Akademiklassifisering – rapporten fra NTF

14.12.2017 av under Gjetord | Ingen kommentarer

Så har norsk toppfotball kåra hvilke klubber som har de beste og hvilke klubber som har de dårligste akademiene. Det er satt opp etter en rekke kriterier og vurdert. Vålerenga kom på andreplass, et halvt poeng bak Stabæk. Vålerenga oppnådde altså 129 poeng av 165 mulige. Vi skal ta en titt på de forskjellige kategoriene og kommentere dem. For neste sesong skal Vålerenga toppe denne rapporten.

Trykk på bildet for større versjon.

 

Modellen er bygd opp gjennom 10 dyktighetsområder med totalt 143 underliggende kriterier. Totalt sett er det mulig å oppnå 165 poeng. Fordelt på 135 poeng fordelt på akademiet (blå tall) og 30 poeng for sluttproduktet akademiet har prestert (grønt tall). I tillegg er tre kategorier såkalte terskelområder. Det vil si at dersom du får tre stjerner på ett av disse terskelområdene, så flyttes du automatisk ned på tre stjerners nivå sjøl om poengsummen din ellers skulle tilsvare at akademiet tilhører fire stjerner.

Poengscoren som kreves for de forskjellige akademiene er som følger:

135 poeng  
121 poeng  
108 poeng  
74 poeng  
40 poeng  

 

1. Forankring: Styret, ledelse og ansatte

Rikets tilstand:

  • Utviklingsarbeidet har nådd styrerommet
  • Utviklingsarbeidet er i større grad enn tidligere forplikta i klubbenes sportslige strategier.
  • Faktabaserte analyser ligger i begrensa grunn for mål og valgte strategier

 

Det er ikke så godt å si hva som hindrer Vålerenga for å ha fem stjerner her. Punktet er ikke faktabasert i noe som helst annet enn uttalelse fra Erik Espeseth og ut i fra den, så er det kanskje formuleringa av at «Vålerenga er klubben for alle!» som gjør at klubben trekkes én stjerne. Andre store utviklingsklubber som satser knallhardt som Stabæk, Haugesund og Odd virker å ha det samme stjernetrekket som Vålerenga uten at det er forståelig i det hele tatt. Den eneste som får full score er Rosenborg. De har ikke bredde, kun elite. De har heller ikke en jentesatsing slik Vålerenga og Stabæk har.

 

Vi anerkjenner ikke stjernetrekket fra norsk toppfotball. Hadde det ikke vært for breddeidretten, jentesida i klubben og Vålerengas samfunnsengasjement, så hadde Vålerenga aldri fått lov til å få stadiontomta av Oslo kommune for ei krone – det hadde EU satt en stopper for. Uten breddelaget G19 3 i sin tid, hadde heller aldri Pa Madou Kah blitt landslagsspiller. Han gikk rett fra det laget, via to rekruttkamper og opp på a-laget. Etter hvert blei det både a-landslagsspill og proffspill for Kah. Dette er, sånn Kah ville sagt det: «Ei lakk i ripa for Norsk Toppfotball». Få tilbake stjerna vår – hønsetjuver!

 

2. Spillerlogistikk – 15,5 poeng

Rikets tilstand: 13,8 poeng

  • Bevissthet rundt stallsammensetning har i flere klubber vært mangelfull
  • Mange klubber har nå forplikta måla for utviklingsarbeidet i spillerlogistikkmodeller
  • Strategier for innfasing av egenutviklede spillere til A-laget krever etterlevelse

 

Vålerenga er klubben som har utvikla flest spillere til de øverste nivåene i norsk fotball og til utlandet, men er allikevel bare nummer åtte på spillerlogistikk som baserer seg på inneværende sesong. Klubben har kun to klubbutvikla spillere over 24 år. Vi er litt usikre på om det egentlig er riktig og mistenker at de har regna feil. Daniel Fredheim Holm er garantert. Adam Larsen Kwarasey og Christian Grindheim mangler vel ett år på å være klubbutvikla og Mohammed Abdellaoue mangler to år.

 

Klubben hadde syv klubbutvikla spillere under 24 år. Det er Ghayas Zahid, Herman Stengel, Ivan Näsberg, Markus Nakkim, Aron Dønnum, Christian Dahle Borchgrevink og Bilal Njie. I tillegg hadde klubben ti spillere med aldersbestemte landskamper. Her må vi bare spesifisere at de ikke har peiling.

