Topplag

19.09.2018 av under Gjetord | Ingen kommentarer

Vålerengas hockeygutter spilte årets tredje getligakamp og spenninga var stor knytta til hvordan Vålerenga ville takle å møte serieleder Sparta på hjemmeis. Sparta sto med syv poeng etter tre kamper. De feide isen med Stjernen i serieåpninga og vant også greit i det andre oppgjøret mot Ringerike. Begge kampa på borteis. Mot fjorårets serietoer Lillehammer gikk det tyngre og Sparta fikk kun med seg ett poeng. Det var allikevel nok til å toppe serien, poenget foran Storhamar som også hadde spilt tre kamper.

 

Vålerenga med sine to kamper fulgte også poenget bak. Med seiere hjemme mot Lillehammer og borte mot Frisk var Vålerenga det eneste laget uten poengtap; men siden Lørenskog er borte så hadde Vålerenga én kamp mindre spilt enn de to andre topplaga. På tross av noen sterke seiere har det dog vært stilt spørsmål om det offensive spillet. Førsterekka sto samla med kun ett målpoeng etter de innledende to kampa og Vålerenga hadde ikke scora i powerplay. Heldigvis har det vært tett bak og i denne kampen var Morten Ask tilbake igjen i vålerengatrøya og tok plass som senter i fjerderekka.

 

Det tok ikke lange tida i Furuset Forum før førsterekka ga svar på de offensive problemene denne sesongen; men først skulle tredjerekka vise sin storhet. Kaptein Brede Csiszar spilte en lang puck opp til Jonas Oppøyen på høyresida. Oppøyen vendte opp spilte tilbake til Csiszar kom skliende inn på blålinja. Skuddet var knallhardt og inne foran mål kjempa en meget sterk Lars Erik Spets seg til en styring inn i nettmaskene, mens han blei lagt i bakken foran målgården. Det var bare spilt i 107 sekunder.

 

Etter scoringa etablerte Vålerenga et enormt trykk på Sparta og de blei spillende boksplay på tross av at det var fem mot fem. Det endte med at Andreas Klavestad krysstakla Martin Røymark i rundvandtet og Vålerenga skulle ut i et ekte overtallsspill for første gang i kampen. Kunne Vålerenga rette på en elendig overtallsstatistikk? Svaret fikk vi åtte sekunder seinere. Tobias Lindström vant droppen til venstre i sona og Thomas Olsen sendte pucken opp til Stefan Espeland på blålinja. Espeland sklei inn sentralt langs blålinja, finta skudd og passa tilbake til Lindström som hadde sklidd opp på toppen av droppsirkelen. Lindström fikk tid til å sikte og snipa Vålerenga opp i en tomålsledelse etter bare 181 sekunders spill. Lindströms første mål i årets sesong og Vålerengas første i overtallsspill.

Tobias Lindström har åpna målkontoen for sesongen. Foto: Kenneth Myhre.

 

Vålerenga var klart best i innledninga, langt mer aggressive enn Sparta og med mer pondus i spillet. Det irriterte Tommy Kristiansen som prøvde å ta tak med ufine midler og blei korrekt utvist for roughing. Det kunne blitt en virkelig marerittstart for Sparta for Lindström hadde fire gode avslutninger og Espeland én; men Sparta slapp med skrekken. Like etterpå kom det et fantastisk spill av Vålerenga. Sparta kunne fått sin første sjanse i kampen da Espeland mista pucken i eget rundtvant, men iherdig innsats av Martin Røymark hindra avslutning og i stedet brøyt Andreas Stene og Vålerenga slo kontra. Rasmus Ahlholm spilte fram Røymark på høyresida. Røymark storma forbi backen og la tilbake til Stene som avslutta fra fire meter midt foran mål. Samuel Ward redda, men Røymark gjenvandt pucken, spilte tversover til Stene som satte pucken inn i nettmaskene. Scoringa blei ikke godkjent. Pucken traff skøyta til Stene, men det var da ingen hverken aktiv skøyte eller annet. Pucken traff en skøyte som sto i isen og gikk inn. Vi føler egentlig at Vålerenga blei snytt for en scoring til der. Linken mellom Røymark og Stene ser derimot ut til å være svært ngod.

