Nouri inn – Lundström ut

21.12.2017 av under Gjetord | Ingen kommentarer

Det har vært klart lenge, men nå kunne det endelig offentiligjøres. Vålerenga har signert Amin Nouri samtidig som de har solgt Robert Lundström til AIK. Det har også liggi i korta en stund, men det er altså sånn – selg først og så opplys om at Nouri er signert siden. Alt annet ville vært dødfødt, da hadde AIK pressa ned prisen på Lundström. «Jamen, dere har jo allerede en erstatter og han er nå deres andrevalg».

Amin Nouri signerer for Vålerenga. Foto: VIF-fotball.

 

Så, Nouri er altså endelig tilbake. Vi husker med brask og bram hvordan han slo igjennom da han endelig fikk sjansen i et sjeldent skadefravær på Freddy Dos Santos i 2008. Han spilte seg rett inn i hjertene til supporterne, med sine stadige raid langs kantene; men Nouri kom lenge før det. Som trettenåring reiste han fra Klemetsrud til Vålerenga.

 

Et utlån til Nybergsund og et til Start fulgte og i Start endte det med kontrakt før han etter hvert tok turen til Bergen. Vi skal ikke dvele så mye med det; men etter vårt skjønn var Nouri fjorårets beste høyreback i eliteserien; men Brann spiller en feig fotball der Nouri alt for sjeldent fikk lov til å gå på løp offensivt.

 

Innleggsmessig er han langt bedre enn Lundström og sjøl om det har blitt lite målgivende i Brann, så regner vi med at det kommer i Vålerenga. Som nevnt, det har med spillestilen til Brann å gjøre. Det fine med Nouri er at han er svært anvendelig. Venstrefoten er nesten like god som høyrefoten og det betyr at han også kan bekle venstrebackrollen uten å spille merkbart dårligere. Det er godt nytt – for etter fjorårets høstsesong er det vel definitivt sånn at i hvert fall supporterne ønsker å ha Simen Juklerød som høyrekant og ikke venstreback dersom Ivan Näsberg ikke skulle være tilgjengelig til en kamp.

 

Vi oppfatter dette som en styrke for Vålerenga. Innleggsmessig og defensivt er Nouri flere hakk over Lundström. Vålerenga mister litt ekstremfart ved at Lundström forsvinner, men i sum tror Sotahjørnet at klubben kommer sterkere ut av dette. I tillegg kommer Nouri gratis; mens Lundström er solgt. Vålerenga har fått i både pose og sekk. Vi legger med en liten tweet også.

 

Agyiri forlenga

Det har også vært klart ganske lenge at Ernest Agyiris låneopphold skulle forlenges – og nå er det også offisielt. Midtbanespilleren var den beste av alle i Vålerengas tropp rett før seriestart; men så kom skadene og vi så ikke mer til Agyiri. Nå er han frisk og klar til å starte en ny sesong.

 

Reinås

Reis ut av byen, over et fjell, gjennom en tunnel og ei ferge med svele og du havner i nedrykksbygda Sogndal. Der svinger du nordover langs en fjord, kjører oppover til et vann og rundt vannet. Da kommer du til ei bittelita bygd som hadde 480 innbyggere. Bygda heter Hafslo og foruten om jordbruk og skogbruk og ski om vinteren, så fins det en fotballbane der som heter Moane.

 

Ei av disse 480 innbyggerne brukte den banen flittig og etter spill som spiss på guttelaget i Hafslo IL gikk 94-modellen Stine Pettersen Reinås til Sogndal og J16-laget der i 2009 og etterlot seg ei bygd med kun 479 innbyggere, men hu fikk en tur nærmere sivilisasjonen på en talentleir i Porsgrunn. Hu var riktignok ikke lenge i Sogndal. Kaupanger litt nærmere sveleferga kom på banen og hu debuterte på damelaget deres i 2010, J16-landslag og fikk dessuten Tullenprisen samme år. En pris som deles ut til talentfulle fotballspillere i Sogn og Fjordane under søtten år.

 

Kaupanger satsa hardt på opprykk, men mista opprykket i tredje siste runde da de tapte 0 – 1 for Loddefjord og endte opp fattige ett poeng bak Avaldsnes som dermed rykka opp. Det blei Reinås’ første møte med noe som ligna på sivilisasjon. Kaupanger hadde nemlig vært på bortetur tre ganger til bergensområdet og nå tok jenta svelebåten over fjorden. Hu visste ikke bedre stakker, men reiste mot Bergen og kom halvveis – til Voss.

 

Voss lå på den tida i førstedivisjon og endelig fikk Reinås oppleve sivilisasjonen da hu som midtstopper fikk møte Vålerenga på Valle kunstgressbane 2 i en kamp som endte 0 – 0. Sivilisasjonen må ha vært spennende, men skremmende for hu reiste sporenstreks nordover for å anlegge bart i Trondheim og toppserieklubben Kattem. Hu fikk både kamper for J17- og J19-landslaget denne sesongen, men bomma litt på Trondheim ettersom Kattem hadde flytta hjemmekampa sine til Orkdal.