 

Vålerenga hadde seks klubbutvikla spillere med aldersbestemte landskamper i 2017: Markus Nakkim (U21), Mathusan Sandrakumar (G19), Christian Dahle Borchgrevink (G18), Kristoffer Klaesson (G17), Leo Cornic (G16) og Trygve Aarstad (G15). I tillegg til seks andre spillere på aldersbestemte landslag: Magnus Retsius Grødem (G19), Harald Martin Hauso (G16), Oskar Opsahl (G16), Mathias Kjølø (G16), Martin Bech Riisnes (G16) og Fredrik Oppegård (G15).

 

3. Planverk – 20 poeng

Rikets tilstand: 16,9 poeng

  • Planverkets betydning for læringssystematikk har vokst fram i norske akademier
  • Flere har etablert et tydelig pensum for klubbens læringsskole
  • Planverket må ut på treningsfeltet

 

Sammen med Bodø/Glimt, Elverum, Fredrikstad, xxx, Molde, Odds, Sandefjord, Sarpsborg 08, Sogndal, Stabæk, Start og Tromsø har Vålerenga nådd toppscore på planverk. «Vålerenga har en plan!», men det er vel litt som i Olsenbanden-filmene. Ett eller annet sted på veien, så går det galt i gjennomføringa av planen. Treneren får sparken. Kjetil Rekdal (2006), Petter Myhre (2007), Harald Aabrekk (2007), Tor Ole Skullerud (2009), Martin Andresen (2012) og Rekdal igjen (2016) har alle tatt veien ut av klubben etter at akademiet blei innført av nettopp Rekdal etter nedrykket i 2000.

 

Det er allikevel et par steder klubben kan gjøre det bedre i på det planmessige ifølge analysen. Skoleringsplan for 6 – 9 år gir lavest score, men også skoleringsplanen for 10 – 12 år, fagplan og årsplan scorer litt lavere enn forventa. Vi tror dog dette vil være på et enda høyere nivå neste sesong gjennom ansettelsen av trenerutvikler Roy Arne Berg i september i år.

 

4. Kompetanse –

Rikets tilstand:

  • 182 trener jobber i norske klubbakademier
  • Stor variasjon i antall utviklingstrenere fra klubb til klubb
  • Trenerutvikleren er etablert som egen stilling

 

Vålerenga har ni heltidsansatte og én halvtidsstilling på akademiet. Blant de ti har én UEFA-Pro-utdanning, fem har UEFA-A-utdanning (keepertrener går kun til UEFA-A) og fire har UEFA-B-utdanning. I tillegg har tre akademisk trenerutdanning på bachelornivå. Dette er svært bra, men ikke helt topp.

 

Start har samme antall trenere, men to flere UEFA-A kontra UEFA-B enn Vålerenga. Stabæk har langt flere stillinger med åtte heltidsansatte, mens ni er halvtidsansatte. Rosenborg har åtte heltidsansatte og to i halv stilling. Der har to UEFA-Pro og tre UEFA-B, resten er likt. Brann har åtte heltidsansatte og to i halv stilling. To UEFA-Pro, tre UEFA-A og tre UEFA-B. Også Bodø/Glimt har åtte heltidsansatte og to i halv stilling; men der har fem UEFA-A og tre har UEFA-B.

 

Vålerenga er altså én av seks klubber som har oppnådd fire stjerner på dette nivået. Disse seks klubbene vil motta tilskudd fra utviklingsmidlene til trenerutvikler. Fotballfaglig er det meget bra, men det mangler muligens litt spisskompetanse på andre områder. Det sies dog ikke noe i rapporten hva det skorter på for å få den femte stjerna.

 

5. Treningsprosessen – 32 poeng

Riktets tilstand: 21,4 poeng

  • Få klubber kombinerer god individuell oppfølging med sterkt forankret treningskultur
  • Tross framgang kommer norske klubber til kort sammenligna med internasjonale akademier
  • Det er et nasjonalt forbedringspotensial på feltpraksis og tilrettelagt opplæring for de fremste satsningsspillerne

 

Denne er tilrettelagt hele 35 mulige poeng og Vålerenga tok anselige 32 av dem. Størst forbedringspotensiale finnes det i fotballmentalitet, individuell utviklingsplan og fotballfysiologi i den rekkefølgen. Det finnes dog litt forbedringspotensiale over hele linja og her blir ansettelsen av trenerutvikleren svært viktig. Dette er et punkt klubben rett og slett skal bli best på; men dessverre er det ikke sånn nå.

