Og vi venter på romjula…

11.12.2017 av under Gjetord | Ingen kommentarer

Det blei en tøff helg for Vålerenga Hockey og tre tap for a-laga på to dager. Fotballen bygger fortsatt klubbene sine og i talentavdelinga har fire spillere blitt tatt ut på landsdelssamling. Mathias Kjølø er solgt og laga Vålerenga møter på La Manga er endelig klare. Silly Season er noe dritt, men det er i hvert fall hockey-VM for U20-gutta med Joachim Sommer Nielsen på plass. Det er da noe å henge fingra i denne uka også.

 

Fotballgutta

Vi begynner med det sporstlige apparat til fotballgutta. De har endelig fått inn en ny sportslig leder etter at Kjetil Rekdal sa takk for snusen i våres. Jørgen Ingebrigtsen har fått opprykk fra fysisk trener til sportslig leder. Han har jobba lenge i fotballen og kjenner rutinene. Dermed får Vålerenga tilbake en stilling som har vært savna i overgangsvinduene. At Lars Tjærnås kommer inn som ny speider er også svært betryggende. Tjærnås hadde samme stilling i Brann og har vært med og leda Vålerenga tilbake til eliteserien og cupgull i 1997, tatt Vålerenga til kvartfinalen i cupvinnercupen i 1998 og er en fagmann vi veit hva står for.

 

Det finnes ikke så mange større fagpersoner på dette feltet enn Tjærnås. Sist han var her var det John Alieu Carew som blei oppdaga på Lørenskog, signert midnatt på attenårsdagen sin, åtte timer før han skulle signere for undulatene. Siden har han holdt på med fotball. Ekspert på alle nivåer.

 

Ut forsvinner den offensive assistenttreneren Morten Tandberg. Mest sannsynlig ender han igjen opp som hovedtrener, slik han hadde stor suksess med i Bærum. Fysioterapaut og fysisk trener Eirik Bjærke og hans sparringspartner Jørgen Ingebrigtsen (sporslig leder). Det betyr at Ronny Deila for øyeblikket har igjen defensiv assistenttrener Amund Skiri, spillerutvikler Johannes Moesgaard, keepertrener Gjermund Østby og analysesjef Igor Aase på det sportslige planet. Her kommer det nok inn i hvert fall en fysisk trener og en fysioterapaut; men i og med at resten av trenerteamet nå får frigitt ressursene benytta til sporslig administrasjon og speiding; så er vi ikke så sikre på at det kommer inn en ny assistenttrener.

 

Det er også klart at Bjørge Fedje gir seg som materialforvalter for a-laget. Som materialforvalter for a-landslaget herrer får han brått langt mer fritid enn det han hadde i Vålerenga. Det er, sånn vi har forstått det, hovedgrunnen til at han gir seg. Forståelig for en familiemann. Juniorlagets matris Egil Larsen får dermed opprykk.

 

Spillerlogistikken har det ikke skjedd så mye på ennå, i positiv forstand for laget. I forsvaret så jaktes Robert Lundström av AIK og det synes vi egentlig er helt greit. Svensken har gitt oss mye fart og offensiv glede på høyrekanten; men han har ett år igjen av kontrakta og har sine klare svakheter defensivt. I tillegg veit vi at den beste høyrebacken i Norge, Amin Nouri er på vei hjem. Midtstopper Kristoffer Hay ser ut til å havne i Hødd. Begge har fortsatt kontrakt og dermed får vi noe penger for dem. Da er det kanskje bedre å selge dem nå, enn å ha i overkant mye backup på tippeligalaget neste sesong. Enar Jääger forventes å skrive under ett år til. Har vi rett i alt dette så har Vålerenga i tilfelle Jonatan Tollås Nation, Enar Jääger, Markus Nakkim, Ivan Näsberg, Amin Nouri, Christian Dahle Borchgrevink og Mathusan Sandrakumar i forsvarsrekka. Skulle det knipe kan også Simen Juklerød flyttes ned som back.

 

Midtbanen er det tynnere stilt med. Christian Grindheim og Herman Stengel har takka for seg; mens Ernest Agyiri skal være klar for ett år til på lån fra Manchester City. Klubben har også kontrakter med Magnus Lekven, Abdisalam Ibrahim og Felix Horn Myhre av spillere i indreløperrollen. I tierrollen er det først og fremst Samúel Kári Friðjónsson og Daniel Berntsen som skal kjempe om en plass. Førsterekka her er ikke nødvendigvis noe dårligere enn den vi spilte med i fjor, men backupen er noe mer usikker. Her var helt klart planen at Stengel skulle bli, men da han forsvant og Grindheim valgte toårskontrakt i Haugesund så trenger man ikke hete Einstein for å skjønne at det kommer inn en midtbanespiller i vinduet. Vålerenga bør dog ikke ha panikk. Agyiri var den beste i oppkjøringa til årets sesong. Friðjónsson var stor på høsten og Lekven spilte seg ikke helt bort i løpet av sesongen han heller. Berntsen fikk en god høst og Horn Myhre er ung og lovende. Ibrahim har vært god før, så med en fullverdig oppkjøring kan det hende at vi finner noen fotballkvaliteter i ham også. I fjor panikkhenta Deila både Muhamed Keita, Berntsen og Ibrahim og det koster bare unødvendige kroner. Her må klubben få tid til å finne den rette – og kanskje kommer ikke den signaturen før til sommeren.

