Dølvik og Berget

06.12.2017 av under Gjetord | Ingen kommentarer

Vålerenga har de to siste dagene begynt å signere spillere og det er damelaget som har klart å få signaturene på plass. Det er to norske angrepsspillere som er på vei. Marie Dølvik Markussen fra Wolfsburg og Marte Berget fra undulatene ved stasjonsbygda. Dølvik er nok en erstatter for Synne Sofie Christiansen, mens Berget sannsynligvis skal erstatte Elise Krieghoff.

 

Dølvik

Silly Season er i gang og i går kom det endelig en spiller til Vålerenga og ikke fra Vålerenga. Det er den tyve år gamle spissen Marie Dølvik Markussen som nå har signert en avtale ut 2019-sesongen. At det er på en toårsavtale tyder på en ny æra i Vålerenga. Skal det endelig bli slutt på at to tredeler av damelaget byttes ut fra en sesong til den neste? Det virker egentlig for godt til å være sant.

Dølvik har det siste året vært i VfL Wolfsburg. Wolfsburg har hatt det med å hente store norske talenter, vrake dem og så sende dem i retur etter ett år i utlendighet. Først var det Synne Jensen fra Kolbotn til Wolfsburg. Etter et mislykka opphold dumpa de henne i Stabæk og henta Marie Dølvik i stedet. Også hu har hatt et mislykka opphold i Tyskland. Dermed sendes hu i retur til Norge og så prøver de med Kristine Minde i stedet.

 

Dølvik kommer fra Tromsø der hu spilte på guttelaget til Stakkevollan og debuterte på J15-landslaget som ett år yngre enn sine lagvenninner i 2011. Det blei tre mål på fire kamper som 14-åring, men etter to mål på to kamper som 15-åring blei hu flytta opp på J16-landslaget og scora seks mål på seks kamper der. Året etter starta hu på J17-landslaget; men etter fire målløse kamper blei hu flytta ned på J16-landslaget igjen og scora seks mål på åtte kamper.

 

Som søttenåring, før 2014-sesongen, reiste hu til Stabæk og fikk ti toppseriekamper og tre mål det første året. Seriesølv. Det blei også ett mål på to cupkamper og tre mål på ni J19-landskamper. I tillegg til to mål i cupfinalen for J19. Og på slutten av sesongen kom det aller beste. Debut i Champions League mot Wolfsburg i 16-delsfinale på Nadderud da hu fikk de siste ti minuttene og i returoppgjøret i Tyskland spilte hu hele kampen. En meget bra debutsesong for en søttenåring; men så skulle landslagsledelsen komme å ødelegge.

 

I mars året etter blei det helt ut av det blå tre a-landskamper i Algarve Cup på Dølvik. Vi skjønner ikke helt hva landslagsledelsen tenkte på. Ti toppseriekamper var alt hu hadde å skilte med fra før av. Hu var ikke fast i startoppstillinga til Stabæk, men altså plutselig god nok for landslaget. Det spiller ingen rolle at det var tulleturneringa Algarve Cup. Etter denne flotte debutsesongen blei andreåret en fiasko. Riktignok fikk hu femten kamper i toppserien og hu scora to mål, samt ett mål på to kamper i cupen. Men det blei skarve ett mål på elleve J19-kamper. En kraftig nedtur som ligner ganske mye på det Martin Ødegård opplevde etter sin landslagsdebut så alt for tidlig og et salg til en av verdens største klubber.

 

I 2016 kom hu litt tilbake; men fortsatt kun femten kamper i toppserien og bare fem mål, hvilket i utgangspunktet betyr at hu ikke hadde utvikla seg stort siden debutsesongen. Ytterligere to mål på tre cupkamper og en målløs debut på U23-landslaget. Målløs gikk hu også av banen i den ene J19-kampen hu fikk. Og da kom egentlig sjokket. Hu blei henta av VfL Wolfsburg for en profftilværelse i klubben til landslagsspiller til Caroline Graham Hansen.

 

Vi stilte oss undrende til det da nyheten kom i fjor. Det gjør vi fortsatt. Var det sånn at VfL Wolfsburg henta en spiller fordi de hadde sett henne i hundre minutter i Champions League for to år sida? Det kan virke sånn og det blei et realt mislykka opphold for Dølvik. Hu fikk vel kun to kamper for Wolfsburg a-lag. Andre omgang i første treningskamp i 2. februar mot SC Huelva og den siste halvtimen to dager seinere i treningskampen mot Arsenal. Siden har hu vært ute av laget. I Frauen Bundesliga har det blitt én opptreden på benken og hu står også kun med én kamp for Wolfsburgs reservelag.

