Norgesmestere!

08.04.2019 av under Gjetord | 1 kommentar

Vålerenga er Vålerenga og hadde slettes ikke vært Vålerenga dersom det ikke hadde dukka opp et og annet norgesmesterskap i ny og ne. I går tok Vålerenga sesongens andre norgesmesterskap og nær sagt som vanlig var det ishockeyen som sto for bragden. Denne gang de nest beste gutta, U21-laget der flere av spillerne har vært innom – og gjort det svært godt – for getligalaget denne sesongen.

Alle gutta etter finalen. Foto: VIF Hockey (instagram)

 

Det var Stavanger som tok ledelsen i første periode mens Marcus Ekberg satt i fryseboksen for en knetakling; men Ekberg gjorde det hele godt igjen bare 44 sekunder etter at han slapp ut av fryseboksen med utligning assistert av Emil Holm Larsen. Det sto seg ut første periode.

 

I midtperioden så Stavanger ut til å ha et lite overtak, men da det begynte å nærme seg pause igjen, så dukka Espen Hermanrud opp og sendte Vålerenga opp i en 2 – 1 ledelse, assistert av Ekberg og Oskar Blegen. Hermanrud var ikke snauere enn at han også ordna 3 – 1 godt ut i tredje periode assistert av Calle Spaberg Olsen, men da var det Stavangers tur til å svare raskt.

 

Til slutt tok Stavanger ut keeper og da sørga kaptein Lars Erik Francke-Enersen for å punktere kampen og sørge for at Vålerenga U21 blei norgesmestere. Det har vært en fantastisk serie for gutta. Med 107 poeng vant de serien med hele søtten poeng. Seriemesterne trengte bare to kamper på å sende Manglerud Star ut i kvartfinalene og tråkka heller ikke på bananskall i semifinalen eller finalen. Med både serie- og NM-gull.

 

Vi har sett mange av gutta debutere på a-laget i getligaen i år og det er ingen av dem som har gjort seg bort. Morsomt er det da å se at en av de som ennå ikke har fått sin debut, keeper Tobias Breivold, har vært ligaens overlegent beste og i sluttspillet har han hatt godt over 95 i redningsprosent. Vi stiller spørsmålet: Kan søttenåringen gå inn å legge press på Steffen Søberg allerede neste år?

 

Begredelig

Vålerenga skal ha skikkelige forhold. En bane skal overvannes så ballen ruller nærmest like lett over banen som en klappskøyte glir over isen på skøytebanen utafor Valle Hovin en midtvintersdag. I januar flytta derfor Vålerenga ut av Oslo – nok vann var det ikke lov til å få i Vallhall – her skulle det bades i plaskedammer i en flyhangar på Kjeller i stedet. OK, vi innrømmer litt skyld i at det kom ut – vi var rasende på Sotahjørnet; men også klubben gikk ut og fortalte årsaken åpenlyst. Vallhall kunne ikke vannes nok.

 

Dette hadde Christian Mikkelsen fått med seg og han la en slu plan for hvordan Vålerengas pasningsspill kunne totalødelegges. De gjorde to grep. De ba til værgudene om å unngå regnvær og de lot være å vanne kunstgresset. Tross alt, kunstgress skal ikke gro. Det resulterte i en fotballbane tørrere enn den tørreste Chablis og en ball som måtte sparkes hardt til for å rulle de nødvendige meterne bort til nærmeste medspiller.

 

Slike forhold hadde tydeligvis Kristiansund trent på. Og de visste at Vålerenga ikke hadde det. Derfor lot de Vålerenga ha ballen, pressa halvhøyt og venta på den dårlige pasninga de visste ville komme. Og det var klart den kom – gang på gang på gang på gang. Hver gang Vålerenga forsøkte å slå en pasning langs kunstgresset, så blei den for løs. Læringskurva var heller ikke særlig høy blant spillerne; men tross alt – det er vel støtteapparatet som skal ha skylda for ikke å ha forberedt spillerne på at de kan faktisk møte ei knusktørr matte.

 

Kristiansunds taktikk fungerte brilliant og de knuste Vålerenga i sjanser og vant svært fortjent 2 – 0. En taktisk triumf av Mikkelsen. For Vålerengas del blei det en smertelig kamp. Kristiansund tok ledelsen rett før pause på et mål som skulle ha vært avblåst for offside, men som blei marginalt fordi Sam Adekugbe ikke lå på linje med de tre andre og således lå såpass nærme Torgil Gjertsen at assistentdommeren ikke fikk det med seg.

 

Rett etter pause pådro Efraín Juárez seg sitt andre gule kort. Da var det egentlig god natt. Ja, da. Vi har hørt sutringa om at det skulle være direkte rødt kort. Det er det slettes ikke, men et greit gult kort er det – og siden han hadde gult kort fra før av så blei det altså marsjordre og påfølgende karantene på onsdag mot Molde. Juárez var på ballen og han var dessuten så vidt borti foten til Gjertsen, men han viste knotter og kom bakfra. Et greit gult kort. At Gjertsen blei såpass skada skyldes Kristiansunds taktikk om å ha et knusktørt plastdekke å spille på.