 

I angrepet har Mohammed Abdellaoue lagt opp. For klubben er det på en måte et lettelsens sukk. Han var en dyr spiller å ha på skadelista og hele sesongen ville uansett gått fløyten. Fitim Azemi var en skygge da han kom; men med en god oppkjøring har Vålerenga et annet alternativ enn Henrik Kjelsrud Johansen på topp også. Thomas Elsebutangen er det tredje midtspissalternativet. Også han var en skygge av seg sjøl i fjor etter å ha brekki begge håndledda. Med Bård Finne, Simen Juklerød, Aron Dønnum og Chidera Ejuke på kantene ser dette bra ut. Så får man kanskje håpe at Daniel Fredheim Holm kommer seg ut av sykestua han også. Hva det blir til med Bilal Njie veit vi ikke. Han fikk et skamtilbud, men motsvaret hans var nok i høyeste laget. Porsspissen Tobias Lauritsen ser ut til å bli for dyr i forhold til kvaliteten. Vi mener at Niklas Castro bør være mer interessant å hente hjem etter tolv mål og åtte målgivende i OBOS-ligaen i fjor. Der har klubben også en ferdigforhandla pris å henta ham hjem for – det lå i forhandlingene da den unevnelige klubben fikk ham gratis.

 

På keeperplassen er Vålerenga godt forspent. Adam Larsen Kwarasey, Marcus Sandberg og Kristoffer Klaesson. Dog har vi en liten mistanke om at Sandberg raskt kan forsvinne. Han er neppe fornøyd med en ny benketilværelse. Så spørs det hva klubben gjør. Det er henta en ny juniorkeeper i landslagsklasse, som raskt kan tenkes å være den nye tredjekeeperen – for når sant skal sies. Da vi starta fjorårssesongen så var ikke reservekeeperen bedre enn slik Klaesson framsto på slutten av fjorårssesongen. Klubben har også hatt en policy om at Klaesson skal satses på. Vi tror derfor det ender med et salg av Sandberg, men sannsynligvis ikke før i sommervinduet. Nå er også laga for La Manga klare. Da får vi første indikasjon på hvor laget trenger forsterkninger. Holstein Kiel, Silkeborg og Seoul. Tyskland, Danmark og Sør-Korea. Det er digg å slippe norske lag.

 

Fotballjentene

På jentesida i klubben har det skjedd ganske mye. Det sportslige apparatet med Eli Landsem som sportssjef og Monica Knudsen som ny hovedtrener oser det kvalitet av. Med Egil Ødegård som administrativ rundt laget har klubben definitivt sikra seg den sterkeste ledelsen i toppserien. Laget mangler dog en assistenttrener etter at tidligere hovedtrener Kjell Gustad takka nei til den jobben. Caroline Knutsen er spillerutvikler.

 

Hvordan resten av trenerteamet blir seende ut vites foreløpig ikke; men at en assistenttrener og fysisk trener skal inn er klart. Den fysiske treneren burde helst vært på plass allerede etter vårt skjønn; men klubben har et samarbeid med Nordstrand Kiropraktorklinikk, så treningsprogram for fysisk trening i jula regner vi med er på stell.

 

Mer bekymringsverdig er spillerstallen. På keeperplassen har fjorårets reservekeeper Josefine Ervik kontrakt og i tillegg har klubben henta Guro Pettersen tilbake. Det betyr nok at Michelle Betos ikke får kontrakt. Betos var god i sesongstarten, men ryggproblemer førte til noen tabber, særlig i feltet i høstsesongen og totalt sett har hu delvis skyld i fem baklengs denne sesongen. Det er nok like greit at hu ikke får ny kontrakt; men vi stusser veldig over valget av Pettersen. Sist Pettersen var i klubben kom hu fra reservekeeperplassen i Stabæk. Hu var førstekeeperen som mista plassen til nettopp 2017-sesongens reservekeeper Ervik. Tilbake i Stabæk var hu så reservekeeper igjen og blei lånt ut til Fortuna Hjørring. Det lånet blei ikke fornya og i høst kom hu tilbake til toppserien og spilte én kamp for Arna-Bjørnar og blei vraka etter den ene kampen.