 

Sparta fikk sjansen til å komme tilbake i kampen da Oppøyen og Csiszar lagde sandwich av Scott Allen, men Sparta skapte fint lite og i det undertallet var over skapte i stedet Olsen to store målsjanser. Rett før pause pådro Stene seg en hekting mot Marcus Bryhnisveen som kunne ha fått en stor sjanse mot Steffen Søberg.

 

Dermed starta Sparta med 110 sekunder i overtall i midtperioden, men Vålerenga viste seg nok en gang som et meget sterkt undertallslag og den store sjansen var det Oppøyen som fikk da han kom aleine med Ward. I stedet fikk Vålerenga sjansen i overtall igjen da Klavestad slasha Oppøyen. Det endte i spill seks mot fire da Emil Lilleberg måtte slashe Filip Gunnarsson, det blei spilt en stund før det blei stopp i spillet og Sparta fikk ut på Klavestad. Og i dette overtallet smalt det igjen fra Lindström. Espeland skøyt fra blålinja. Returen fra Ward la Ahlholm ut til Lindström som prikka inn sitt andre overtallsmål for kvelden – opp i redet.

 

Mikkel Søgaard måtte sette inn en rumpetakling for å hindre at Colin Spaberg Olsen kom aleine med Ward midtveis i perioden. Vålerenga kom til flere gode muligheter, men det blei ikke mål. Røymark dro på seg en tvilsom hekting, men det så ut som et fem mot fem spill. Vålerenga viste fram eminent undertallsspill. Rett før den andre pausa fikk Spaberg Olsen to pluss to for roughing, mens Søgaard slapp unna med to minutter. Tvilsomt, da begge var like gode; men dommerne ønska tydeligvis å hjelpe Sparta inn i kampen igjen.

 

Vålerenga roa litt ned i tredje periode og Steffen Søberg måtte ty til en nærmest strafferedning i Vålerengas første overtallsspill i perioden, men ellers var det solid. Lars Erik Spets hadde en solid sjanse, men det blei målløst og Vålerenga ser ut som et mesterlag. Torsdag kommer da også ilddåpen. Da er det nytt toppoppgjør når Vålerenga møter nok en serieleder i fjøset på Hamar. Det blir meget spennende å følge laget der. Forskjellen fra fjorårsstarten er himmelvid. Da starta klubben med seks strake tap, så langt er det tre strake seiere som teller. Fortsetter det på Hamar?

 

Vi sammenligner litt. Etter fire serierunder har Storhamar ni poeng, Vålerenga har det samme etter tre. Begge lag har en målforskjell på pluss syv, men der Storhamar har scora tretten ganger og sluppi inn seks mål, så har Vålerenga kun scora åtte ganger, men til gjengjeld også slippi inn bare ett mål.  I over- og undertallsspillet sliter Vålerenga i innledninga med uttellinga. 10,0 prosent scoringer, mot 16,0 hos bønda, til gjengjeld har Vålerenga 100 prosent penaltykilling. Storhamar er også sterke med sine 94,7 prosent.

 

Keeperstatistikken er drøy. Steffen Søberg har en redningsprosent på 98,36 prosent etter sin andre smultring på tre kamper. Hvilken keeper Storhamar går for er derimot usikkert. Oskar Östlund var meget svak i første kamp og har en redningsprosent på 90,24; men var tilbake i målet i går. Jonas Strand som sto kamp to og tre har en redningsprosent  på 94,74. Står Vålerenga i mot og tar en ny seier i sesongens fjerde kamp så vil de sannsynligvis toppe tabellen også etter åtte spilte kamper. For med Manglerud Star og Stjernen hjemme, Stavanger og Ringerike borte så bør de ta et sted mellom ni og tolv poeng på de siste kampa.