 

Ronny Deilas taktiske disposisjon etter utvisninga må det være lov å stille spørsmål ved. Det første han gjorde var å ta ut Bård Finne. Mannen som kunne score på langskudd eller dødballer og det blei fortsatt med fire bak, men nå med Markus Nakkim som høyreback. Nakkim skaper ikke den offensiven som en sideback skal gjøre og derfor undrer vi oss over hvorfor det ikke blei lagt om til tre bak og Adekugbe eller en midtbanespiller blei ofra. Vålerenga lå jo tross alt under og måtte ha mål.

 

Det neste byttet var like uforståelig. Rett etter at han skapte en målsjanse fra eget hjørneflagg, nærmest helt aleine, så blei Chidera Ejuke tatt ut. Dermed var Vålerenga uten de to som kunne skape noe framover; mens den vandrende feilpasninga Mohammed Abu først blei tatt av som siste bytte. Det blei i hvert fall ikke bedre angrepsspill og da 2 – 0 kom var det slutt. Det var så dårlig spill at sjøl Klanen ga opp.

 

Vi håper det vannes mye på røkkeløkka på onsdag. Hvis ikke blir det nok et stygt tap for Vålerenga. Det er lov å trene på uvante forhold litt innimellom, sånn at gutta veit hva det vil si å spille på en tørr bane og ikke minst en ujevn bane. Vi risikerer garantert de samme forholda i de første cuprundene. Det er ingen lag nedover i divisjonene som vil vanne banene sine når Vålerenga kommer på cupbesøk.

Vålerengas stilte følgende lag:

Adam Larsen Kwarasey

Efraín Juárez – Johan Lædre Bjørdal – Jonatan Tollås Nation – Sam Adekugbe

Magnus Lekven – Mohammed Abu

Chidera Ejuke

Herolind Shala – Matthias Vilhjálmsson – Bård Finne

Innbyttere: Markus Nakkim (39 min for Finne), Fitim Azemi (20 min for Ejuke), Deyver Vega (10 min for Abu).

 

Utlån

Felix Horn Myhre er på vei på utlån til Bodø/Glimt. Dette stusser vi veldig på. Bodø/Glimt står med seks poeng og full pott etter to kamper. Hvorfor skal en spiller som er andrereserve i Vålerenga få mer spilletid i Bodø enn han vil få her i Oslo og hvorfor skal vi gjøre det vanskeligere for klubben å ha egne spillere. Med utlånet av høyreback Christian Dahle Borchgrevink til Notodden er det nå snart ikke oslogutter igjen som er aktuelle for eliteseriespill. Kun Adam Larsen Kwarasey er oslogutt. I tillegg finnes Ivan Näsberg, Markus Nakkim og Aron Dønnum blant dem som har debutert i eliteserien. Det er mange talenter i Vålerenga.

 

Nybergsund

Vålerenga fotballs rekruttgutter møtte i går Nybergsund Trysil fra avdeling fem i Norsk Tipping-ligaen, det samme nivået Vålerenga 2 skal spille på i årets serie. Etter at Nybergsund tok ledelsen utligna Sakarias Opsahl på straffe i andre omgang. Vålerenga stilte et veldig ungt lag og det kan det fort være de må gjøre også om to uker. Gutta serieåpner neste mandag, den femtende april, hjemme mot Follo.

 

  1. Andre sier:

    Må bare korrigere litt. De vannet banen mye både før kamp og i pausen. Uten at det så ut til å hjelpe særlig. Banedekket er tydelig veldig spesielt.

    Når det gjelder utlån av Felix er det vel ganske delte meninger om hans posisjon som «andre reserve». Mulig BG vurderer det annerledes samt at de har en mye tynnere stall. I tillegg har de fått en skade på P Berg så muligheten for spill der er absolutt tilstede. Vi begynner vel å se litt av samme tendens som tidligere at når spillere blir for gode for 2 laget så må de vekk fra vif. Deila har snakket om rutine og erfaring i 2 år men det virker som det nettopp der hvor laget sliter mest. Og de eldre får sjanse på sjanse uten å egentlig vise allverden. I tillegg er det vel et stort spørsmål hvor mye bedre en 30 åring egentlig kan bli? Gi de yngre samme muligheter og sjanser så finnes ihvertfall mulighet for at de blir gode?

    Borchgrevink viste gode takter i sesongoppkjøringen bare for å bli vurdert som et 3 valg til slutt. Hvordan er motivasjonen hans for å fortsette i vif? Det virker rart at når vi har 2 stk som er gode nok for U20 landslag så skal det altså hentes nye, delvis avdankede spillere. Verdien av å ha Oslo-spillere virker undervurdert. Men Deila får en stor ripe lakken som en trener som satser på yngre spillere. Vif er gode på talentarbeid og det finnes utrolige mange gode spillere i yngre rekker men nå ligner vif mer og mer på RBK og Brann. Der forsvinner spillerne når de blir 18-19 år siden de aldri vil få sjansen på a-laget. Og uten samme midler så skal altså vif hente eldre spillere på vei nedover/på tampen av en karriere og håpe på å gjenskape en nivå som kanskje ikke engang er godt nok i dag?

    Liker dessverre ikke utviklingen her.