Maling tørker

07.11.2018 av under Gjetord | Ingen kommentarer

Da Vålerengas nye storslåtte stadion sto ferdig og blei åpna med toppseriekamp mot Kolbotn 9. september 2017, så trodde de fleste i vålerengamiljøet på at det skulle bli et løft for hele klubben. Sånn har det ikke blitt. Eliteserielaget har ikke fått et løft i det hele tatt. Kun seks av fjorten kamper denne sesongen har endt med hjemmeseier. Skulle også den siste kampen ende uten seier vil det kun være 2016-sesongen som har gitt færre hjemmeseiere enn 2018 i de ti åra Norge har hatt sekstenlagsserie.

Akkurat så spennende var kampen. Foto: Morten Larød.

 

Søndagens oppgjør var således ikke noe nytt. Vålerenga var totalt tannløse framover igjen og det synes godt på publikumsoppmøtet. I går var det vel rundt 3 000 til 3 500 frammøtte. Det er det Royal League nivå over – vinterfotball. Det historiske bånnivået nådde Vålerenga på Tønsberg Stadion 9. mars 2006. Bare 996 tilskuere møtte opp på tross av at det var en kvartfinale. Det er ikke sikkert det kommer særlig mange flere i siste serierunde mot Ranheim.

 

For hva skal Vålerengas supportere se fram til? Laget har ikke vinni på de siste fire kampa. De har heller ikke scora mål på de tre siste og strengt tatt var det ei billig straffe som sørga for at Vålerenga fikk mål og poeng mot Stabæk også. Sant og si har Vålerenga på de siste tretten kampa tatt tre poeng mindre enn Sandefjord. Regner vi bare kampa i oktober og november er Vålerenga det dårligste laget i eliteserien.

 

Vålerenga skulle bli gode med ny stadion. Det var ikke måte på lovord. Men slik er det ikke. Fakta er at vi er i prinsippet bedre på bortebane enn på hjemmebane. Vi har laget en underholdningsverditabell basert på sjansestatistikken til VG. Ganske enkelt kan man si at det laget som skaper flest sjanser vinner kampen, er det likt blir det uavgjort. Vi ville nemlig teste hvordan det var i forhold til Ronny Deilas uttalelser etter kristiansundkampen, der Vålerenga vant sjansestatistikken 5 – 2, men tapte kampen 0 – 2. Er dette en gjenganger? Svaret er sjokkerende: Nei!

 

Riktignok har Vålerenga «fortjent» å ta 29 poeng på hjemmebane i år, men bare tatt 23 poeng. 23 poeng er niende beste hjemmestatistikk – men 29 poeng på sjansestatistikken er bare ellevte beste hjemmestatistikk. Og med unntak av Haugesund (6 poeng) og Sandefjord (2 poeng) så er det kun Kristiansund som ikke kommer negativt ut av antall poeng de har tatt i forhold til hva de har fortjent  på hjemmebane. Bodø/Glimt (-16), Lillestrøm (-15) og Strømsgodset (-13) er de som kommer absolutt dårligst ut. De spiller altså ikke nødvendigvis dårligere enn de andre laga, men de sliter med nedrykksstreken fordi de har fått dårlig uttelling på hjemmebane. Her er talla, rangert etter beste hjemmelag i henhold til antall målsjanser i kampa.

Sjansetabell Hjemme Borte Totalt
1 Brann 36 27 63
2 Lillestrøm 35 12 47
3 Rosenborg 34 17 51
4 Molde 33 15 48
5 Bodø/Glimt 33 9 42
6 Ranheim 32 9 41
7 Odd 31 18 49
8 Strømsgodset 31 12 43
9 Sarpsborg 08 31 9 40
10 Tromsø 31 6 37
11 Vålerenga 29 15 44
12 Start 25 7 32
13 Stabæk 25 6 31
14 Kristiansund 25 4 29
15 Haugesund 23 13 36
16 Sandefjord 11 1 12

 

Så at Vålerenga er et dårlig hjemmelag gjenspeiles i sjansetabellen og det gjenspeiles i antallet som gidder å møte opp på kamp. La oss være ærlige: I første omgang på søndag skapte ikke Vålerenga én eneste målsjanse og Vålerenga var heldige som fikk med seg ett poeng i det hele tatt. Vålerenga hadde fire avslutninger, kun én på mål. Sarpsborg 08 hadde ni avslutninger, fem av dem på mål. Da hjelper det lite at Klanen har vært gode og gitt Vålerengas motstandere maling fra tribunen. Nede på plastgresset virker prosjekt Ronny Deila som et uferdig byggeprosjekt. Fjorten måneder etter at første spark blei tatt på ballen står fortsatt publikum og ser på maling tørke.

