To seiere og poengtap

06.08.2019 av under Gjetord | Ingen kommentarer

Helga er over og blåmandagen også. Det blei seier i Norway Cup for J17-Elitelaget og toppserielaget fortsatte med fantastisk angrepsfotball og har nå scora ti mål på de to siste kampa. Dessverre avslutta helga med en nedtur, sjøl om laget i det minste redda ett poeng som så tapt ut lenge. Spillere kommer og går både i fotball og hockey og nå er det altså lagt is igjen og det begynner å nærme seg sesongstart i hockey.

Konfettitifo på KFUM Arena i finalen. Foto: Morten Larød.

Norway Cup-mestere

Vålerengas jenteavdeling tok sin tredje strake Norway Cup-seier på lørdag da konkursboet fra Kringsjå blei slått 1 – 0 på KFUM Arena. De stilte i år, som i fjor, i J17 Elite-klassen og gikk uten tap igjennom turneringa. Kun en målløs kamp mot svenske IFK Göteborg hindra dem i en perfekt turnering og det var kun i semifinalen at motstanderne klarte å sette inn et mål bak Vålerengas dyktige keeper Elife Salihu.

 

Det var knytta stor spenning til kampen og ikke helt uventa forsterka Vålerenga laget med Emilie Østerås til finalen. Mål blei det dog ikke på Østerås, men på et hjørnespark fra Sofie Runhovde Brændshøi steg Emma Iversen til værs og heada inn kampens eneste mål ganske så tidlig. Det var vel det første hjørnesparket i kampen og faktisk det eneste hjørnesparket Brændshøi fikk lov til å slå. Akkurat det var litt vanskelig å forstå, for sjøl om Ingrid Haug er en god pasningslegger, så ville vel den digre midtstopperen ha en smule mer å bidra med inne i feltet enn banens desidert laveste spiller.

Emma Iversen steg til værs og heada Vålerenga i ledelsen. Foto: Morten Larød.

 

Uansett holdt det til seier og det var altså den tredje strake seieren på like mange forsøk for Kenneth Østerås sine lag. Ikke nok med det, men Marit Emaus Flaa og Emilie Østerås vant sin tredje strake Norway Cup-seier for samme klubb. Det har så vidt vi kan skjønne aldri noen klart før dem. De to 2002-modellene var bare femten år da de var sterke bidragsytere til at Vålerenga vant J19-klassen i 2017, Østerås scora blant annet vinnermålet i finalen den gang og så har de altså fullført med to seiere i J17 Eliteklassen. Spesielt gledelig er det med Flaa og Pernille Velten-Simonsen som endelig er tilbake på banen etter nesten ett helt år med skadefravær.

Emilie Østerås og Mariet Flaa med sin tredje strake seier i Norway Cup. Foto: Hjesus.

 

Dermed blei det altså Vålerengas tredje strake seier i Norway Cup og de tre siste seierne er det altså jentelag som har stått for. Sist et guttelag nådde finale i Norway Cup var i 2013 med blant annet Kristoffer Klaesson og Christian Borchgrevink på laget. Det hadde vært moro om også guttesida sendte noen av sine beste lag for det er når de gode laga dukker opp at det blir folksomt på Ekebergsletta. Jenter Elite-laget hadde vel godt over 200 tilskuere i snitt på sine fem kamper. Det må vel være morsommere for spillerne å spille for et hjemmepublikum enn å stille i Brøndby Cup?

 

Uansett, vi er veldig godt fornøyd med nok en seier i jenteklassen og at de takler Norway Cup er det ikke noe tvil om. Kanskje skyldes det hjemmebane og sterkt oppmøte fra Klanen, eller så er de kanskje bare rett og slett best. Her er i hvert fall laget som vant Norway Cup i 2019.

Bak fra venstre: Emilie Østerås, Elife Salihu, Marit Flaa, Sanne Cornelia Torp-Hansen, Caroline Larød, Ingrid Haug, Jenny Emhjellen Haaland, Christina Larsen Tsikalakis, Eline Gulliksen.

Midten fra venstre: Mari Ormholt Hanssen, Martyna Buslowicz, Sofie Brændshøi, Henriette Velten-Simonsen, Sofie Angen, Hannah Andrine Soot, Silje Fjeldstad og Pernille Velten-Simonsen.

Foran: Emma Iversen.

I tillegg blei Sofie Lerstang Réz og Selma Saastad Norway Cup-mestere.