 

Etter halvannen sesong i orkdalsklubben – den andre med poengtrekk – så flytta Reinås seg nok en gang nærmere sivilisasjonen. Denne gangen valgte hu også en sånn flytteklubb – nemlig Asker som de fleste kjenner til er flytta til Bærum og nå heter Stabæk. Sesongen er 2013 og hu fikk debuten på U23-landslaget. Debuten på landslaget kom i 2016 og totalt står Reinås med 7 a-landskamper for Norge.

 

Etter fem år med tilvenning til sivilisasjonen og t-bane; tar hu nå steget inn til byen og blir Vålerengaspiller. Reinås har signert en ettårsavtale med Vålerenga og klubben får en god defensiv spiller fra laget som slapp inn tredje færrest mål i toppserien i 2017. En god erstatter for Jennie Nordin som har gått til Väkjö.

Stine Pettersen Reinås er klar for Vålerenga. Foto: VIF-fotball.

 

Dalgård

Endelig kom også den første forlengelsen av en utgående kontrakt for damelaget. Den var det forsvarsspiller Tina Dalgård som fikk. Dalgård starta fjorårssesongen på benken, som reserve på backplass for Teigen Allen og Theresa Nielsen. Allen forsvant fort og Theresa blei brukt en del som kantspiller i sesongstarten. Det gjorde at Dalgård fikk en del spilletid på vårsesongen.

 

Men Isabell Bårdsgjære forlot Vålerenga før sesongstart. Etter åtte serierunder gikk Arianna Romero ut med en korsbåndsskade og da Ingrid Søndenå fikk påvist svulst på hjernen endte Dalgård med å avslutte sesongen som midtstopper. Totalt fikk finnsnesjenta søtten toppseriekamper og fire cupkamper i fjor.

 

Dalgård debuterte i toppserien i 2013 mot nettopp Vålerenga. Den gangen spilte hu for Arna Bjørnar, men gikk siden til Sandviken der hu blei i to sesonger – den første i førstedivisjon og med godt med spilletid; men Sandviken rykka opp i toppserien og der forsvant spilletida. Før 2016-sesongen forlot hu derfor Bergen (tok til fornuften altså) og skreiv under for Vålerenga. Totalt har 23-åringen 33 toppseriekamper for Vålerenga og 40 totalt.

 

Toppserien 2018

Så har også serieoppsettet for toppserien kommi og i år som de foregående åra er Sotahjørnet svært lite imponert over oppsettet. Vålerenga serieåpner hjemme 24. mars mot LSK Kvinner. En kamp som har potensiale til å trekke mange tilskuere, men legges i alt for tidlig i sesongen; mens det ennå er skøyteløperne som har rangen på Valle. 31. mars møter Vålerenga Lyn borte på Kringsjå. Hvorfor de får lov å spille på Kringsjå må gudene vite. Der finnes det absolutt ingen pressefasiliteter. Nok en kamp som har stort potensiale – men som dessverre er lagt litt i tidligste laget. Det er fortsatt skiføre på Sognsvann 31. mars. Det er spillepause i eliteserien disse to første seirerundene.

 

14. mars kommer Kolbotn til Valle. Samme dag som Klanen reiser til sørlandet. 21. april er det Avaldsnes borte, mens Molde spiller eliteseriekamp på Valle dagen etter og 28. april kommer Stabæk til Valle. Det er krise! En potensiell storkamp ødelegges av det faktum av at et stort reisefølge fra Klanen skal til Trondheim denne dagen. Alle banehoppere ønsker nemlig å få med seg Ranheims Xtra Arena på lista før klubben rykker ned igjen. Nok en potensiell storkamp som ødelegges av forbundet.

 

Vi forventer at det flyttes en hel del kamper vekk fra datoer der Vålerenga spiller eliteseriekamper. Trondheims Ørn hjemme 26. mai tvinges i hvert fall bort, ettersom Vålerenga møter undulatene i eliteserien samme dag; men det er bare fint. Det er en fordel om Vålerenga spiller hjemmekampa samme helg. Da er det nemlig mulig å bygge et sangfelt. Det er vanskelig når de fleste første- og andresangerne er på reisefot.

 

Vålerenga mot Lyn 30. juni kan sette publikumsrekord i toppserien. Herrene har kjedelige Bodø/Glimt dagen etter, så her er det mulig for både tifo og at den blå veggen benyttes. Det snakkes stadig om at man ønsker at flere herreklubber skal skaffe seg damelag; men da må det jo legges opp til det. Det er det ikke lagt opp til.