 

Vålerengas lag mot Sarpsborg 08:

Adam Larsen Kwarasey

Amin Nouri – Jonatan Tollås Nation – Ivan Näsberg – Sam Adekugbe

Magnus Lekven – Felix Horn Myhre

Erik Israelsson

Chidera Ejuke – Sam Johnson – Bård Finne

Innbyttere: Samúel Kári Friðjónsson (17 min for Finne) og Magnus Retsius Grødem (10 min for Israelsson).

 

Vålerengas beste
    Chidera Ejuke  
   Ivan Näsberg  
  Magnus Lekven  

 

Sjetteplass

Damelaget har hatt en skuffende sesong i 2018 – ingen tvil om det. Før siste serierunde kunne de allikevel tangere beste plassering – nummer fem fra 2013 og enten tangere eller slå poengrekorden på 34 poeng fra i fjor. De klarte ingen av delene, men tapte 3 – 1 etter at de tok ledelsen 0 – 1 ved Emilie Libakken Østerås.

 

Slapphet i forsvar, mangelen på å gidde å ta løpet hjem igjen og panikken som tiltok da det blei oppdaga to sekunder for seint førte til at Marie Dølvik Markussen lagde straffe og dermed utligning. Skuddet som sendte Kolbotn i ledelsen kan man stille store spørsmålstegn ved at gikk inn. Det var ikke spesielt hardt, ja det gikk i krysset, men fra femogførti meter? Det skuddet skal en toppseriekeeper ta hver gang. Det tredje kolbotnmålet var mange meter offside, men viste allikevel at Vålerenga trenger en midtstopper med mer fart enn det de har i dag.

Vålerengas lag mot Kolbotn:

Guro Pettersen

Camille Levin – Victoria Ludvigsen – Stine Ballisager Pedersen – Andrine Tomter

Emilie Libakken Østerås – Sherida Spitse

Ingrid Schjelderup

Celin Bizet Ildhusøy – Marte Berget – Marie Dølvik Markussen

Innbyttere: Anne Lise Olsen (29 min for Bizet), Tine Celine England Karstensen (11 min for Berget) og Mia Rostad Huse (overtid for Østerås).

 

Vålerengas beste
    Camille Levin  
   Emilie Libakken Østerås  
  Celin Bizet Ildhusøy  

 

Skadeproblemer

Vi har dog aldri opplevd maken til skadesituasjon som det Vålerenga har opplevd denne sesongen. To keepere på skadelista i Tinja-Riikka Korpela og Sara Nilssen Kilen. I forsvaret er Adriana Imeri ute med ankel, Stine Ballisager Pedersen ute med akilles og i vårsesongen var Camille Levin ute med hjernerystelse. I tillegg er Ingrid Søndenå ute etter å ha blitt operert for hjernesvulst for andre gang og Ellen Wang er gravid. De henta inn Benedikte Sand Birkelund på korttidskontrakt fra Lyn, men hu brakk tåa.

 

På midtbanen mangler Julie Trustrup Jensen med korsbånd etter først å ha vært ute et par måneder med hjernerystelse, Jenna Dear er ute med skulder og Kine Fløtre med hæl. Ingrid Schjelderup har også slitt en del i høstsesongen.

 

I angrepet har fjorårets toppscorer Maren Eithun Hauge vært ute lenge med kneproblemer, Anne Lise Olsen var ute en lang stund, mens Isabell Lehn Herlovsen har mista de siste kampa og kanskje må opereres. Det vil altså si at fjorten spillere er ute nå eller har vært ute store deler av denne sesongen. Og det må det jo være en grunn til.

 

Det mest iøyenfallende er mangelen på en fysisk trener og det mener vi at klubben bør prioritere å få på plass snarest mulig. Det vil også hjelpe på et annet problem som har vært enkel å spotte fra tribuneplass, nemlig at de fleste motstanderne løper mer og spurter mer enn Vålerengas spillere. Unntaket her er Herlovsen. I tillegg kunne nok både den daglige treningshverdagen og kampdagen blitt profesjonalisert ytterligere med en materialforvalter. Det er to vesentlige stillinger vi mener at mangler rundt dagens lag.