 

Leikestue på Røabanen

Vålerengas damelag fortsatte der de slapp mot Manchester United og ydmyka Røa foran sitt eget publikum på vestkanten. Det tok en halv omgang før kampen kom skikkelig i gangm, men Dejana Stefanović, Rikke Marie Madsen og Ingrid Søndenå kombinerte vakkert på venstrekanten. Søndenå kom ned til hjørneflagget der hu vant duellen med Frida Lyshoel og fikk lagt igjen til Madsen som fikk slå inn upressa. Natasha Dowie fikk ta ned innlegget på brøstet før hu klinka læret inn i nettmaskene fra tolv meters hold.

 

Vålerenga hadde egentlig full kontroll, men da Sherida Spitse rota seg bort med hele laget i angrep fikk Røa den overgangsmulingheten de trengte. Det var Synne Sofie Jensen som vant kula og spilte fram Rebekka Holum. Maruschka Waldus var sjanseløs på å følge Jensen og dermed var Stine Reinås én mot to. Pasninga kom og Jensen dro av keeper Guro Pettersen før hu satte ballen i åpent mål. Da var det spilt 26 minutter og det var andre gang Røa hadde ballen på Vålerengas banehalvdel.

 

Men Geir Nordby var ikke lenge i himmelen. Vålerenga trilla ball i hatt med røaspillerne. Stine Ballisager kasta tilbake til Waldus som spilte tvers over til Reinås. Hu tok med seg ballen over midtstreken før hu slo til Spitse, tversover til Stefanović på en touch som dermed hadde masse rom og boltre seg i. Hu satte fart framover, spilte opp på Dowie på tyve meter som holdt i kula. Vålerenga fylte etter med mye kraft foran Røas sekstenmeter. Kula gikk tilbake til Spitse, på tvers til Ajara Njoya og tilbake til Stefanović og da var Røa sjanseløse. Stefanović rettvendt på femogtyve meter uten press og en perfekt trilleball – det er mål hver gang det. Denne gang via stolpa og inn. Åtte pasninger og Røa var utspilt og Vålerenga var tilbake i ledelsen sekunder før det var spilt en halvtime.

 

Og det kunne fort ha blitt mye mer. Vålerenga var bevegelige og spilte regelrett ut Røa og bare to minutter etter målet spilte Waldus ut til Søndenå ved hjørneflagget igjen. Søndenå vant igjen duellen ute med Lyshoel og fikk slått inn sjøl denne gangen. På straffemerket raga Njoya høyes og heada ballen i retning mål, men traff klink midt på den samme stolpa som Stefanović benytta til å lure ballen i mål. Røa var heldige med at returen gikk rett i beina til Justine Vanhaevermaet for hadde kula treffi en halv centimeter nærmere stang inn, så hadde Dowie vært først på returen på tom kasse.

 

Vålerenga fortsatte å trykke på og Røa kunne gjøre fint lite annet enn å klarere tilbake til en vålerengaspiller hver gang de fikk tak i ballen. Så også etter 35 minutter da Stefanović gjenvant en klarering, spilte igjennom Dowie som med en piruett var aleine med keeper. Omtrent fra elleve meter klarte hu å sette ballen tredve centimeter utafor stolpa. To enorme sjanser og det burde allerede stått 1 – 4, men da Njoya og Jenna Dear pressa Vilde Gullhaug Birkeli kom endelig målet. Det var Dear som vant ballen, men Njoya rappa den og klinte til fra tyve meter nesten ute ved hjørnet av sekstenmeteren. Kula føyk som et prosjektil mot målet og limte seg fast i krysset. Dermed gikk Vålerenga til ledelse med 1 – 3.

Ajara Njoya har storspilt etter VM. Foto: Morten Larød.

Vålerenga tok avspark i andre omgang etter å ha bytta ut Madsen med Celin Bizet før andre omgang. Det skulle bli et meget godt bytte, for etter femti sekunders spill slo Reinås langt fram. Bizet løp igjennom og var først på ballen foran keeper Linn-Mari Nilsen. Bizet forsøkte å få ballen på mål, men Nilsen redda med låret, men ballen spratt ned foran Bizet som fikk løfta ballen inn mot målet. Der steg Njoya til værs og i duell med tre røaspillere heada hu ballen over huet på Kamilla Aabel og inn i nettmaskene.

