjernen. Vi snakker om noe langt hyggeligere – nemlig Vålerenga der vi kommer til å finne tre svensker på laget, samt en tidligere svenske. I tillegg er Axel Eidstedt skada. Kalle Ekelund er vår poengkonge med fem mål og ni målgivende har han så langt samla inn fjorten poeng. Bak ham følger Thomas Olsen og Tobias Lindström med tolv poeng hver, men Olsen har syv mål, mens Lindström bare har fem.

 

Vålerenga i dag:

18:30 Hockey: Vålerenga Herrer – Stjernen, Getligaen, Furuset Forum

 

  1. Kåre Thorkildsen sier:

    Til info, det er kunstgress på Arna Bjørnar sin bane.