 

Heldigvis har Vålerenga hatt en sterk talentsatsing og tre debutanter fra 2001-årgangen i Kine Fløtre, Mia Rostad Huse og Tine Celine England Karstensen har vært på banen i toppserien. I tillegg til de tre som fikk debuten sin i fjor, Adriana Imeri (2000), Celin Bizet Ildhusøy (2001) og Emilie Libakken Østerås (2002).

 

Keepere

Årets sesong er over og det er på tide å tenke på neste sesong. På keeperplass har Vålerenga hatt fire keepere i år. Guro Petteresen (1991) og Sara Nilssen Kilen (2001) er også keepere neste år. Tinja-Riikka Korpela (1986) har en kontrakt som utgår etter denne sesongen. Spørsmålet er om hu får ny kontrakt. Hu mista plassen til Guro Pettersen før skaden inntraff – og var ikke den keeperen vi forventa å få, særlig utsparka var skuffende og det er en viktig del av Vålerengas spillestil at keeperen skal være god med føttene. I tillegg har klubben Melenie Sophie Johansson Watts på lån fra Stabæk. Det er meninga at hu skal tilbake til Stabæk der hu vel blir tredjekeeper.

 

Kan vi slenge inn et ønske er Mexicos sisteskanse Cecilia Santiago en keeper vi virkelig har sansen for. Hu har like lang rekkevidde som Korpela (175 centimeter), er en kraftplugg som tar for seg i feltet og har vannvittige reflekser. Hu har vært i Europa tidligere, blant annet på Island, men spiller nå for mexikanske Club América. En av verdens aller beste keepere og sannsynligvis den beste det er mulig å få tak i per dags dato ettersom hu ikke spiller i en liga med mye penger.

 

Forsvar

På backene har Andrine Tomter (1995), Tina Dalgård (1994) og Adriana Imeri (2000) fortsatt kontrakt, mens høyreback Camille Levin (1990) sin kontrakt går utetter sesongen. Også Ellen Wang (1989) har utgående kontrakt og hu vil nok ikke være tilbake på fotballbanen før høstsesongen uansett. Backspillet har løfta seg en del med Tomter og Levin og skal klubben gjøre en endring på høyrebacken må det være en spiller av meget god klasse. Vi tror det blir vanskelig å finne – og av norske spillere er det vel bare Ingrid Ryland (1989) i Djurgården og Ingrid Moe Wold (1990) hos undulatene som matcher Levins klasse. Vi forventer vel egentlig at hu får ny kontrakt.

 

I midtforsvaret har det vært syltynt i år og midtbanespiller Victoria Ludvigsen (1993) har måtte trå til som midtstopper i store deler av sesongen. I tillegg til Ludvigsen er det kun Stine Ballisager Pedersen (1994) som har kontrakt med Vålerenga i 2019. Ingrid Søndenå (1993), Stine Pettersen Reinås (1994)  og Benedikte Sand Birkelund (1995) har alle kontrakter som går ut. Vi forventer at Søndenå og Reinås får forlenga kontraktene, men klubben trenger fire midstoppere og vi tror det er for tidlig for juniorene Elise Gjester (2001) og Ida Outzen (2001) med toppseriespill – i hvert fall i vårsesongen 2019.

 

Vi ønsker en signering her også, med fart, duellstyrke, god teknikk og ikke minst rutine. Igjen velger vi å se til Mexico, til hu som burde ha vært i klubben denne sesongen, men som Vålerenga ikke fulgte med på at blei skadefri fra korsbåndsskaden hu pådro seg i 2017 – Arianna Romero (1992). Hu er på Island og spiller for Valur, men er den beste midtstopperen som noen sinne har spilt i toppserien. Det var synd det blei så få kamper. Få a tilbake!

 

Midtbane

Nok en posisjon der Vålerenga har mange spillere, men få tilgjengelige. Victoria Ludvigsen (1993) var riktignok tilgjengelig for laget, men måtte spille stopper. Sammen med Sherida Spitse (1990), Ingrid Schjelderup (1987) og Jenna May Dear (1996) er de alle klare for neste sesong. Kontrakt har også Julie Trustrup Jensen (1994), men med korsbåndsskade er nok hu ute til etter VM-pausa i sommer. Det er fem spillere som skal dekke tre posisjoner.

