Monopolklubben

20.08.2019 av under Gjetord | Ingen kommentarer

I dagens VG fnyser Erling Rostvåg av Kjetil Rekdals kritikk av strømsgodsetregimet i Vålerenga Fotball Elite. Rostvåg kan godt gjøre det som seg sjøl – privatpersonen Erling Rostvåg – men dersom Rostvåg hadde vært på puber i det siste, lest uttalelser på twitter og i debattforumer, tatt del i debattene på bussen til og fra kamp og også den debatten som skjer inne på stadion; da hadde han slettes ikke fnyst av kritikken.

 

Klanen er nok splitta i synet, men mitt inntrykk er at majoriteten stemmer overens med Rekdals kritikk. Det er også en kritikk vi har tatt opp her på Sotahjørnet mange ganger de siste to åra. Klubben er ikke til å kjenne igjen. Jo, Rostvåg: vålerengasjela er faktisk borte fra elitelaget. Vi mener Rekdal treffer spiker’n ganske så godt på huet. Vålerenga er blitt en monopolklubb.

For når Vålerenga skal bytte trener så gjøres det alltid feil. Til en hver tid henter klubben inn en trener som skal være diktator som et ledd i et større prosjekt. Det må de slutte med. Prosjektet skal aldri være treneren, men klubben. Det bør være et sportslig utvalg som trekker de langsiktige linjene i klubben. Treneren er bare det siste leddet som skal fronte dette utad i spillergruppa på trening og i kamp. Det er ikke treneren som er klubbens viktigste person, det er det sportslig utvalg som skal være. Det er sportsdirektørens rolle å lede et slikt sportslig utvalg. Det er her det skal settes inn tungt fotballfaglig skyts.

 

 

Spillerstilen innad i en klubb skal være lik. Du skal alltid se likheten i hvordan laga spiller. Fra tolvåringa og opp til elitelaget. Og da kan det ikke komme inn en ny trener med en ny spillestil og bestemme at sånn skal vi spille og skifte ut åtti prosent av spillertroppen. Spillestilen må være fastlagt – i et langtidsperspektiv – og det er treneren som må tilpasse seg klubbens spillestil, ikke spillestilen som skal tilpasses klubbens trener.

 

Vi var derfor meget fornøyd da Rekdal tok rollen som sportsdirektør da Ronny Deila kom inn; men det var tydelig at Deila ikke ville rapportere til en sjef over seg. Han ville bestemme alt sjøl. Det endte med at Rekdal trakk seg etter bare noen måneder og sportsdirektøren som blei valgt blei en person uten fotballfaglig utdannelse, hverken som spiller eller som trener. De tok fysisk trener Jørgen Ingebrigtsen og plasserte i den aller viktigste fotballfaglige jobben i klubben. Dermed forsvant klubbens langsiktige plan og det blei i stedet et monopolspill, et prosjekt Deila. Problemet er at når monopolspillet faller sammen – i dette tilfellet prosjekt Deila – så gjør det det med kortet «Rykk tilbake til start».

 

Da problemet meldte seg vinteren 2017 skulle styret i Vålerenga Fotball Elite sagt følgende: «Hold kjeft, Deila. Det er I som er sjef!», så skulle de heller ha bygd opp et sportslig utvalg rundt Rekdal. Gjerne med Freddy-Freddy-Freddy-Freddyboy dos Santos og Morten Berre på landslaget. Hvis Deila ikke ville forholde seg til at det faktisk var et sportslig utvalg som hadde en langtidsplan i et perspektiv av ti til femten år fram i tid, ja så får de bryte kontrakta og finne en trener som er villig til å tilpasse seg den modellen.

 

I stedet for kontinuitet og engasjement har klubben blitt innelukka. Stengt for de mange som ønsker å engasjere seg i laget. Borte er aldermannsligaens velkomst når spillerne kom til treningsfeltet. Kaffepraten med hvermannsen. Unga som med store øyne fikk autografen til Daniel Fredheim Holm, som tok seg tid til å prate fem minutter med dem, ønske dem velkommen til neste kamp – og de femten unga med foreldre som dukka opp på neste kamp på grunnlag av det. Borte er også pressen. Det skrives nesten ikke om Vålerenga i landets aviser lenger. Journalistenes fravær er et varsku, men de trives ikke på vålerengatreninger de heller. Da velger de å lage artikler om andre i stedet for oss. Dermed bygges det heller ikke grunnlag for engasjement uten om den trofaste kjerne – ingen nye som lokkes til kamp. Ingen gamle travere som kommer tilbake. Kun den trofaste kjernen som er igjen.