 

Ut av ingenting fikk Røa sitt andre mål i kampen. Det som så ut som en klar offisde fikk gå og Røa fikk innkast ved hjørneflagget. De fikk et innlegg og Waldus dekka opp luft, mens Reinås var på feil side av Jensen som dermed kunne score sitt andre mål for dagen. Vålerengas neste mål starta egentlig helt bak med et langt utspill av Pettersen, men i kaoset inne i feltet velger vi å starte opp angrepet da Njoya gjenvant klareringa, spilte tilbake til Spitse som slo ut på venstresida til Bizet. Bizet dro seg på skrå inn i banen og tilbake mot sekstenmeterstreken før hu klinka til og satte ballen nede i korthjørnet.

 

Igjen gjenvant Njoya en ball inne i feltet til Røa, mens Lyshoel la seg ned på neymarvis. Ballen gikk til Bizet og tilbake til Søndenå som klinte til fra femogtyve meters hold. Ballen hadde retning for krysset, men det var ikke like mye trøkk som i Njoyas skudd så den dalte litt på slutten og gikk inn i nettveggen. Med nok en andrepasning teller vi hele to mål, én målgivende og to andrepasninger på Njoya i denne kampen. I tillegg hadde hu en heading i stolpa. Det er dette vi har venta på og hu har virkelig finni seg til rette i tierrollen.

 

Vålerenga stilte følgende lag mot Røa:

Guro Pettersen

Stine Ballisager – Stine Reinås – Maruschka Waldus – Ingrid Søndenå

Dejana Stefanović – Sherida Spitse

Ajara Njoya

Jenna Dear – Natasha Dowie – Rikke Marie Madsen

Innbyttere: Celin Bizet (45 min for Madsen), Victoria Ludvigsen (25 min for Dear) og Maren Hauge (8 min for Reinås).

 

Vålerengas beste
   Ajara Njoya
  Ingrid Søndenå
Natasha Dowie

 

Cupkamp onsdag

Vålerenga klatra opp til en fjerdeplass på tabellen og det er nå kun seks poeng opp til tabelltoppen og to poeng opp til sølvet. Laget de passerte, Kolbotn, er gjester på Valle på lørdag, men først møter de FK Fortuna Ålesund på bortebane i cupen onsdag. Den kampen streames av NRK Møre og Romsdal og det er mulig å se den her.

 

Kristiansund

Vålerengas herrelag måtte vinne mot Kristiansund for å henge med i den heiteste gullkampen. Det klarte de ikke og måten poengtapet kom på mer enn antyder at salget av Chidera Ejuke kan ha kosta oss medalje i år. Baklengsen kom allerede etter syv minutter på et frispark. Magnus Lekven tapte duellen og ballen blei heada i tgverrligger. Det var tre kristiansundere etter returen og bare Ivan Näsberg for Vålerenga. Bengt Långåssve Sørmo sendte ballen opp i nettaket og sjøl om Kristoffer Klaesson fikk en liten kroppsdel på den var det ikke nok til å slå den vekk.

 

Vålerengas første målsjanse kom etter syvogtredve minutter. Det starta med et skudd av Aron Dønnum som blei blokkert. Bård Finne plukka opp andreballen og la inn på bakre stolpe til Matthías Vilhjálmsson som heada i en motstander. Andreballen havna hos Efraín Juárez som måkte ballen over tverrliggeren fra seks meters hold.

 

Kristiansund fikk en ny stor sjanse rett før full tid i første omgang, men skøyt videre og i stedet var det Vålerenga som nesten utligna sekunder før tilleggstida var over. Magnus Lekven la inn og Vilhjálmsson sneik seg inn mellom to spillere og fikk heada mot mål, men en dyktig Sean Mcdermott fikk avverga.

 

Den tamme førsteomgangen blei ikke giftigere i andre omgang. Tyve minutter ut i omgangen var det nok en gang Kristiansund som traff tverrliggeren. Først på returen var de også, men heldigvis fikk Näsberg pressa ham så mye at avslutninga gikk rett opp i været og Vålerenga fikk klarert.

 

Fire minutter seinere fikk Vålerenga frispark. Finne slo inn og denne gangen gikk headinga til Vilhjálmsson inn over huet på Mcdermott. Det var et kvarter igjen av ordinær tid og fortsatt berettiga håp om at en sluttspurt kunne gi oss tre poeng. Det kunne det også ha blitt da Juárez storma ned på høyresida og fant Dønnum som kom skliende inn på første stolpe. Marginene var dog ikke på Vålerengas side og Dønnums tupp traff mer eller mindre tilfedig beinet til Mcdermott.

 

I stedet kom Kristiansund, men Klaesson gjorde en meget kvalifisert redning fem minutter før full tid da Torgil Øwre Gjertsen kom aleine med ham. Dermed ebba det ut i poengdeling og Vålerenga er nå syv poeng unna medalje. Det er det nok bare å glemme.