 

Det forstår vi veldig godt, for vi har sett på hva Pettersen gjorde i den kampen. Motstander var Grand Bodø og i første omgang kom de til tre avslutninger. To løse og en hard. Den ene er nok utagbar for alle andre enn en Betos i form, så det baklengsmålet lar vi gå under kategorien nøytral. Den andre avslutninga er et mislykka innlegg som går rett på henne og som hu holder i fast grep. Den tredje avslutninga er løs og ikke langt til sida i keeperhøyde, den burde hu tatt, men endte med å gå til pause med to baklengs på tre avslutninger. Hu fikk to tilbakespill og begge to endte med feilpasning og et innlegg rota hu ut over dødlinja til hjørnespark. Den eneste positive innvolveringa var en igangsetting der hu satte i gang en kontring med et utkast.

 

I andre omgang fikk hu to avslutninger på seg. Den ene rett på i keeperhøyde og enkel ball å plukke. Den andre var hard og nede i stolperota til høyre. Det var en god prestasjon da hu holdt den i fast grep. Vi registrerte åtte involveringer med pasninger med føttene i den andre omgangen. Tre negative involveringer, én positiv involvering og fire nøytrale. Hu fikk også en positiv involvering for et hardt innlegg som hu avverga en målsjanse på ved å snappe ballen på femmeteren. Men uansett: Fem positive involveringer og syv negative involveringer. Er det godt nok for et hardtsatsende Vålerenga? Det vi synes er mest skremmende med den kampen hu sto (Arna-Bjørnar mot Grand Bodø) er at det var med beina hu rota det mest til. Da hu var i Vålerenga var utspillene hennes store styrke.

 

Nå sto Ervik veldig godt i den ene kampen og den halve omgangen hu fikk etter Betos’ utvisning mot Avaldsnes og sånn sesongavslutninga blei for Betos burde kanskje Ervik kapra førstekeeperplassen i sesongavslutninga; men med jobb i Aalesund var hu for sjeldent på Vålerengas treninger til å kunne gjøre det. Vi oppfatter det dog som at Vålerenga har svekka seg på keeperplassen og før oppkjøringa starter er vi av den oppfatninga at det er Ervik som er Vålerengas førstekeeper i 2018. Det er ikke nødvendigvis negativt. Ervik er veldig god på sitt beste og vi har lurt på hvor god hu egentlig kan bli dersom hu får lov til å satse på fotballen og ikke jobbe ved siden av.

 

I forsvaret er det kun Ingrid Søndenå og Adriana Imeri som har kontrakt med laget. Teigen Allen forsvant ut i sommer, mens Arianna Romero røyk på en korsbåndsskade etter å ha vært den beste midtstopperen i Norge på våren, men fikk bare åtte kamper. At hu kun var involvert negativt i én baklengs på de kampa er et lite mirakel. Til sammenligning hadde Avaldsnes midtstopper Daiaine Santos tretten negative involveringer som førte til baklengsmål og Klepps landslagsspiller Maria Thorisdottir hele ni. Romero skal være spilleklar igjen hundre prosent i februar ifølge prognosene og vi er direkte bekymra for at signaturen for 2018 ikke er i boks allerede.

 

Theresa Nielsen blei kåra til årets forsvarsspiller i toppserien. Hu scora to mål, hadde ti målgivende pasninger og én andrepasning. Totalt sett var hu involvert i seksten mål som Vålerenga scora i fjor, ni av dem kom etter innlegg fra henne. Vi savner også denne signaturen. Jennie Nordin med fire mål, to målgivende og én andrepasning – positivt involvert i åtte mål, burde også være en signatur det er enkelt å gjøre for klubben. Nordin har vært her i to sesonger allerede. Ellen Wang og Tina Dalgård har heller ikke kontrakt neste sesong. Det kan altså raskt bli en totalt ny forsvarsfirer som skal spilles inn i 2018. Vi har sett det før, vi har rota bort sesonger på våren på grunn av akkurat dette før.

 

Midtbanen ser heller ikke spesielt lystig ut. Aivi Luik er tilbake i Melbourne. Stephanie Verdoia har vi foreløpig ikke sett noen ny klubb på, så er det fortsatt uklart hva som skjer med Camilla Kur Larsen og Gunnhildur Yrsa Jónsdóttir. Heller ikke Marthe Borchgrevink har lenger kontrakt og Frida Lyshoel har allerede gått til Røa. Per dags dato består midtbanen av femten år gamle Emilie Libakken Østerås (to innhopp i toppserien) og seksten år gamle Kine Fløtre (ingen innhopp i toppserien). Det kan gå mot en radikal utskifting av laget også her. Og da står vi der igjen; med en vårsesong der spillerne ikke kjenner hverandre – eller så kan Jónsdóttir og Kur bli signert og to tredeler av midtbanen som starta cupfinalen er inntakt.