 

I tillegg har klubben Kine Føtre (2001), Mia Rostad Huse (2001), Tine Celine England Karstensen (2001) og Emilie Libakken Østerås (2002) som backup. Alle fire er så gode at sjøl om vi ser at Trustrup Jensen er ute hele vårsesongen, så er vi ikke redd for denne posisjonen. Vålerenga kan velge den junioren som har best form der og da. Og når vi tenker oss godt om, så finnes det enda én junior, Julia Caroprese (2001) som bør være høyaktuell. I form strør hu målgivende pasninger som Ghayas Zahid.

 

Angrep

Isabell Lehn Herlovsen (1988) må kanskje opereres, men bør uansett rekke oppkjøringa og som VM-spiller er hu sjølskreven med videre. Dessuten har hu kontakt i to år til. Marie Dølvik Markussen (1997) har kontrakt i ut 2019, mens Anne Lise Olsen (1994), Maren Eithun Hauge (1994) og Marte Berget (1988) står uten kontrakt etter sesongen. Blant juniorene har Celin Bizet Ildhusøy (2001) vist klasse utover denne sesongen og fikk også en scoring mot Grand Bodø.

 

De tre uten kontrakt er tre spillere som ikke har levert i årets sesong. Hauge var toppscorer i fjor, men fikk kun syv kamper og ett mål i år før kneskaden tok overhånd. Olsen fikk seksten kamper, men bare tre mål, men ett av dem i cupen mot Snøgg da Vålerenga vant 8 – 1; mens Berget fikk fire mål på toogtyve kamper; men ett var i cupen mot Snøgg. Vi tror ingen av dem får fornya kontrakt før nyttår, men må spille seg til kontrakt gjennom vintertreningene og treningskampa.

 

Dermed kan det være en god mulighet å se seg om etter spisser – av den typen som produserer mål. Klubben har jo noen i egne rekker. Særlig Nadia Ryan Pinto (2001) bøtta inn mål i sommer og høst for Vålerengas rekruttlag og J19-lag, samt i J18 i Gothia-Cup og J17 i Norway Cup. Hu er stor og sterk, men alt for snill. Hu trenger å gå i lære hos Herlovsen. Lea Høiness (2000) er litt den samme type spiller, men flinkere til å bruke den fysiske fordelen hu har av å være både stor og sterk. To toppseriemål på Olsen og Berget, samt kun ett på Hauge – vi tror glatt at disse to juniorene kunne gjort minst en like god innsats – vel og merke ved innhopp. De står ikke nitti minutter ennå.

 

Klubben var nære å sikre seg Christen Press (1988) i fjor, men hu valgte Kopparbergs og er nå i Utah. Press ville uansett vært et stort scoop, for i tillegg til å være en målgarantist og en av verdens absolutt beste spisser, så er hu også en mediemagnet. Da er det ikke lenger kun Vårt Oslo som vil skrive om Vålerengas damelag støtt og stadig. NRK, VG, Aftenposten, Nettavisa og helt sikkert Dagsavisa også vil jevnlig frekventere treningene og få sine uttalelser og intervjuer med Press. Det ville være en liten drøm; men ikke sikkert det er urealistisk. Hu var tross alt og så på én vålerengakamp denne sesongen.

 

Norske spillere i toppklasse er det vdenne sesongen og anskelig å finne. Guro Reiten (1994) med 21 mål og Maria Brochmann (1993) med 14 mål er begge midtbanespillere. Sophie Roman Haug (1999) med 14 mål er i tillegg til Ingrid Kvernvolden (1998) med 10 mål uaktuelle. Vålerenga henter nok ikke spillere fra undulatene. Hege Hansen (1990) med 10 mål for Klepp er nok heller ikke av den kvaliteten Vålerenga ønsker. Lisa Marie Karlseng Utland (1992) har ett år igjen av kontrakta med Rosengård; men et spisspar med Herlovsen og Utland ville nok ført til en omlegging til 4 – 4 – 2, så først og fremst trenger Vålerenga en vingtype.

 

Så, tre nye spillere vil i så måte være ny rekord i Vålerenga. Aldri før har klubben henta noe i nærheten av så få spillere før en sesong og vi tror ikke det blir flere enn tre spillere som hentes. Det betyr at Vålerenga neste sesong stiller på helt andre vilkår enn før årets sesong. De vil ha kontinuitet. Vi tror derfor at 2019 kommer til å bli damelagets beste sesong noen sinne, både poengmessig og plasseringsmessig.