 

Vålerenga stilte følgende lag mot Kristiansund:

Kristoffer Klaesson

Efraín Juárez – Johan Lædre Bjørdal – Ivan Næsberg – Sam Adekugbe

Magnus Lekven – Herolind Shala

Matthías Vilhjálmsson

Felix Horn Myhre – Bård Finne – Aron Dønnum

Innbyttere: Mohammed Abu (30 min for Horn Myhre), Deyver Vega (17 min for Lekven) og Magnus Retsius Grødem (6 min for Dønnum).

 

Vålerengas beste
   Matthías Vilhjálmsson
  Ivan Näsberg
Efraín Juárez

 

 

Utleie og innleie

Vålerenga låner Mayron George fra Midtjylland. Den costarikanske landslagsspissen har ikke starta kamper for den danske serietoeren i år, men fikk fem kamper fra start i fjor og femten innhopp. Fire mål og én målgivende er statistikken for 25-åringen. Heller ikke for Randers de to foregående sesongene hadde han stor suksess, sjøl om han på utlån til Lyngby scora syv mål på 20 kamper. Vi må helt tilbake til 2015-2016-sesongen da han spilte for nedrykkslaget Hobro. Da scora han ni mål på 24 kamper.

 

Hvor lang tid det vil ta å få ham spilleklar er dog uvisst. UDI drøyer noe voldsomt og toppseriespiller Hannah Seabert har fortsatt ikke fått arbeidstillatelse over én måned etter at signaturen var på plass. Sånn sett går det fort fem serierunder før han er klar.

 

Samtidig har Vålerenga leid ut en rekke spillere. Leo Cornic, Oskar Opsahl, Sakarias Opsahl og Fredrik Oppegård er alle ute. Fitim Azemi likeså, mens Amin Nouri er tilbake og spilte forrige treningskamp; men heller ikke han er meldt inn i Vålerengas spillertropp ennå. Det begynner å bli tynt på laget og vi begynner å lure på om Vålerenga ikke nå gambler med et opprykk for rekruttlaget. Det blir veldig mye ansvar på Brede Sandmoen og Sander Werni nå. Enda vanskeligere blir det å vinne NM for G19 nå. Vålerenga skulle jo hatt et kanonlag, men nå står de ribba tilbake. Vi skjønner det rett og slett ikke. Er ikke en NM-finale i gymsalen med tusen syngende supportere noe å strekke seg etter? Er ikke det noe som kan øke markedsverdien til Vålerenga? Skaffe til veie flere sponsorer?

 

Nå kom rikgtignok Trygve Aarstad og Odin Thiago Holm inn, men vi synes det er rart med alle disse utlåna. Oskar Opsahl var jo heller ikke i troppen til Skeid sist. Han blei hensatt til å møte Kjelsås 2 i fjerdedivisjon med rekruttlaget til Skeid. Altså ytterligere et steg ned fra vårt eget rekruttlag. Vi snakker om kamper mot Vestli, Wam-Kam og Fremad Farmagusta. Da er det bedre kvalitet på Interkrets A.

 

Ahlholm ute

Vålerengas iskrigere jobba i dag dugnad for å få på plass reklame på Furuset Forum, men der var ikke Rasmus Ahlholm. Han er fristilt fra kontrakta og reiser hjem til Sverige. Det er veldig synd, for nå stiller Vålerenga plutselig uten en samla magisk rekke. Det blir et problem og nå må Vålerenga hente inn en ny løper for å erstatte Ahlholm.

 

På backplassen har Linus Rotbakken kommi fra allsvenska-klubben Almtuna. Syvogtyveåringen har gjort greit med poeng. Han har syv sesonger bak seg i Allsvenskaen og har gjort tosifra med poeng i alle unntatt førstesesongen da han stoppa på fire mål og fire pasninger. Toppåret 2016-2017 endte med to mål og 25 pasninger, mens året etter har målrekorden hans med seks scoringer. Det blei bare tretten assist og dermed nitten poeng totalt det året på 2 kamper. I fjor blei det tre mål og tolv assist på førti kamper i grunnserien og to mål på ti kamper i nedrykkskampen.

 

Også Axel Eidtstedt har skrivi under på en toårskontrakt. Dermed ser backposisjonene solide ut med foreløpig syv backer på plass. Det er altså på løpersida det er litt krise. Sånn bare for å ha nevnte det – Brian Ihnacak er ledig på markedet…

,