 

Vålerengas beste
    Jonas Oppøyen  
   Tobias Lindström  
  Martin Røymark  

 

Ute av NM

Vålerengas J19-lag møtte Klepp på Valle i kvartfinalen på NM. Det gikk ikke den veien man skulle ønske. Etter en fryktelig dårlig start der Klepp fikk et voldsomt press på Vålerenga de første femten minuttene jevna det seg ut, men da Mia Rostad Huse sov på sekstenmeterstreken i det 29. spilleminutt fikk Elisabeth Terland enkelt snappe ballen og score aleine med keeper Melenie Sophie Johansson Watts; men spørsmålet er om ikke scoringa burde vært annullert. Videobevisen tilsier at Terland ikke sparker på ballen, men på akillessena til Huse i det hu snapper ballen. Huse blei da også skada i situasjonen og måtte ut og erstattes av Julia Caroprese.

 

Andre omgang var helt motsatt av slik den første starta. Vålerenga tok fullstendig over og dominerte totalt. Ti minutter ut i omgangen blei de da også tydelig snytt for et straffespark etter at Anette Snørteland Jensen reiv ned Emilie Libakken Østerås på et hjørnespark og kjørte henne inn i Elise Gjester. Gjester blei skada og måtte byttes ut. Heldigvis var Huse blitt bra igjen og hu kom inn som stopper denne gang.

 

Men da en lang og panikkprega ball nok en gang blei slått langt inn til Watts fra Klepp satte hu raskt i gang spillet til Ida Outzen. Outzen slo i bakrommet og Nadia Ryan Pinto var aleine med Klepps keeper, runda henne og trilla ballen i åpent nett i det 62. spilleminutt. Der og da tyda det aller meste på at Vålerenga skulle ta dette hjem. For laget var særdeles gode. Særlig vant Østerås nesten alt av dueller i andre omgang og Caroprese hadde kommi inn og skapt den roen og det trøbbelet Klepp ikke hadde på midtbanen i første omgang.


Nadia Ryan Pinto utligna for Vålerenga. Foto: Morten Larød.

 

Men med to og et halvt minutt igjen av ordinær tid fikk Klepp et av sitt andre angrep i andre omgang. Et langt innkast og ålerenga var ikke sterke nok i duellene inne i feltet. Ballen havna i beina til Marthine Østenstad og hu fikk satt den i nettet fra kloss hold. Vålerenga kasta alt fram da de fikk hjørnespark et halvt minutt før ordinær tid var over. Men Vålerenga klarte ikke å vinne duellene i feltet og Terland spilte igjennom Matilde Alsaker Rogde som fikk en enkel jobb med å sette ballen i det tomme målet.

 

Det var et meget ungt vålerengalag. Ingen sisteårsjuniorer og med Adriana Imeri på skadelista også starta Vålerenga kampen med åtte førsteårs juniorer, to sisteårs jentespillere og en førsteårs jentespiller. At de allikevel var så nærme å vinne er meget solid og viser hvilken framtid Vålerenga har i egne rekker. De nådde en åttendelsfinale i fjor og kvartfinale i år; men hadde en god porsjon utur som ikke kom seg videre til semifinalen. Det er først om to år denne vålerengagenerasjonen i utgangspunktet skal vinne junior-NM.

 

Vålerenga stilte med følgende lag mot Klepp:

Melenie Sophie Johansson Watts

Eline Stensen Gulliksen – Ida Outzen – Elise Gjester – Jenny Sare Slåtta

Mia Rostad Huse

Tine Celine Karstensen – Emilie Libakken Østerås

Celin Bizet Ildhusøy – Nadia Ryan Pinto – Kine Fløtre

Innbyttere: Julia Caroprese (61 min for Huse), Huse (33 min for Gjester), Lea Haji Høines (6 min for Karstensen), Gjester (6 min for Outzen).

 

Vålerengas beste
    Emilie Libakken Østerås  
   Julia Caroprese  
  Nadia Ryan Pinto