 

Nå har det ikke vært laget podcast siden i mai. Hjemmesida til klubben er så god som død. De har henta en landslagskeeper fra Strømsgodset og sendt Petter Karlsen til Gjelleråsen; men å informere om det? Twitter og facebookfeeden er ikke særlig spennende den heller. Den drives på dugnad av supportere. Så ikke dekkes de lenger av media, ikke dekker de lenger seg sjøl. Snakk om å kvele egen klubb. Helmuth Steffens vrir seg i grava over hva Vålerenga har blitt til.

 

I tillegg til en faglig sterk sportsdirektør med et faglig sterkt sportslig utvalg i ryggen, som har den sportslige makta i klubben; så trenger klubben en daglig leder. En daglig leder som er en varm og inkluderende person, er ekstremt flink til å skape entusiasme, kjenner klubbens historie fra bånn av og kan få bohemkulturen tilbake i klubbens dagligomtale, i mediene og i profilbygging; samtidig som personen klarer å styre klubben til økonomisk overskudd. Det må være slutt på å gå 27 millioner i underskudd, slik klubben gjorde i fjor. Vi er sikre på at denne personen finnes. Han heter Bengt, er seriemester to ganger for Vålerenga og sønn av en tidligere suksessfull vålerengatrener med både cupgull og seriemesterskap på samvittigheten…

 

Toppserierunden

Hva husker vi fra den da? At Bohembussen kjørte, så det blei årets første bortetur med buss til toppseriekamp. At vålerengasupporterne måtte gå inn hovedinngangen og gå forbi halve hovedtribunen med dertil stygge tilrop. Vi husker også at dommerkvartetten var svært svak og valgte å ikke blåse straffe og rødt kort da en utespiller fra undulatene redda ballen på målstreken med hånda. Vi husker at sikkerhetssjefen til undulatene tok fysisk tak i to supportere uten at disse hadde gjort noe galt og at denne rasistiske sikkerhetssjefen kalte en lett solbrun supporter for «jævla mokkamann».

 

Eliteserierunden

Vi husker at Matthías Vilhjálmsson vant kula, la inn til nykommer Mayron George som vi er usikre på om bomma på ballen eller flikka den videre med vilje og at Herolind Shala scora etter åtti sekunder. Vi husker at Aron Dønnum skapte show og jobba steinhardt og at Ivan Näsberg tok en for laget og var svært heldig som slapp unna rødt kort. Vi husker også at lagets yngstemann, Kristoffer Klaesson, var den eneste som kom bort og takka for støtten og prata med Klanen etter kampen.

 

Rekruttjentene

Vi husker at Maren Hauge steg til værs og heada inn Andrine Tomters hjørnespark etter bare fire minutters spill og blei med det matchvinner mot Drøbak-Frogn. Vi husker også en drøss målsjanser som Vålerenga ikke scora på.

 

Rekruttgutta

Vi husker at at Vålerenga tok ledelsen 1 – 0 på straffe av Brede Sandmoen på tida 27:54 etter at Magnus Retsius Grødem dribla seg igjennom og blei felt. Vi husker at samme Grødem la på til 2-0 67 sekunder seinere etter innlegg av Amin Nouri. Vi husker at Sander Werni la på til 3 – 0 etter innlegg av Nouri tre og et halvt minutt før pause og at Grødem la på til 4 – 0 på et innlegg fra Hans Jacob Thomsen 19 sekunder før pause. Vi husker også at Grødem scora hattrick på et gjennomspill fra Felix Horn Myhre elleve minutter ut i andre omgang og at han satte sin fjerde pinne for dagen etter forspill av Elias Taubo tretten minutter før slutt. Vi husker også at Erik Israelsson tok en brasse som gikk ti centimeter utafor det lengste krysset.

 

G16

Vålerengas G16-lag sørga for 3 – 0 seier over Tromsø etter mål av Andreas Stensrud, Ayman Elhammichi og Oliver Johansen Braude. Dermed topper de fortsatt tabellen i Nasjonal Sluttspill A, ett poeng foran Stabæk etter at fire av ti kamper er spilt.

 

Dolomiten Cup

Vålerengas hockeygutter tapte 3 – 0 for Ausberger Panthers som vant Dolomiten Cup, men i bronsefinalen slo Vålerenga til og Filip Gunnarsson satte inn 1 – 0 til Vålerenga midtveis i midtperioden, assistert av Tobias Lindström og Martin Røymark. Eisbären Berlin utligna 2:34 før full tid, men Vålerenga vant etter at Lindström var den eneste av ti spillere som scora  på straffe. Dermed blei Vålerenga nummer tre i Dolomiten Cup og har fått god internasjonal matching i oppkjøringa til årets sesong.