 

Bodø/Glimt og Start har full pott med 35 poeng i denne kategorien, mens Sarpsborg 08 har 34 poeng. En klubb man skulle tro lå høyt oppe er Stabæk, men de scorer overraskende dårlig. 25,3 poeng. Vålerenga er altså fjerde best i klassen på et av de viktigste punktene på lista. Det er bra. Nå blei ikke trenerutvikler Berg ansatt før i slutten av september; så denne rapporten kommer før hans innvirkning egentlig har tredd i kraft. Dette er bra, men skal altså bli enda bedre.

 

6. Kampplattform – 20 poeng

Rikets tilstand: 11,5 poeng

  • Antall nasjonale kvalitetskamper har økt fra 74 til 700 på tre år
  • De fremste spiller også internasjonalt, men fire klubber står for 70% av kampene
  • For dårlig balanse mellom antall kamper og antall treninger

 

Før vi går i gang å kommentere dette, så må vi bare spesifisere at Norsk Toppfotball har glemt å spesifisere hvilken vei det er for dårlig balanse mellom antall kamper og antall treninger. Er det for mange kamper i forhold til treninger eller er det for få kamper i forhold til treninger? En ganske vesentlig ting. Vi antar dog – særlig ut i fra at Vålerenga fikk toppscore – at det er for få treninger ut i fra antall kamper som det er ment.

 

Vålerenga spiller opp ett alderstrinn for både G12, G13 og G15, mens G14 og G16 har spilt nasjonal serie. For G19 droppa Vålerenga nasjonal serie for den lokale interkrets A-serien og spilte på øverste nivå for rekruttlag – PostNordligaen. Dette har altså gitt toppscore og det betyr at interkrets A-serien i Oslo er minst like god som den nasjonale serien. Det er dog også ett aspekt til her. Ved å droppe nasjonal serie for G19 så sparte Vålerenga juniorlaget for ekstremt mye bortkasta reisebelastning. Tid som kunne benyttes til trening i stedet. Allikevel fikk Vålerenga toppscore og var klart best i klassen.

 

Vi liker det og skulle gjerne sett at G14 spilte opp i G15 interkrets og G16 opp i G19 1. divisjon i stedet for å kaste bort nødvendig trenings- og restitusjonstid på å reise land og strand rundt. Arranger eller delta heller i eliteturneringer. Det er bedre med en samling ei uke med internasjonal kamparena enn stadige reiser mot nasjonal motstand som vi finner tilsvarende av eller bedre av i osloområdet. Rosenborgs G19-lag dropper for øvrig nasjonal serie neste år de også.

 

Bodø/Glimt fikk nest beste score på dette nivået med 18 poeng. De benytter seg av det samme for G13-laget og G15-laget sitt og sender resten i nasjonal liga; men de har rekruttlaget sitt i fjerdedivisjon. Det ser rart ut hvordan de kan nå så høyt opp; men vi antar det skyldes at de har spilt mye mot internasjonal motstand. Uten det burde Bodø/Glimt ligge langt ned på lista.

 

Odd droppa nasjonal liga, men har spilt med G19-laget sitt i PostNordligaen og G16-19 på nivået under – Norsk-Tippingligaen. De følger nasjonale tiltak, men har bare fått 14 poeng, samme som også Rosenborg fikk. Stabæk var poenget foran. De gjorde det samme som Vålerenga har gjort – i bunn og grunn; men de hadde rekruttlaget sitt i Norsk-Tippingligaen og ikke i PostNordligaen. De rykka opp i år – så der stiller man nok likt til syvende og sist. Viking og undulatene var tredje best med 16 poeng.

 

For oss virker det helt kokkelimonke at Bodø/Glimt scorer høyere enn Stabæk og Odd på dette nivået. Vi merker oss dog at både Bodø/Glimt (Øyvind Iversen) og Vålerenga (Jo Bergsvand) hadde sine menn inn i arbeidsgruppa, mens Stabæk og Odd var fraværende. Dog deltok Bodø/Glimt, Rosenborg og Vålerenga på Norway Cups eliteturnering. Der var ikke Stabæk og Odd og vi tenker oss egentlig at vi der fant tre av de fire laga med 70 % internasjonal matching i den turneringa.