 

Nasjonale mestere

Vålerenga vant Nasjonal Sluttspill A for G16 denne sesongen og det uten at de har spilt siste serierunde. Borte mot undulatene i flyhangaren blei det 2 – 3 etter to mål av Lukas Thorsen Håll og ett av Yasir Abdiqadir Sa’Ad. Det er et meget godt lag som lover godt for framtida til Vålerenga. Både 2002- og 2003-generasjonen kryr av gode spillere. Fra før har vi også en meget sterk 2001-generasjon. Det har egentlig vært litt spørsmål om hvor mange av disse gutta har Vålerenga plass til i juniortroppen?

 

Trener David Ribeiro blir i hvert fall med opp. Han ser ut til å overta G19-laget til neste sesong, mens Tommy Berntsen rykker et hakk opp fra G19 til rekruttlaget. Gard Holme tar over den ledige stillinga som trenerutvikler etter at Roy Arne Berg fratrer stillinga nå etter sesongen. Ribeiro er en meget spennende trenertype. Han fikk toppscore på UEFA Pro-lisensen – den overlegent beste som har vært levert noen sinne. Trenerfaglig er det altså ingenting å plukke på ham; men det kanskje mest imponerende er kampledelsen. Ribeiro ser løsninger få andre klarer å få med seg underveis i kampa og kan snu kampbilder med ett grep slik vi nordmenn bare har opplevd at Egil «Drillo» Olsen og Kjetil Rekdal har gjort. På Sotahjørnet spår vi at Ribeiro innen få år klatrer videre opp som hovedtrener for Vålerengas eliteserielag.

 

Hvem som overtar G16-laget er foreløpig uvisst. Det kan godt hende at assistentrener Martin Tveten får hovedansvaret der neste år. Det virker i hvert fall rart hvis ingen av suksesstrenerne skal fortsette med det laget. Overlegen seier i nasjonal serie og en tredjeplass i G16 interkrets med et tilnærma reint femtenårslag er sterkt. Men også fjortenåringene gjør det bra og vant Nasjonal G14 avdeling 01 under dekknavnet NFF Oslo Øst. De kunne jo godt ha kalt en spade for en spade da. Alle spillerne er fra Vålerenga.

 

Landslagsfotball

Sherida Spitse er tatt ut på nederlands landslag som spiller om den siste plassen til VM i Frankrike 2019 mot Sveits. De spiller på Stadion Galgenwaard i Utrecht fredag og returoppgjør på LIPO Park i Schaffhausen tirsdag.

 

Andrine Tomter og Marie Dølvik Markussen spiller på Norges U23-landslag som møter Sverige på Isachsen Stadion i Mjøndalen torsdag.

 

Det skal bygges opp et nytt U21-lag og de møter Tyrkia på La Manga 21. november. Felix Horn Myhre og Magnus Retsius Grødem er tatt ut og det i sin aller første U21-landslagstropp. Det er bare tre dager før siste serierunde mot Ranheim og betyr vel i bunn og grunn at gutta ikke kan drilles i startelleveren til den kampen. Hvorfor gjør forbundet sånt?

 

I tillegg er Christian Dahle Borchgrevink tatt ut på U20-landslaget som møter Frankrike samme sted 19. november. Et litt mer fornuftig valg av kampdag. Da kunne spillerne reist hjem, trent rolig 20. november og fått tre dager med eliteserielaget fram mot siste serierunde. Dette er tross alt treningskamper. Etter Sotahjørnets mening er U21-landslagets kamp med på å sette ned kvaliteten på siste runde av eliteserien. Kan de slutte med det tullet snart?

 

Hockey

Vålerengas iskrigere har fått en meget god start på denne sesongen. På lørdag slo de atter en gang pusekattene fra Asker og har dermed gjort unna to av tre kamper i Askerhallen og tatt med seg alle seks poenga hjem. Det var Vålerenga som kom best i gang og publikum hadde knapt nok rukki å setti seg ned på setene før Rasmus Ahlholm gjenvant pucken akkurat på blålinja og Tobias Lindström smalt inn det første målet. Det tok 28 sekunder.