 

Det finnes nok av spillere som har reist ut og mislyktes for så å komme hjem igjen. Dølvik er langt fra den første og det er vel greit å slå fast at hu reiste ut for tidlig; men hu fyller bare enogtyve i februar og har størstedelen av fotballkarrieren igjen foran seg. Signalet Vålerenga har gitt ved å tilby henne en toårskontrakt er også veldig bra, for det er slettes ingen garanti for at hu vil lykkes sporenstreks.

 

Det så vi med spilleren som VfL Wolfsburg bytta ut til fordel for Dølvik i fjor. Synne Jensen bøtta inn mål for Kolbotn og var angrepet deres nær sagt aleine, som da hu egenhendig rævpulte Vålerenga på Sofiemyr Stadion i september 2013. I VfL Wolfsburg blei hu ødelagt og da hu kom tilbake til Norge (Stabæk) før årets sesong etter halvannet år i Tyskland, var hu bare en skygge av sin gamle storhet. Det blei med ett mål i vårsesongen og ytterligere tre mål i høstsesongen for Jensen.

 

Derfor er det så viktig at klubben tenker langsiktig og denne gang signerer en spiller på en toårsavtale. Da kan skuldrene senkes for det finnes ingen garanti for at en spiller vil slå til direkte – særlig ikke etter et år uten kamper. Vi er positive til denne signeringa for Vålerenga, men vi forventer ikke en spiss som bøtter inn et tosifra antall mål den første sesongen.

 

Berget

Marte Berget er tilbake i Vålerenga etter tre sesonger for undulatene fra togstasjonen. Berget var i Vålerenga i 2013- og 2014-sesongene. Etter fire mål i toppserien og fire mål i cupen den første sesongen, scora hu ti i toppserien og tre i cupen den andre. Dermed dro hu til undulatene; men fikk lite spilletid de to første sesongene og kun tre mål per sesong da. I fjor var det igjen spilletid og hu tangerte rekorden sin fra 2014-sesongen i Vålerenga med ti mål i serien. I tillegg scora hu to i cupen.

Berget la egentlig opp før fjorårssesongen, men signerte en ny kontrakt i mars og fikk en opptur i karrieren igjen. Et arbeidsjern på topp som skaper mye trøbbel for motstandernes forsvar. En sterk og rask spiller som også har fått Champions League-erfaring. I følge dagbladet er Marte og lillebror Jo Inge var det første søskenparet av motsatt kjønn som har spilt i Champions League samme sesong.

 

Berget fyller tredve neste sesong og sånn sett er det greit at hu kun har fått en ettårskontrakt. Nøyaktig halve fjorårssesongen gikk før Berget fikk sin første kamp fra start mot Sandviken 1. juli. Da hadde hu 147 minutter fordelt på ti av elleve mulige innhopp. På høstsesongen fikk hu starte seks kamper og med kun 599 spilleminutter i år har hu altså scora ti mål. Det er under én time per mål. Til sammenligning starta årets toppscorer Guro Reiten samtlige kamper og med fem bytter på slutten av kampa var det kun 49 minutter av de 1980 mulige spilleminuttene hu ikke var på banen. Med atten mål gir det et snitt på 107 minutter per mål. Berget er altså langt mer effektiv enn Reiten.

 

I fjor blei Maren Hauge og Elise Krieghoff delt toppscorer med syv mål hver. Det vil være en skuffelse hvis ikke Berget putter femten mål neste sesong basert på hva hu leverte i høst. Kanskje sitter Vålerenga også igjen med toppscoreren i 2018 for Berget får nok mer enn tregangeren spilletid i Vålerenga av det hu fikk hos undultene.

 

Stavanger

Vålerengas iskrigere kjempa seg til tre poeng i Stavanger i går og det var overtallsspillet som avgjorde kampen. Vålerenga tok ledelsen i første periode. Thomas Olsen så ei skøyte, sikta på den, traff og pucken glei inn bak en helt satt ut keeper Henrik Holm. Det var Vålerengas første overtall for dagen og det tok bare tretten sekunder. Også Stavanger fikk et overtallsspill, men Vålerenga rei det av.

 

I midtperioden utligna først Stavanger, da Steffen Søberg mista balansen et lite øyeblikk og blei for sein i sideforskyvinga; men Vålerenga fikk overtallsspill rett etterpå. Det tok seksten sekunder. Filip Gunnarsson fant Rasmus Ahlholm som fra død vinkel satte pucken inn bak en noe forfjamsa Holm. Like etterpå ba Tobias Lindström dommeren om å telle stavangerspillere. Dommeren telte og kom til seks og Vålerenga fikk et nytt overtall. Da tok det førtifem sekunder. Gunnarsson fant igjen Ahlholm, som denne gangen valgte å servere Lindström som prikka inn pucken igjen.