 

Angrepet er det eneste som begynner å se bra ut. Elise Krieghoff scora syv mål i fjor og blei toppscorer sammen med Maren Hauge. Ingen av dem har kontrakt med klubben videre og vi antar at Krieghoff ikke er med. Synne Sofie Christiansen har gått til Røa og med det klubben har henta inn synes vi det er helt greit. Anne Lise Olsen og Celin Bizet Ildhusøy er de to som har kontrakt også for 2018.

 

Inn har Vålerenga henta en klassespiss i Isabell Herlovsen. Forrige sesong i Norge endte hu opp med tredve mål. Hvor mye hu scora for Jiangsu i Kina aner vi ikke, men det var sikkert en dullion. Med seg får hu også Marte Berget som putta ti mål på under 600 minutters spilletid i år og Marie Dølvik Markussen etter et mislykka utenlandsopphold i Wolfsburg. Her har laget allerede fylt opp med fem spillere og det er vel bare et spørsmål om Hauge skal spille ving også i år eller om hu skal trekkes tilbake på backplassen igjen vil vi tro. Angrepet er så langt på stell; men resten er vi altså bekymra for.

 

Kjølø til PSV

Mathias Kjøløs låneavtale med PSV blir gjort permanent. Det betyr at PSV Eindhoven benytter seg av opsjonen i avtalen og kjøper Kjølø fri fra Vålerenga. Hvor mye penger det er snakk om veit vi ikke, men sannsynligvis er det et brukbart beløp. Ikke som da Joshua King gikk gratis til Manchester United. Det gror uansett godt i Vålerengas yngres avdeling og vi er ikke nevneverdig nervøse for at det ikke skal komme et nytt talent som tar steget i klubben.

 

Det har nettopp vært uttak til landsdelssamlinger. For gutter født 2002 blei keeper Magnus Sjøeng og midtbanespillerne Trygve Aarstad og Fredrik Oppegård tatt ut. For jenter født 2002 blei Emilie Libakken Østerås tatt ut. Vålerenga fikk ikke med noen i 2003-kullet hverken på gutte- eller jentesida. Vi tar det som et tegn på at landslagsledelsen ikke følger med.

 

Hockey

Det blei en svart helg for Vålerenga hockey. Herrene tapte etter syv strake seiere og det etter en dårlig midtperiode og en keepertabbe i starten av tredjeperiode. Allikevel var det sterkt av gutta at de nesten klarte å hente inn igjen Spartas tremålsledelse. Rasmus Juell utligna til 1 – 1 i første periode, mens Thomas Olsen og Tobias Lindström scora Vålerengas mål i spill seks mot fire og seks mot fem på slutten av kampen.

Thomas Olsen prikka inn Vålerengas andre mål til liten nytte. Foto: Kenneth Myhre.

 

Vålerenga tapte dermed viktig terreng i kampen om å ta en medalje. Nå får laget kamppause fram til romjula; men vi forventer mye trening fram til da. Så er det to kamper mot Frisk Asker og etter at de er spilt er Vålerenga forhåpentligvis ordentlig med i kampen om å få hjemmefordel i kvartfinalene. Så får man se om det kommer tilbake noen flere spillere fra skade. Martin Laumann Ylven, Tallak Lyngset, Morten Ask, Andreas Stene og Marcus Ekberg er ute. Det samme er reservekeeper Jørgen Moflag.

 

Også jentene fikk ei tung helg. Lørdag tapte de 0 – 2 i Jordal Ungdomshall for Stavanger etter å ha slippi inn begge måla i midtperioden. Det første ga de fra seg, det andre var en god prestasjon av Stavanger. Søndag tok jentene ledelsen 1 – 0 i første periode etter et mål av Thea Ramsrud Johansen. Dessverre snudde Stavanger kampen i tredje periode.

 

Vålerenga har dog fått en litt større stall og i helga var Anne Margrethe Aasen tilbake for klubben. Dermed hadde de tre fulle løperrekker og tre backpar mot Stavanger. Aasen fikk med seg målgivende pasning søndag.

Anne Margrethe Aasen er tilbake i Vålerenga. Foto: Kenneth Myhre.

 

VM

Joachim Sommer Nielsen fikk med seg to målgivende pasninger da Norges U20-gutter vant 4 – 1 over Litauen i VM på lørdag. Søndag var det kamp mot Italia og da vant Norge hele 4 – 0. Norge topper dermed gruppa foran Polen og Slovenia, men alle har seks poeng. Norge møter Ukraina i morgen, før de onsdag skal ut mot Slovenia. Siste kamp spilles fredag mot Polen. Gutta rykka ned fra divisjon 1 A til divisjon 1 B i fjor og har favorittstempelet før turneringa. Foreløpig har de da også innfridd.