 

7. Skole og fotball – 18 poeng

Rikets tilstand: 10,4 poeng

  • Samspillet klubb og skole har potensial til å bli et konkurransefortrinn
  • Videregående skole har tatt nye steg – skole på fotballens premisser
  • Ungdomsskolen er en uforløst mulighet

 

Vålerenga scorer full pott på videregående skole med ni poeng og på barneskole og skolefritidsordning med tre poeng; men mister to poeng av seks mulige på ungdomsskoletrinnet. Dette skyldes rett og slett at Wang Ung Oslo starta opp høsten 2016 og at Vålerenga dermed kun har to trinn i år, på samme måte som Valle Videregående Skole kun har førsteklassetrinn i år. Fra august neste år vil Wang Ung Oslo være en fullkommen ungdomsskole og Vålerenga vil få full pott på dette feltet.

 

Stabæk er eneste klubb med tyve poeng og full score, mens xxx har nitten. Deretter følger altså Vålerenga sammen med Viking på atten poeng. Det er ikke så mye mer å si om dette, annet enn at vi gleder oss over at klubben begynner å fange opp spillere på videregående skole som ikke har råd til privatgymnasium gjennom Valle Videregående Skole. Det er faktisk unikt.

 

8. Samarbeidsmodeller – 3,5 poeng

Rikets tilstand: 10 poeng

  • Økt bevissthet rundt toppklubbens ansvar for trener-, spiller- og kompetanseutvikling i sine regioner
  • Med noen få unntak mangler vi god nok kvalitet i samarbeidsmodellene

 

Vålerenga er i ferd med å etablere samarbeid med omkringliggende klubber for trener- og spillerutvikling; men dette er helt i oppstarten. Det har vært en kjensgjerning at flere klubber i Oslo og oslogryta har mislikt Vålerenga på det sterkeste. Klubben har opptrådt arrogant overfor klubbene og sjeldent eller aldri gitt noe tilbake. Det er heldigvis på vei til å endre seg.

 

Klubben begynte denne sesongen med klubbesøk under merkevaren «Engaland» for å knytte tettere bånd og sørge for økt kompetanseheving i klubbene. KFUM, Bøler, Follo, Klemetsrud og Høybråten og Stovner var klubbene som fikk besøk av «Engaland» i år. Dette er i tilknytning til Vålerengas hjemmekamper på ny stadion og det lages tre spillerportretter som vises på stadion.

  • Barnespiller fra klubben Vålerenga har besøkt
  • Vålerengaspiller som enten har spilt/spiller i klubben eller har vokst opp i området
  • En god representant for området/klubb som gjerne har en tilknytning til Vålerenga

 

I dette prosjektet har Vålerenga et klubbesøk «90 for 90» der 90 spillere fra klubben blir trent av tolv spillere fra a-lagstroppen til Vålerenga. I tillegg initieres det et samarbeid og seminar der Sport A, Sport Utvikling, markedsavdelinga og øvrig administrasjon står til disposisjon.

 

Dette er altså på god vei til å bli en bedring i samarbeidet med klubber i og rundt Oslo. I dag kom også nyheten om at den første offisielle samarbeidsklubben var på plass – Grorud. Vi håper klubben får på plass avtaler. Vi siterer fra saken hva Groruds nyansatte hovedtrener og kontaktperson i samarbeidsavtalen med Vålerenga, Eirik Kjønø, har å si:

«Vålerenga bygger seg opp til å bli et kompetansesenter som kan utvikle spillere og trenere i Oslo. Vi ønsker å utvikle oss stort de neste årene, både på A-lag og i barne og ungdomsfotballen. Vålerenga er ikke vår konkurrent, vi er begge tjent med at vi forbedrer våre sportslige tilbud og øker kvaliteten i utviklingsarbeidet. Vi satser på et fruktbart samarbeid som fører til flere Groruddøler på A-laget til Vålerenga og etter hvert til utlandet.»