 

Stabæk har en glimrende sommertur til Lerkendal 12. august, men damelaget skal til Jæren og møte Klepp og ikke til Lade og møte Trondheims-Ørn. 26. august har de Haugesund borte, men damelaget skal til Røa og ikke til Avaldsnes og mens Grand Bodø tar imot Lyn, så tar Bodø/Glimt i mot Stabæk. LSK Kvinner har Grand Bodø hjemme samme helg som herrene reiser til Haugesund. Og for Vålerenga sin del er det Arna-Bjørnar og Bergen som gjelder når det er sommerkamp i Trondheim. Hjemmekamp mot Sandviken når det er Haugesund borte på sommeren. Det legges ikke opp til at det skal være mulig å skape en ekstra ramme rundt kampa. Dette har undertegnede tatt opp hvert eneste år Vålerenga har vært i toppserien. Fortsatt så sitter inkompetansens nisser i forbundet uten å klare å legge sammen to og to.

 

Reiser man til Haugesund, Trondheim, Bodø eller Bergen sommerstid, så er det potensielle overnattingsturer og en mulighet for å lage en større ramme på en bortekamp; men siden Vålerenga rykka opp i 2012 har det aldri – aldri(!) – skjedd at dette har passa. Det er ikke så jævlig vanskelig heller og det er per dags dato f…ings tre lag forbundet har å få dette til å passe for. Vi orker ikke å ta tiradene sjøl og overlater den jobben til Egon Olsen.

 

Manglerud

Det er byderby mot Manglerud Star i kveld og Vålerengas iskrigere reiser til garasjen for å hevne det forsmedelige tapet mot Storhamar tirsdag. Et tap som oppsto da Vålerena slapp inn to mål i overtall i midtperioden; men heldigvis fikk en redusering 2,1 sekunder før midtperioden var over da Thomas Olsen limte pucken inn i det lengste krysset.

 

I tredje periode kom opphentinga. Vegard Aspehaug kom rett inn fra utvisningsboksen og reduserte til 3 – 2 før Jonas Oppøyen vant pucken i rundtvantet i undertall og serverte Rasmus Ahlholm som prikka inn 3 – 3. Men igjen – i løpet av kampens seks siste minutter har Vålerenga tapt tre ganger for Storhamar i år. Denne gangen var det virkelig marginer imot. Et billig overtall for Storhamar og et skudd i stolpen, ryggen på keeper Steffen Søberg og inn i mål.

 

Vålerenga er dog de som er nærmest å ta Storhamar gang på gang – vi håper marginene snur snart – for eksempel i sluttspillet. Men i kveld er det altså Manglerud som står for tur. Vålerenga er i et ingenmannsland. Det er tolv poeng opp til Frisk Asker og Lillehammer, fem poeng ned til Stavanger. Lillehammer har dog spilt én kamp mer. Frisk møter Storhamar i kveld så det bør være mulig å knappe innpå til ni poeng i løpet av kvelden og med to romjulskamper mot nettopp Frisk, så kan det fort kun være tre poeng opp til fjerdeplassen og hjemmefordel i kvartfinalene i det vi runder nyttår. Etter nyttår er også Martin Laumann Ylven tilbake på isen.

 

VG til besvær

Det er egentlig hyggelig at VG gir oppmersomhet til ishockey og da til kvinnene; men det er på tide at Camilla Vesteng avskiltes som sportsjournalist. I saken om Leah Bjørklund Blyberg som kom i går var det rett og slett pinlig å lese. At en kamp som blei spilt for tre måneder sida plutselig er en nyhetssak nå virker uansett rart, men det skal vi la ligge. Vi legger også merke til at desken til VG har sletta dette nå klokka 14:30 i dag; men det hjelper rett og slett ikke – det lå ute i går, da er skrivi. Vi legger ved et lite klipp fra den originale artikkelen fra Vesteng:

Dette er rett og slett bare så pinlig at vi foreslår at Vesteng bare kan gå å henge (…) opp juletrepynten. Det er også slapt journalistisk arbeid at Jørgens Salstens uttalelse får stå uten at redaksjonen retter det.

«Trener Salsten vet ikke om noen som er like unge som Blyberg som har spilt på dette nivået, men han er ikke redd for å la 13-åringen få spille på øverste nivå.»

Vålerengas keeper Mia Isdahl debuterte i eliteserien som trettenåring. Stavangers keeper Ena Nyström gjorde det samme. En annen som debuterte som trettenåring var tidligere vålerengaløper Mathea Fischer, hu spiller nå på universitetet i Columbia og er også tidenes yngste vinner av en kongepokal så vidt vi har klart å finne ut av, siden hu vant denne i debutsesongen. Året etter spilte hu forsåvidt europacup for Vålerenga mot Laima Riga, MoDo og Hvidovre i Fjällrävens Center i Örnsköldsvik. Også Stavangers løper Millie Sirum, som tidligere spilte for Jordal debuterte i eliteserien som trettenåring og vår kjære mor Tina Scott. Det er helt vanlig at trettenåringene spiller på disp. i eliteserien for kvinner. Camilla Bakkene, Pia Gellein, Camilla Niltvedt, Mari Heen, Hanna Hauan, Mie Berg Iversen, Martine Haraldsen, Karina Haraldsen, Kristina Bodin og Jorid Dagfinrud har alle gjort det, for å nevne noen.

 

Vålerenga i dag:

17:00 Hockey: Manglerud Star – Vålerenga Herrer, Getligaen, Manglerud Ishall