 

Pusekattene skulle få sin utligning. Filip Gunnarsson pådro seg en idiotutvisning og etter å ha spilt veldig godt i undertall fikk plutselig askerbøringene fart på skøytene og Martin Røymark måtte ty til ulovligheter for at Steffen Søberg ikke skulle bli mutters aleine. Armen kom opp på dommerne igjen og Niklas Dahlberg forlot buret. I spill seks mot fire klarte ikke Vålerenga å stå i mot og bare fem sekunder før Gunnarsson kom ut av fryseboksen, så styrte Cato Cocozza inn utligninga.

 

Dermed måtte Vålerenga ut i nye to minutter i undertall og det gjorde Gunnarsson så forbanna at han valgte å rette opp i egen idiotutvisning, vinne pucken på defensiv blålinje, storme i angrep og sende Vålerenga tilbake i ledelsen i undertallet.

 

Midtperioden var rotete fra begge lag og sjøl om det kom en tidlig utligning, så utnytta Vålerenga et overtall på perfekt hvis. Thomas Olsen spilte opp til Kalle Ekelund på blå. Pucken blei lagt videre langs linja til Mats Trygg som dro til med et slagskudd så hardt at man må helt tilbake til Lars Erik Lunds dager for å finne et hardere skudd. Pucken gikk som et prosjektil opp i redet uten at Dahlberg hadde begynt en bevegelse ennå for å forsøke å redde pucken.

 

Med ledelse inn i tredje periode gikk Vålerenga ned på rekker og låste av kampen. Dermed henger de fortsatt med i gullkampen. Det er fire poeng opp, med én kamp mindre spilt. Altså må Vålerenga vinne hengekampen og ta minst to poeng i Hamar dersom de ellers spiller likt med hamarsingene resten av denne serieomgangen for å lede etter tre serieomganger. Det er blitt fire poeng ned til Stavanger som også har stått over den såkalte skyggekampen mot kjøpeskauen denne omgangen.

 

Også på de andre statistikkene gjør Vålerenga det godt. Etter meget bra overtallsspill i det siste har effektiviteten økt til 21,3 prosent og det er best i getligaen. Dessverre har undertallsspillet falt litt og er nå nede i 87,2 prosent. Steffen Søberg er beste keeper med 93,2 i redningsprosent og 1,93 i innslupne mål per kamp. Tobias Lindström er poengkonge med Stefan Espeland på tredjeplass og Rasmus Ahlholm på fjerdeplass. Lindström er også mestscorende spiller, mens Espeland er assistkonge. Pluss minus-statistikken toppes av Martin Røymark med Villiam Strøm på andreplass. Det er bare Morten Ask (-1) og Martin Laumann Ylven (-3) som har negativ statistikk, mens Kalle Ekelund, Marcus Ekberg og Filip Lalande har nøytral pluss minus-statistikk er altså resten på positiv side.

 

Vålerengas beste
    Tobias Lindström  
   Mats Trygg  
  Kalle Ekelund  

 

Landslagshockey

Keeper Mia Isdahl, backene Linn Aakre og Therese Strømstad samt løper Tina Scott er tatt ut på Norges landslag som møter Slovakia og Frankrike torsdag og fredag, før det blir plasseringskamp mot Danmark, Ungarn eller Kina på lørdag. Kampene spilles i Vasas Jégcentrum i Budapest og ungarerne er såpass snille at de streames på sportstream.hu.

 

Herrene sender et reint b-lag til Gdansk for en firenasjonersturnering mot Østerrike, Polen og Danmark fredag til søndag. Back Villiam Strøm og løperne Thomas Olsen og Andreas Stene er de tre utvalgte fra Vålerenga; men dessverre er det ingen opplysninger om at polakkene skal vise kampa for allmennheta.

 

I Ozolnieku i Latvia skal Norges U18-gutter møte Latvia i tre kamper fra torsdag til lørdag. Keeper Tobias Johansen Breivold, back Mats Viker Brekke og løperne Nicolai Eliesen, Sander Frøberg og Calle Spaberg Olsen er Vålerengas utvalgte til de kampa.

 

Også U16-gutta skal møte Latvia i tre treningskamper, men disse spilles i Skien Fritidspark og blir streama på tv.hockey.no. Også de spiller torsdag til lørdag og keeper Magnus Knutsen, backene Tobias Arntzen, Theodor Freidher Hamm og Espen Thorsen, samt løperne Leo Halmrast, Magnus Olavsen, Joakim Opsahl og Kristian Riise er blant de uttatte. Når en tredel av landslaget er fra Vålerenga, da er det god grunn til å glise bredt. Framtida ser ganske lys ut egentlig.