 

Sarpsborg 08 nådde toppscore på dette området og det er kanskje ikke så rart, i og med at klubben i 2008 blei oppretta som toppsatsinga for klubbene i Sarpsborg og nå innbefatter IL Borgar, Borgen IL, FK Sparta Sarpsborg, Greåker IF, Hafslund IF, Ise SK, Lande IF, Mysen IF, Navestad IF, Rakkestad IF, Rygge IL, Sarpsborg FK, Tune IL, Tveter IL, IL Ullerøy, Varteig IL, Yven IF – eller Østfold United som vi ofte har kalt klubben her. Det er kanskje å satse litt vel høyt, men Starts andreplass med 18,5 poeng bør være et overkommelig mål for Vålerenga å nå i løpet av en treårsperiode.

 

9. Produktivitet – 20 poeng

Rikets tilstand: 11,6 poeng

  • Vi er topp fem i Europa på å bruke klubbutvikla spillere i hjemlig liga
  • Det er vesentlig forskjell mellom klubbene
  • Vi utvikler færre spillere til internasjonale toppligaer enn forutsetningene tilsier

 

Klubbens akademi blei starta etter nedrykket i 2000 av Kjetil Rekdal; men den første akademispilleren som debuterte for klubben var Mohammed Fellah. Han fikk debuten 10. september 2006 rett etter at Rekdal fikk sparken. Rekdal fikk dermed sjøl først glede av akademiet han starta i sin andre periode som vålerengatrener.

 

De siste tre sesongen har klubben hatt tretten klubbutvikla spillere i aksjon i eliteserien. Ghayas Zahid (2015-2017), Markus Nakkim (2015-2017), Ivan Näsberg (2015-2017), Daniel Fredheim Holm (2015-2017), Herman Stengel (2017), Aron Dønnum (2017), Christian Dahle Borchgrevink (2017), Bilal Njie (2017), Mathusan Sandrakumar (2016), Rino Falk Larsen (2015-2016) og Niklas Castro (2016).

 

Det er Ghayas Zahid, Ivan Näsberg og Markus Nakkim som har vært Vålerengas tre mest brukte egenutviklede spillere i perioden. I prosentandel av spilletid er Vålerenga helt nede på en ellevte plass av de 26 laga som er med i analysen. For ordens skyld; en klubbutvikla spiller er en som har spilt tre sesonger eller mer for klubben fra året de fyller tolv til og med året de fyller 21.

 

Det hadde nok helt sikkert sett noe bedre ut dersom Sander Berge hadde rukki å bli klubbutvikla spiller før klubben solgte ham. Denne sesongen tapte nok også klubben mye poeng på at de ga bort Niklas Castro for å satse på Muhamed Keita; men det er nettopp disse feilene klubben har vært kjent for å gjøre. Klubben mangler rett og slett en strategi som tar med seg spillerne i U23-alder, enda det ligger godt til rette for det. Spillere inntil 22 år teller nemlig ikke som overårig på et rekruttlag. Her har klubben et stort utviklingspotensiale, sjøl om det har blitt en bedring på dette etter hvert.

 

Brann nådde toppscore med 20 poeng, mens Viking og Odd er hakk i hæl med nitten. Bodø/Glimt har 18,7 og Tromsø 18,3 poeng. Deretter følger Stabæk med 16,7 poeng. Fire klubber står likt med 16,5 poeng. Det er Molde, Rosenborg, Sarpsborg 08 og Start, mens Fredrikstad har 16 poeng og er det siste laget som kommer foran Vålerenga som deler tolvteplassen på 15,5 poeng med Sogndal. Joda, Vålerenga er veldig flinke til å utvikle spillere, men svært dårlig på å utnytte seg av dem sjøl. Klubben er rett og slett for utålmodig med unggutta som er på vei til å ta steget. Vi håper det retter seg.

 

10. Økonomi og fasiliteter

Rikets tilstand:

  • Klubbene varierer i 1,3 til 14,5 millioner kroner i budsjett for utviklingsavdelinga
  • Klubbenes treningsfasiliteter representerer liten begrensning for utvikling av norske toppsillere.

 

Toppscore, noe annet skulle tatt seg ut med ny stadion, nytt dekke i Vallhall, nytt dekke på Valle kgb 2, gode dekker på Valle kgb og Valle kgb 3, ny femmerbane Valle kgb 4, nye treerbaner og en ballbinge i tillegg til en smal ellever gressbane og bingen. Også Bodø/Glimt, Molde, Odd, Rosenborg og Tromsø scorer fullt hus på dette punktet.

 

Hele rapporten kan leses i pdf-format her.