 

Midtveis i tredje periode begynte dommerne å tulle. Først fikk Vålerenga minutter for å være for mange spillere på isen. Den rei de av, men bare seks sekunder seinere kom en billig interference. De rei av den også. Så kom en meget kontroversiell sistuasjon med to minutter og fire sekunder igjen å spille. Først fikk Vålerenga en tominutter for å være for mange på isen. Problemet er bare at tv-bildene viser at Filip Gunnarsson er inne i spillerboksen i det Magnus Fischer stoppa pucken med skøyta. Stavanger fikk sjansen til å spille seks mot fire og da Axel Eidstedt fikk en noe billig utvisning for hekting med ett minutt og atten sekunder igjen blei det hett. I spill seks mot tre brukte Stavanger 44 sekunder på å score. Dermed var det kamp igjen med 34 sekunder igjen å spille; men Vålerenga rei av de siste sekundene i spill fire mot seks. Dermed tok gutta nok en gang med seg tre poeng hjem til Oslo.

 

Dermed var det syv poeng opp til fjerdeplassen og Lillehammer for en stakket stund; mens det er åtte poeng ned til sjetteplassen og Stavanger. Laga foran oss spilte igjen i kveld og Sparta avga ett poeng mot Manglerud Star og dermed er det fjorten poeng opp til sølvet – elleve dersom Vålerenga vinner hengekampen. Lillehammer slo Frisk Asker og dermed er det ti poeng opp til Lillehammer på bronseplass, mens Frisk Asker ligger ni poeng foran på en fjerdeplass. Med seier i hengekampen er det henholdvis syv og seks poeng opp dit.

 

Sånn som Vålerenga framstår for tida er det helt klart lov til å se oppover tabellen. Laget har seks strake seiere, og ni seiere på de siste ti kampa. Vålerenga har tatt 26 poeng de siste ti kampa. Frisk har tatt tolv poeng på de siste ti kampa. Lillehammer har tatt elleve poeng på de siste ti kampa, mens Sparta har tatt nitten poeng på de siste ti kampa. Fortsetter det sånn er Vålerenga raskt oppe og lukter på sølvet når serien avsluttes.

 

Vålerengas beste
    Steffen Søberg  
   Tobias Lindström  
  Rasmus Ahlholm  

 

Gjøvik

Vålerenga Hockey trenger penger og nok en gang flyttes en hjemmekamp mot Storhamar til fjellhallen i Gjøvik. Lørdag 13. januar er datoen du må holde av. Det kan bli nok en ny fest og forhåpentligvis kommer Klanen opp med et nytt opplegg, kanskje blir det tog igjen. Fjellhallen må fylles.

 

Før det er det hverdagen som skal gå i Furuset Forum. Xxx kommer på torsdag og skal slaktes. På søndag kommer Sparta. Da forsøker Klanen et opplegg med hockeyvorspiel på Øst og gratis buss fra Øst til forum etterpå. Hyggelige supporterpriser på både mat og drikke. Et fint tiltak.

 

Årets arrangør

Vi måtte le da vi så kåringa av årets arrangør. Vålerenga Fotball Elite der altså. Det kåres ut i fra følgende kriterier som kampdelegaten gir en poengscore på.

  • Forberedelser inn mot kampdag
  • Stadionlogistikk og baneforhold
  • Teknisk gjennomføring
  • Sikkerhet
  • Forhold for media.

 

Årsaken til at vi ler er følgende:

  • På årets tre første hjemmekamper var det køer på over en halvtime for å slippe inn på inngang seks der nesten alle mennesker i supportersvingen blei slusa inn gjennom.
  • Etter hver kamp på både Ullevaal Stadion og Intility Arena har Vålerenga fått kritikk av supporterne for lange køer i kiosken og at folk ikke rekker starten av andre omgang. Det er rett og slett dårlig logistikk og heller ikke Vipps-betaling hjelper, da det er akkurat samme køen som de som betaler rett i kassa må stå i.
  • 15. oktober spyla Vålerenga ned gjestende supportere fra Aalesund da banen skulle vannes i pausa. Mange måtte dra i pausa da det rett og slett blei for kalt etter å ha blitt vanna.

 

Vi kan ikke skjønne annet enn at kampdelegaten har gitt blaffen i disse tingene. Vi konkluderer med følgende:

  • Vålerenga hadde de beste forholdene for media på både Ullevaal Stadion og Intility Arena.
  • Supporterne som oppførte seg fint og blussa ikke ulovlig.
  • Vålerenga var best på mat- og drikkeserveringa til kampdelegaten.

 

Lauritsen

Vålerenga har levert to bud på porsspissen Tobias Lauritsen. Det første blei blankt avvist av Pors. Da det andre budet kom, så kom Pors med et motforslag. Det var ikke interessant for Vålerenga som har gitt beskjed om at de ikke kommer til å imøtekomme Pors’ forslag.